Mener langtrekkende luftvern ikke er nok til å beskytte Oslo

– Forsvaret mangler evne til å beskytte viktig militær og samfunnskritisk infrastruktur mot ballistiske missiler. Ukraina-krigen har vist at Russland har både evne og vilje til å angripe sivile mål med denne type våpen, sier sjef for Luftforsvarets våpenskole, Kristian Lyssand.

Langtidsplanen for forsvarssektoren inneholder nå to langtrekkende luftvernsystem etter at alle partiene på Stortinget var ferdig med å forhandle.

I regjeringens forslag var det opprinnelig foreslått ett langtrekkende luftvernsystem.

Lyssand sier Luftforsvaret både støtter forslagene om å øke fra ett til to og at det ene skal øremerkes for å beskytte Østlandet.

Men han legger til at selv om det kan beskytte mot ballistiske missiler, vil det ikke kunne beskytte mot alle typer trusler som kommer gjennom luften.

Brigaderen sier et fiendtlig angrep sannsynligvis vil bestå av en miks av ballistiske missiler, kryssermissler og droner av ulike slag.

–  Det er derfor nødvendig å ha et lagdelt luftvern med ulike egenskaper samt tilstrekkelig mengde med missiler og luftvernammunisjon som kan møte de ulike truslene, sier han, og viser til Irans enkeltangrep mot Israel med over 300 missiler og droner.

Avhenger av å beholde folk

Hvor mye luftvern som da må skaffes, avhenger av hvilket system de skal ha, sier Lyssand.

Luftforsvaret vil med støtte fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) analysere hvilke operative krav som skal og bør stilles det langtrekkende luftvernet som skal beskytte Østlandet.

– Deretter vil vi vurdere hvilket system som er best egnet. Her vil både ytelse, kostnad og når det kan anskaffes være faktorer som må vurderes mot hverandre, sier brigaderen.

Men samtidig sier Lyssand at at det tar tid å bygge opp et nytt luftvernsystem, ettersom personell skal både rekrutteres , utdannes og ha et sted å bo.

Derfor mener brigaderen det er viktig at de tidlig i langtidsplanen kommer i gang med byggingen av infrastruktur, slik at Forsvaret kan ta imot de nye folkene.

– Generelt vil den planlagte oppbyggingen innen svært mange personellkategorier forutsette at Forsvaret evner å også beholde de flinke folkene våre som vi har i Forsvaret i dag, sier Lyssand.

Nike-bataljonen

Norge har ikke hatt luftvern på Østlandet siden Nike-bataljonen ble nedlagt i 1991.

Nike var et radarstyrt amerikansk missilsystem som skulle avskjære målene både lengre unna og høyere enn det var mulig med den tids luftvernartilleri.

Dette systemet var både USAs og Norges første luftvernmissilsystem. Norges Nike ble levert gjennom den amerikanske våpenhjelpen og var operativ var operativt fra 1960.

Bataljonen bestod av fire batterier rundt Oslo. Disse var plassert i Asker, Nes på Romerike, Trøgstad og Våler i Østfold.

Trenger bedre luftvern

I langtidsplanen regjeringen la frem i april var det lagt opp til en dobling av antall Nasams-systemer. Luftforsvaret skal gå fra tre til seks og Hæren skal gå fra ett til to.

I tillegg var det lagt opp til å innføre et langtrekkende luftvern fra 2029 av, men ingenting var foreløpig planlagt å ha Østlandet som base.

Leder for Utenriks- og forsvarskomiteen Ine Eriksen Søreide (H) sier det er viktig å kunne beskytte tett på folkerike områder og kritiske samfunnsinstitusjoner.

Hun sier Norge også trenger bedre luftvern, dekning og beskyttelse mot ballistiske missiler.

– Vi ser hva som skjer i Ukraina, og hvordan det er et våpen som brukes veldig aktivt, både for å bryte ned kampvilje, men også for å skape maksimal ødeleggelse, sier hun.

«En skam»

Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde sier det viktigste for dem i forhandlingene med regjeringen har vært langtrekkende luftvern.

Han sier det er «en skam» at det ikke har eksistert et forsvar av luftområdet over Oslo siden Nike-batteriet.

– Nå får vi det på plass forhåpentligvis ganske raskt og det vil det dekke hele Østlandsområdet. Da kan vi også skyte ned ballistiske missiler i stedet for bare fly og helikopter, noe jeg synes er veldig positivt, sier han.

Den nye langtidsplanen ligger an til å bli debattert og vedtatt den 11. juni. 

Nyheter

Alle er enige om langtidsplanen: – Et veldig fint punktum