Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter revolusjonen i 1979, da ayatolla Khomeini kom til makten, vendte Iran ryggen til både USA og Sovjetunionen. «Verken øst eller vest» var slagordet, som fortsatt henger over døra til det iranske utenriksdepartementet.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Russlands invasjon av Ukraina har imidlertid avdekket hvor tette bånd dagens iranske ledelse har knyttet til Kreml etter at tidligere president Donald Trump trakk USA fra den internasjonale atomavtalen med landet.
Revolusjonsgarden i Iran er nå utstyrt med russiske kampfly og rakettsystemer, og Ebrahim Raisis første utenlandstur som president gikk til Moskva og president Vladimir Putin.
MØTE: Russlands president Vladimir Putin (t.v.) og Irans president Ebrahim Raisi (t.h) møttes i Moskva i januar.Foto: Pavel Bednyakov.
Sympati blant befolkningen
Russlands angrep på nabolandet har imidlertid ført til politisk splittelse i Iran, der mange har stor sympati for Ukraina og ser likhetstrekk mellom den såkalte oransje-revolusjonen der i 2004 og den grønne revolusjonen etter det omstridte valget i Iran i 2009.
Mange iranere ser også på støtten til Russland som et svik mot myndighetenes ellers ofte uttalte politikk om å stå opp mot verdens stormakter.
– Vi må hjelpe Ukrainas undertrykte folk, på samme måte som vi støtter Palestinas og Jemens folk, ganske enkelt fordi de er under angrep av mektige, sier tobarnsmoren Zohreh Ahmadi i Teheran.
– Kvinner og barn i Ukraina blir nå drept, sier hun.
Press TV, som er den engelskspråklige tjenesten til Irans statlige kringkaster og som omtaler seg selv som en stemme for de stemmeløse, viderebringer imidlertid Moskvas syn på krigen og omtaler det som «en spesialoperasjon» og ikke en invasjon.
Opplysninger om drap på sivile, som blant annet er avdekket i Kyiv-forstaden Butsja, blir videreformidlet med merkelappen «falske nyheter» eller «provokasjoner».
En av grunnene til den iranske regjeringens kjølige forhold til Ukraina, er trolig Revolusjonsgardens nedskytning av et ukrainsk passasjerfly med 176 mennesker om bord ved en feil i 2020.
Teheran nektet i det lengste for å ha skutt ned flyet, men måtte til slutt medgi at det ble gjort ved en feil, fem dager etter at Revolusjonsgardens leder, general Qasem Soleimani, ble drept i et amerikansk droneangrep i Bagdad.
Ukraina rettet krass kritikk mot Iran etter nedskytingen, og president Volodymyr Zelenskyj har i årene siden krevd at de skyldige blir stilt til ansvar og krevd erstatning.
– Ukraina oppførte seg dårlig mot oss og har misbrukt nedskytningen for å vise støtte til USA, sa den innflytelsesrike imamen Kazem Sedighi nylig.
– Kriger krever uskyldige mennesker liv i Jemen og Syria, men det er nå omfattende propaganda om Ukraina, og det er rasisme, la han til.
NYE VENNER: Russlands utenriksminister Sergej Lavrov (t.h) og Irans utenriksminister Hossein Amirabdollahian etter en pressekonferanse i Moskva 15. mars i år.Foto: AP/NTB.
Gir USA skylden
Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, har gitt USA skylden for krigen i Ukraina, men han har rett nok også understreket at han generelt er motstander av «krig og ødeleggelse».
I likhet med Putin har Khamenei også hevdet at det i realiteten er USA som står bak de ulike «fargerevolusjonene» i verden, ikke vanlige folk som krever demokrati.
Khamenei har trolig også den såkalt grønne revolusjonen etter det omstridte presidentvalget i Iran i 2009 i tankene. Iranske sikkerhetsstyrker slo da hardt ned på demonstranter som utfordret prestestyret i landet.
Andre og mer reformvennlige iranske ledere, som tidligere viseutenriksminister Mohsen Aminzadeh, mener landets holdning til krigen i Ukraina og tette bånd til Kreml, er svært skadelig.
– Dette er muligens den verste og mest passive diplomatiske holdningen Iran har inntatt siden 1979, sier Aminzadeh, som ble pågrepet og dømt til seks års fengsel etter protestene i 2009.
Under en uformell meningsmåling AP har foretatt blant iranere på gata i Teheran, sa 12 av de 17 som ønsket å svare, at de støtter Ukraina, mens tre sa at de støtter Irans offisielle syn og to sa at de støtter Russland.
– Jeg støtter Ukraina, sier den 26 år gamle dataprogrammereren Sajjad, som i likhet med de øvrige bare vil la seg identifisere med fornavn av frykt for represalier fra regimet.
– Russerne dreper uskyldige mennesker uten grunn. Hvorfor skal vi forholde oss tause til dette, sier han.
En tidligere kaptein i det iranske forsvaret, Mehrdad, kaller Russlands begrunnelse for invasjonen for «tåpelig» og sammenligner det med Saddam Husseins begrunnelse da Irak gikk til krig mot Iran på 1980-tallet.
– De har stjålet Saddams begrunnelse, som var en mulig trussel fra et revolusjonært Iran og støtte til en etnisk gruppe. Med en slik unnskyldning kan alle land angripes, også Russland, sier 75-åringen.
64 år gamle Ali Nemati mener derimot at Putin er modig som står opp mot Nato.
– Iran bør støtte Russland siden de er alene om å kjempe mot imperialisme, sier den pensjonerte læreren.
Historien tilsier imidlertid ikke noe varmt forhold mellom Iran og Russland.
Russerne utkjempet flere kriger mot det daværende Persia og erobret også områder.
Under andre verdenskrig invaderte Russland sammen med britene Iran for å sikre oljeforsyninger og handelsruter i krigen mot Nazi-Tyskland. Etter krigen nektet russerne å forlate landet, noe som utløste den første store krisen i det da nyopprettede FN.
Minnet om dette står fortsatt sterkt hos mange iranere, og da russerne fikk benytte en iransk flybase under krigen i Syria, førte det til protester.
I dag føler Iran seg trolig mer som en brikke enn deltaker i det internasjonale spillet, etter at Russland nylig slo på bremsen i sluttspurten av forhandlingene om en ny internasjonal atomavtale. Den håper iranerne skal innebære slutten på de vestlige sanksjonene som er innført mot dem.
Både vestlige land og Iran opplyste tidligere i år at en revidert avtale med tilslutning fra USA var rett rundt hjørnet, men dette var før krigen i Ukraina. Russland, som er en av partene i avtalen, krevde i siste liten at sanksjonene som er innført mot dem, ikke måtte ramme Moskvas samarbeid med Teheran, noe de øvrige landene ikke ville gå med på.
– Putin gjorde en strategisk feil ved å sende styrker til Ukraina. Nå drukner han i en ukrainsk hengemyr, men det kan ikke være begrunnelse nok til å holde atomavtalen som gissel, skrev den konservative iranske avisen Jomhouri Eslami nylig på lederplass.
Taxisjåføren Abbas Najafi i Teheran mener Iran bør holde seg langt unna krigen i Ukraina.
– Dette er ikke vår krig. Det er ikke vårt problem. Vi er under amerikanske sanksjoner og bør unngå mer hodepine, sier han.
