Meninger

FORSLAG: Lovforslaget fremmet av regjeringen, her ved justis- og beredskapsminister Monica Mæland, kan begrense ytringsfriheten, skriver innelggforfatterene.
FORSLAG: Lovforslaget fremmet av regjeringen, her ved justis- og beredskapsminister Monica Mæland, kan begrense ytringsfriheten, skriver innelggforfatterene.

Nytt lovforslag vil ramme ytringsfriheten

Justisdepartementet vil straffe «ulovlig påvirkning i Norge». Faren er at de samtidig begrenser både ytrings- og pressefriheten.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Ifølge et nytt lovforslag vil Justis- og beredskapsdepartementet straffe «den som rettsstridig samarbeider med fremmed etterretningstjeneste om å utøve påvirkningsvirksomhet». Med «påvirkningsvirksomhet» mener departementet «virksomhet som fremmed etterretningstjeneste utøver med sikte på å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelse».

Departementet erkjenner at det å «påvirke beslutninger» eller «den allmenne meningsdannelse» er i kjernen av ytringsfriheten. Like fullt mener man at dersom ytringene har sitt utgangspunkt i en annen stat som vil forsøke å påvirke beslutninger eller meningsdannelsen i Norge, så vil dette «i alminnelighet være av begrenset samfunnsmessig interesse og kan bidra til å undergrave den offentlige debatten i samfunnet.»

All grunn til skepsis

Det er all grunn til skepsis når noen vil innføre straffebestemmelser som bygger på at politiet og PST skal avgjøre hvilke ytringer som har samfunnsmessig interesse. Et annet spørsmål er om man kan gradere ytringsfriheten ut fra hvem det er som ytrer seg. Etter Grunnloven er ytringsfriheten lik for alle.

Departementet erkjenner at det å «påvirke beslutninger» eller «den allmenne meningsdannelse» er i kjernen av ytringsfriheten.

Det er ikke ytringen i seg selv som skal gjøres straffbar, men påvirkningen. Dette vil etter vår mening være en nærmest umulig oppgave å bevise.

En uklar grense mellom det straffbare og det straffrie medfører en åpenbar fare for å ramme borgernes og journalistenes ytringsrom og dermed at ytringsfriheten begrenses.

Les også: Alle har rett til å delta i den offentlige debatten, men ingen har rett til å lekke informasjon, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Vi vil sterkt advare mot å kriminalisere påvirkning av den «allmenne meningsdannelse» eller deling av politiske ytringer og myndighetskritikk gjennom mediene.

Dypt bekymringsfullt

Departementet utelukker heller ikke at vanlig journalistikk kan straffes. «Terskelen er særlig høy for å straffe handlinger som er utslag av ordinær journalistisk og diplomatisk virksomhet, selv om straff ikke vil være utelukket», heter det i merknaden til bestemmelsen. Det er dypt bekymringsfullt.

Borgerne skal ikke kunne være sikre på om de bryter loven eller ikke. Det mener vi er svært betenkelig.

Forslaget er bevisst uklart formulert. Departementet er opptatt av at lovteksten ikke «formuleres så snevert at straffverdige handlinger faller utenfor». Her legges det opp til «rettsuklarhet»: Borgerne skal ikke kunne være sikre på om de bryter loven eller ikke. Det mener vi er svært betenkelig.

Les også: – Lite utfyllende og presis informasjon fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet har vært et problem i mange år

På toppen av dette åpner forslaget for økt bruk av skjulte tvangsmidler. Blant annet vil PST få mulighet for å bruke slike midler i rent forebyggende øyemed. Dette åpner for overvåking av helt lovlig, fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde.

Etter vårt syn er det helt åpenbart at et så omfattende overvåkingssystem vil ha en nedkjølende effekt på mulige kilders ønske om å ta kontakt med journalister.

Dette innlegget var først publisert i Aftenposten.

Powered by Labrador CMS