Sjef for Forsvarets ABC-skole: – Vi ser jo at øvelsen har blitt veldig relevant

Tirsdag holdt totalforsvaret, fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen, CBRNE-øvelse ved gamle Trandum leir på Gardermoen. CBRNE er står for kjemiske, biologiske, radiologiske, kjernefysiske våpen og eksplosive kjemikalier.

Under øvelsen ble det simulert at hundre passasjerer ble akutt syke under turen med SAS-flyet SK 908 fra New York til Oslo.

– Øvelsen er ikke basert på Ukraina, og det er ikke sånn at vi øver spesielt på grunn av Ukraina. Den har vært planlagt et års tid, men vi ser jo at den har blitt veldig relevant, sier oberstløytnant Espen Jargren, sjef for Forsvarets ABC- skole (ABC står for atom-, biologiske og kjemiske våpen).

– Samspillet mellom sivile og militære ressurser er uansett viktig for Norges mulighet til å håndtere store hendelser, legger han til.

Under øvelsen deltok den franske CBRNE-bataljonen. Jargren forteller at den franske CBRNE-bataljonen som var med på øvelsen, står i beredskap som Natos strategiske CBRNE-ressurs. Den er primært innrettet mot å støtte medlemsnasjoner i krise, i situasjoner hvor det ikke nødvendigvis er Forsvaret som bestemmer, sier han.

– Denne beredskapen går på omgang mellom de store nasjonene i Europa, støttet med enkeltbidrag fra de mindre nasjonene, legger han til.

– Bedret samarbeid

Jargren forteller det har sine utfordringer å lede en slik operasjon.

– Fordi vi har våre ulike måter måte å lede på og ulike kulturer, nasjonalt og internasjonalt. Den som nok har den vanskeligste rollen her i dag er innsatslederen fra politiet. Hans oppgave er å lede og samordne innsatsen fra en mengde ulike aktører og ressurser, i en situasjon han antakelig har veldig lite erfaring fra, sier han.

Akkurat dette med å samle og utnytte ressursene er vanskelig, legger han til.

Cold Response:

Stoltenberg: – Dere er Natos ryggrad i nord

Jargren peker ut Utøya som et eksempel hvor det i etterkant har blitt påpekt hvor viktig det er at ressursene må finne hverandre.

– Siden den gang er det gitt ut flere reguleringer på at vi må vi øve enda mer sammen, på tvers, sivilt, militært. Det har vi også gjort, legger han til.

Jargren forteller at det han selv merker at samarbeidet flyter mer naturlig nå, og opplyser at det sivile samfunn nå er mer klar over hva Forsvaret kan, og ikke kan.

– Vi på vår side har blitt flinkere til å formidle hva vi kan brukes til, og til å plugge våre ressurser inn i den sivile kriseberedskapen.

Jargren forteller underveis i øvelsen det var en mange læringspunkter som oppstod og mye som ikke har vært perfekt, noe som han beskriver som bra.

– Hvis dette hadde vært en perfekt gjennomføring, så hadde vi ikke trengt å gjennomføre den. Det store bildet er at her er det mange profesjonelle aktører som gjør det de kan, og de gjør det godt, sier han.

Tilknyttet til Cold Response

Han forteller at øvelsen er tilknyttet til Cold Response på den måten at Cold Response er grunnen til at den franske CBRNE-bataljonener her.

– Den er ikke spilt inn i det store spillet i Cold Response som sådan, det er en sideaktivitet for en spesiell avdeling som har spilt inn sine egne spesifikke øvingsmål til oss. De målene har vi i stor grad nådd, sier han.

Ønsker mer samarbeid

Anders Bru, politiets innsatsleder i Romerike, påpeker at et slik samarbeid trengs i flere sammenhenger.

– Nå hadde vi mye samarbeid med Forsvaret i forbindelse med skredet i Gjerdrum, så vi har blitt litt mer vandt til det etter det, forteller Bru.

Likevel peker han på Forsvarets organisering, som en ting de kan ta med seg inn i politiets arbeid.

– Også er det alltid en utfordring å få det sivile til å virke med det militæret. Det er fordi et er litt forskjellige kulturer, men jeg syntes det går stort sett bra likevel, kanskje bedre enn det vi tror i en del tilfeller, avslutter han.