Jerusalems biskop til Forsvarets forum: Palestina tømmes for kristne

– Det er et øyeblikk jeg aldri vil glemme, sier biskop emeritus Munib Younan.

Den tidligere presidenten for Det lutherske verdensforbundet, og leder for 74 millioner luthersk kristne, sitter sammen med Forsvarets forum ikke langt fra Gamlebyen i Jerusalem.

Da pave Frans omfavnet biskopen av Jordan og Det hellige land, var det et følelsesladet øyeblikk for dem begge. To religiøse giganter som hele sitt liv har kjempet for de fattige og undertryktes sak.

Den ene en fotballinteressert argentiner som ble pave for den katolske kirken. Den andre en palestinsk flyktning som ble overhode for verdens luthersk kristne.

Dypt bekymret

– Vi var høyt oppe og optimistiske i 2016, men forholdene for kristne palestinere og muslimer i Det hellige er like ille i dag, kanskje verre. Jeg er dypt bekymret for utviklingen for muslimske palestinere, men også for oss kristne palestinere.

– For ikke så lenge siden var tolv prosent av befolkningen i Jerusalem og på Vestbredden kristne palestinere. I dag er det kun en prosent tilbake, av dem som bekjenner seg til vår kirke og som bor her. De som har anledning, forlater Det hellige land, de flytter i hovedsak til USA, Canada og Australia, forteller biskopen.

Vi har møtt Munib Younan ved flere anledninger tidligere, og 72-åringen fremstår med sitt milde vesen som en kirkens mann som respekteres av religiøse ledere fra ulike trosretninger. Hans engasjement i det interreligiøse fredsarbeidet i Midtøsten er fortsatt like stort som da han var pave Frans' likemann som religiøst overhode.

Kronikk

Israelsk kaos fortsetter: Et demokrati på ville veier

Med årene er biskop emeritus Munib Younan blitt en knallhard politisk forkjemper for menneskerettigheter, og en sterk kritiker av Israels behandling av palestinerne.

På mange måter er biskop Younan, som andre liberale samfunnsengasjerte mennesker i Det hellige land, begynt å vakle i troen på at det noen gang kan komme til en fredelig løsning på konflikten mellom israelere og palestinere.

Forhåpningene svinner i takt med et israelsk samfunn som i flere tiår har gått gradvis til høyre, og som nå får en regjering hvor noen statsråder kommer fra ortodokse sionistbevegelser med fascistiske trekk, og som er drevet av hat mot palestinere og annerledestenkende ikke-jøder.

– Det er svært urovekkende, sier Younan.

Med tanke på urolighetene på Vestbredden og den israelske hærens drap på det som hevdes å være palestinske terrorister.

Norge har et ansvar

– Ser biskopen for seg at det igjen bryter ut et alvorlig palestinsk opprør, en tredjeintifada?

– Hør her, du vet godt at jeg er imot all form for vold, men det som nå skjer på den israelsk okkuperte Vestbredden har et bakteppe vestlige land, USA, EU og Norge må forsøke å gjøre noe med. Vi må snakke sammen. I så måte hviler det et stort ansvar også på dere, sier biskopen, og setter seg lengre fram i stolen.

Nyheter

Tror fremdeles på en to-statsløsning i Midtøsten

Det er noe oppgitt og fortvilet over det han nå gir en beskrivelse av virkeligheten han til stadighet gjentar, men ofte for døve ører, slik han ser det. Som en varm tilhenger av Oslo-prosessen og som takknemlig for det vekslende norske regjeringer har gitt av penger og politisk støtte til fredsarbeid, er han i dag kritisk til at Støre-regjeringen ikke er mer aktiv, sammen med EU-landene, for å få til en dialog med Israel i forsøk på å hindre en videre eskalering av volden på Vestbredden.

– Hvor er Norge, hvor er Europa?, spør biskop Munib retorisk, og fortsetter:

– Jeg tror ingen kan forestille seg hva mangelen på håp, ingen fremtid eller mulighet for fred og normalitet i sikte, gjør med unge mennesker. Dette er normale ungdommer, likesom de norske, alle med en drøm om å få leve i verdighet og med muligheter til utdannelse og arbeid. Depresjon og frustrasjon som palestinske ungdommene gjennomlever, gjør alt så forferdelig vanskelig. Mange av de tragiske hendelsene som finner sted på Vestbredden må sees i lys av det jeg jeg nå forteller deg.

– Vold er ingen løsning, men denne utføres ofte av enkeltpersoner som det koker over for. Det står ingen politiske fraksjoner bak. Men vit at palestinere på Vestbredden og i Gaza ikke har noen bevegelsesfrihet. Det sørger okkupasjonsmakten for. Palestinere kan ikke besøke venner og familie i andre byer på Vestbredden uten tillatelse fra IDF, den israelske militærmakten.

Ekstremister på begge sider

– Vær snill og forstå at folk drives til vanvidd ved å leve under slike tragiske forhold, sier Munib Younan og bønnfaller det internasjonale samfunnet om å gå i dialog med Israel og Den palestinske selvstyremyndigheten, PA.

Han understreker at det er ekstremister på begge sider, men som Guds tjener og palestiner er han dypt opprørt over at de israelske bosetterne tillates å trakassere, provosere og gå til angrep på sivile palestinere. Og at de attpåtil blir beskyttet av den israelske hæren mens de begår det han mener er alvorlige forbrytelser.

– Jeg oppfordrer også palestinske politiske ledere til å gjøre det de kan for å stoppe palestinske ekstremister, sier biskopen.

– En julefeiring under okkupasjon er kristne palestinere blitt vant til. En kirkens mann som deg biskop Munib, en geistlig i Det hellig land, er det naturlig å søke til Guds hus i disse dager?

– Ja, min kone og jeg vil tilbringe julehøytiden sammen med familien, barn og barnebarn.

– Da blir det god mat, gode samtaler og gaver til barna. Men før det det skjer drar vi alle til Christmas Church i Betlehem og deltar i Gudstjenesten der. Det er nå gitt tillatelse for å kunne besøke Jesu fødeby under den kristne høytiden. Det ser vi alle fram til.

– Når vi på kvelden er tilbake i Jerusalem vil ett av mine barnebarn lese høyt fra Lukas 2. kapittel, «Og det skjedde i de dager», slik jeg vet at det også gjøres i mange norske hjem på på julaften, sier Munib Younan.

– Og om jeg kunne være så uærbødig å spørre om hva biskopen ønsker seg til jul?

– Jeg tror på en rettferdig Gud som hører de undertryktes rop om hjelp, derfor ønsker jeg meg rettferdighet for alle mennesker i Det hellige land. Og at det skjer i min levetid.