Ingen har blitt degradert i Forsvaret på minst 35 år

– Forsvaret er ikke kjent med tilfeller av degradering på bakgrunn av disiplinærsaker [eller andre forhold] de siste 30 årene. Forsvaret har uansett ikke hatt en forvaltningspraksis for dette, skriver fungerende personaldirektør i Forsvaret Arnt Inge Rolland i en e-post til Forsvarets forum.

I løpet av 2022 har flere medier avdekket varslingssaker i Forsvaret. VG fortalte om en kvinne som ble filmet av et befal mens hun dusjet. NRK har blant annet skrevet om en major som forsøkte å presse en kvinnelig underordnet til å gi falsk forklaring til politiet etter at han hadde kjørt i fylla, og hvordan fem kvinner i varsler og avhør fortalte om seksuelt press fra en oberst i Hæren.

I flere av sakene har Forsvaret innrømmet at det er begått feil eller overgrep. I mange tilfeller forsetter overgriperne å jobbe i Forsvaret, også etter at de har blitt dømt. Ingen av dem er blitt degradert.

«Fasit er at alle de involverte lederne beholder jobb og grad», skriver NRK i en sak om tre ansatte i Forsvaret som har fått varsler mot seg.

Uskikket eller uverdig

Hvilken makt har Forsvaret til å degradere ansatte? Det skjer i hvert fall ikke ofte. Ifølge talsperson i Forsvaret Per Espen Strande har ingen blitt degradert så langt tilbake de har oversikt, det vil si 1988.

I henhold til lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret (bedre kjent som forsvarsloven) paragraf 29, har forsvaret teoretisk mulighet til å frata ansatte graden. I forsvarsloven står det:

«Tjenestepliktige skal motta høyere grad og gjennomgå den opplæringen som tjenesten krever. En tjenestepliktig kan fratas graden bare hvis graden er midlertidig eller gitt for et bestemt oppdrag, eller hvis den tjenestepliktige har vist seg uskikket eller uverdig til å inneha graden.

Tjenestepliktige kan ikke mot sin vilje beordres til en stilling med lavere grad enn den de har, hvis ikke særlige forhold i krig gjør det nødvendig.»

– Nødvendig med en presisjon

Ifølge Rolland er paragraf 29 i forsvarsloven basert på vernepliktsloven paragraf 7. Der står det:

Varslerne

Å varsle i Forsvaret kan fremstå som en labyrint, der saken uansett ender opp hos en av varslerens nærmeste ledere.

«Vernepliktige er forpliktet til å motta høyere grad og gjennomgå nødvendig utdannelse. Med mindre graden er midlertidig eller gitt for et bestemt oppdrag, kan den bare fratas de vernepliktige hvis de har vist seg uskikket eller uverdig til å inneha den».

Paragraf 29 i forsvarsloven må ifølge Rolland ses i sammenheng med tjenesteplikten og at Forsvaret bestemmer hvor tjenestepliktige skal gjøre tjeneste, når de skal gjøre tjenesten og hva slags tjeneste de skal utføre.

– Forarbeidene til forsvarsloven gir ikke nærmere anvisning om innholdet i vilkårene «uskikket»og «uverdig», eller om hvem som skal ta en slik beslutning om degradering og hvilken klageinstans man har, skriver Rolland.

– Hjemmelen i forsvarsloven stammer fra vernepliktsloven § 7 annet ledd. Forsvaret mener på denne bakgrunn at det er nødvendig med en presisjon av innholdet i forsvarsloven, for at man skal kunne benytte degradering på bakgrunn av disiplinær refselse, og/eller andre forhold.

Sluttpakker

Selv om ingen tjenestepliktige er degradert i manns minne, står ikke Forsvaret uten muligheter til å sanksjonere ansatte som er uskikket til sin stilling.

– I de tilfeller Forsvaret erfarer at våre ansatte viser seg uskikket til eller uverdig til sin stilling, innstiller normalt arbeidsgiver på at ansettelsesforholdet bringes til opphør gjennom statsansattelovens bestemmelser om oppsigelse og avskjed. Dette ansees å være en langt strengere reaksjon enn en eventuell degradering, skriver Rolland.

Ifølge NRK har Forsvaret siden 2018 gitt sluttpakke til 15 ansatte som hadde vært involvert i straffesaker, og som Forsvaret selv mente kunne sparkes på grunn av straffbare forhold.

Les også:

Befal dømt for seksuell handling uten samtykke