Nyheter

VÅPENHVILE: Antall sivile som er drept eller skadd i krigen i Jemen er halvert siden våpenhvilen begynte. Bildet er fra 2019 der krigere fra en milits kjent som sikkerhetsbeltet trener på en base i Jemens Dahle-provinsen i 2019.

Våpenhvilen i Jemen gir sivilbefolkningen håp om fredeligere framtid

Antall sivile som er drept eller skadd i krigen i Jemen, er halvert siden starten av våpenhvilen i vår. – Folket har fått et fredshåp, mener Flyktninghjelpen.

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I måneden før våpenhvilen ble inngått 2. april ble 213 sivile skadd eller drept i krigen i Jemen. I måneden som fulgte er dette redusert til 95 personer, ifølge tall fra Civilian Impact Monitoring Project.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Les også: Dette skjedde i Ukraina i natt

– Tallene er et klart bevis på hva som kan oppnås gjennom en våpenhvile. I løpet av den siste måneden er mange jemenitter skånet fra å miste familiemedlemmer til en meningsløs krig. Av hensyn til det jemenittiske folket og deres fremtid håper vi partene i konflikten vil forlenge den livreddende våpenhvilen, sier Erin Hutchinson, Flyktninghjelpens landsdirektør i Jemen, i en pressemelding.

Våpenhvile

Opp gjennom årene har det vært en rekke forsøk på å få i stand våpenhviler, men uten særlig hell. 2. april ble det inngått en to måneders våpenhvile etter enighet mellom partene i konflikten. Våpenhvilen er den første landsomfattende våpenhvilen som er inngått siden 2016 i Jemen.

Våpenhvilen har gitt befolkningen et etterlengtet pusterom – og håp om en mer varig løsning.

Tallene viser en betydelig reduksjon i antallet sivile ofre for luftangrep, granater og skuddvekslinger.

– Mennesker i Jemen har fått mange år av sine liv ødelagt av denne krigen. Våpenhvilen skaper håp om fred over hele landet. Vi oppfordrer de stridende partene til å holde seg til sine forpliktelser og arbeide for å finne en langvarig fredelig løsning på denne konflikten, som allerede har drept og lemlestet tusenvis av mennesker og fratatt millioner et levebrød, sier Hutchinson.

Landminer

Mens det har vært en klar reduksjon i volden siden våpenhvilen ble inngått, er antallet sivile tap som skyldes landminer fremdeles høyt.

– At et høyt antall mennesker fortsatt blir skadd og drept av landminer, viser det kritiske behovet for en langvarig fred, slik at minene kan fjernes og flere liv reddes, legger Hutchinson til.

Dødstallene i konflikten er usikre, men FN har anslått at krigen kan ha kostet over 230.000 mennesker livet. Mange av dødsfallene skyldes sult og andre indirekte årsaker.

23,4 millioner mennesker i Jemen har behov for nødhjelp.

Langvarig konflikt

De grunnleggende årsakene til den langvarige konflikten i Jemen handler om ulike former for politisk og økonomisk misnøye hos befolkningen. Disse kom til uttrykk under den arabiske våren i 2011. Det handler om fattigdom, arbeidsledighet, vannmangel og korrupsjon, og om mangel på demokrati og politisk representasjon, forklarer FN i sin landrapport.

Allerede før krigen eskalerte i 2014, var Jemen det fattigste landet i den arabiske verden. Vannmangel var et av landets største problemer.

I 2015 levde halvparten av befolkningen på mindre enn to dollar om dagen, uten tilgang på rent vann og gode sanitærforhold. Krigen har dramatisk forverret situasjonen og skapt en sultkatastrofe og utbrudd av sykdommen kolera.

Les også: Erdogan: – Skandinavia er som gjestehus for terrororganisasjoner

Konflikten er først og fremst mellom myndighetene i Jemen og opprørere fra Houthi-bevegelsen. Houthiene representerer den sjiamuslimske befolkningen nord i Jemen, og støttes av Iran. En Saudi-Arabia-ledet militærkoalisjon har deltatt på myndighetenes side siden 2015, da konflikten eskalerte til en brutal borgerkrig. Med støtte fra vestlige land som Storbritannia og USA har koalisjonen gjennomført over 24.000 flyangrep og bombet store deler av Jemens infrastruktur i grus.

Emiratene har også hatt soldater på bakken og støtter separatister som har erklært selvstyre i sør.

Krigen har ført til det FN betegner som den verste humanitære krisen i vår tid.

Bruk av barnesoldater

FN har også i mange år advart mot bruken av barnesoldater i konflikten. FN har fastslått at det er nærmere 3.500 barnesoldater i opprørernes rekker og har også identifisert over 10.000 barn som er drept eller såret siden 2015.

Tidligere i vår undertegnet Houthiene en avtale med FN om at alle barnesoldater skulle avvæpnes innen et halvt år.

Gjennom handlingsplanen lovte de også å få en slutt på angrep mot skoler og sykehus og andre grove overgrep mot sivilbefolkningen.

Powered by Labrador CMS