UENIGHET: Det er uenighet mellom Forsvaret og Forsvarsdepartement om Forsvaret kan degradere ansatte.Foto: Forsvaret
Regjeringen: Forsvaret kan degradere ansatte
Forsvarets hovedverneombud vil at Forsvaret skal bruke degradering som et virkemiddel mellom oppsigelse og refs. Den muligheten har Forsvaret allerede, sier Forsvarsdepartementet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det hersker full uenighet mellom Forsvaret og Forsvarsdepartementet om hvorvidt Forsvaret har mulighet til å degradere ansatte på bakgrunn av disiplinære og/eller andre forhold. Forsvarsdepartementet mener at forsvarsloven åpner for å bruke degradering som virkemiddel, mens Forsvaret på sin side hevder at en presisering fra departementet er nødvendig.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
I forsvarsloven paragraf 29 står det at «en tjenestepliktig kan fratas graden bare hvis graden er midlertidig eller gitt for et bestemt oppdrag, eller hvis den tjenestepliktige har vist seg uskikket eller uverdig til å inneha graden».
– Hjemmelen i forsvarsloven stammer fra vernepliktsloven § 7 annet ledd. Forsvaret mener på denne bakgrunn at det er nødvendig med en presisjon av innholdet i forsvarsloven, for at man skal kunne benytte degradering på bakgrunn av disiplinær refselse, og/eller andre forhold, har personaldirektør Arnt Inge Rolland uttalt til Forsvarets forum.
– Kan degradere
Forsvarsdepartementet på sin side mener at forsvarsloven åpner for at Forsvaret kan degradere ansatte.
– Forsvaret kan med hjemmel i forsvarsloven § 29 degradere militært tilsatte hvis de har vist seg uskikket eller uverdig til å inneha graden. Hvorvidt noen er «uskikket» eller «uverdig» til å inneha graden må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Hva som ligger i vilkårene kan ses i sammenheng med tilsvarende begreper som er brukt i statsansatteloven, skriver pressevakt i Forsvarsdepartementet Birgitte Syvertsen Frisch i en e-post til Forsvarets forum.
– Dersom Forsvaret ser behov for avklaringer eller presiseringer av forsvarsloven, forutsetter vi at dette tas opp med departementet, fortsetter Frisch.
Rolland skriver til Forsvarets forum at Forsvarsstabens personalavdeling ikke har kompetanse til å tolke lovverket.
– Det registreres imidlertid at loven er fortolket slik at militært tilsatte kan degraderes. Ses paragraf 17 og paragraf 29 i sammenheng, synes det fra vår side å være behov for en ytterligere juridisk avklaring med hensyn til en generell adgang til degradering av militært ansatte/tilsatte. En slik avklaring søker FST J1 i dialog med Forsvarsdepartementet, skriver personaldirektøren.
FST J1 er Forsvarets personalavdeling.
Savner virkemiddel
Thomas Norman Hansen, hovedverneombud i Forsvaret, er overrasket over at degradering ikke er i bruk av Forsvaret.
– Jeg har jobbet i Forsvaret siden 1988, og har alltid trodd at jeg sto i fare for å bli degradert ved tjenesteforsømmelse, sier han.
Hovedverneombudet mener at degradering kan være en reaksjon i tilfeller der avskjedigelse er for strengt.
– Jeg savner et virkemiddel mellom refs og oppsigelse. Flinke folk gjør dumme ting. Degradering sender et signal. Samtidig beholder Forsvaret kompetanse.
Fungerende personaldirektør i Forsvaret Arnt Inge Rolland har tidligere sagt til Forsvarets forum at Forsvaret trenger en presisering fra Forsvarsdepartementet for å kunne degradere ansatte.
Hansen mener at Forsvaret bør be departementet om den presiseringen. Dersom lovteksten er upresist, mener han at den bør utfordres.
– Hvis Forsvaret ønsker å gjennomføre en degradering, så gjør det! Få på plass en praksis. Dersom det viser seg ikke å være lov, gå til lovgiver.
– I hvilke tilfeller kan degradering brukes som reaksjon?
– For eksempel mobbing og trakassering av underordnede, utnyttelse av stilling. Misbruke makt man har fått med graden. Når man viser at man ikke er skikket til å ha graden.
– Ikke avskåret
Rolland svarer ikke direkte på skriftlig spørsmål om Forsvaret ønsker å kunne ta i bruk degradering som virkemiddel, men skriver i en e-post at det «fremgår av utkast til «Helhetlig plan mot mobbing og seksuell trakassering» at Forsvaret ønsker tydelige reaksjoner ved brudd på lov-/regelverk og retningslinjer».
– Reaksjoner (sanksjoner) vil som hovedregel følge hjemlene i disiplinærreglement eller relevant lovverk, skriver Rolland.
– Vurderer Forsvaret å kontakte departementet for å få en presisering av lov-/regelverk som kan gjøre det mulig å degradere ansatte?
– Forsvarslovens § 29 inngår i lovens kapittel 3 om Tjenesteplikten for vernepliktige og personer med kontrakt om tjeneste. Dermed er ikke Forsvaret avskåret fra å kunne degradere personell som faller inn under lovhjemmelen. Når det gjelder degradering av militært ansatte vil det være behov for både å få en juridisk vurdering og eventuell presisering i lovverket.
– Hvis Forsvaret ønsker en slik endring, i hvilke sammenhenger ser dere for dere at dette virkemiddelet kan brukes?
– Sett i sammenheng med hjemmelen i lovens § 29 anses at sanksjonering må vurderes i samsvar med hendelsens alvorlighetsgrad. Når det gjelder ansatte, dersom degradering anses som et relevant virkemiddel, må det tas utgangspunkt i de presiseringer som eventuelle følger av lov/forskrift.