Isolert plassert, neseblod og underfinansiering: ­Her skal prinsessen bo

I underkant av 10.000 unge nordmenn er hvert år inne for å avtjene førstegangstjeneste i Forsvaret. 2024 blir et noe mer spesielt år, da tronarving prinsesse Ingrid Alexandra skal følge familiens fotspor, og avtjene tolv måneder i Skjold leir i Målselv kommune.

Selv har prinsesse Ingrid Alexandra valgt å tjenestegjøre ved Skjold leir, hjemmebase for 2. bataljon og Ingeniørbataljonen, hvor prinsessen skal tjenestegjøre ved sistnevnte. 

Skjold leir blir forbundet med lave temperaturer og isolert plassering. Den siste tiden har leiren dog fått oppmerksomhet for andre problemer. Dokumenter Forsvarets forum har fått innsyn i viser at både mangel på plass og problemer med neseblod har ført til flere endringer ved den kommende leiren til prinsessen.

Tiltak på kasernen

Forsvarsbygg (FB) og Hærstaben (HST) har kommet med innspill til Forsvarsdepartementet (FD) angående kaserne Sannan på Skjold leir.

I forbindelse med problemene som har oppstått på kasernen, er flere tiltak satt i sving. 

Det er gjort en redusering fra seks til fire soldater per forlegningsrom i en periode for å bedre inneklimaet, står det i brevet fra Forsvarsbygg og HST. 

I tillegg er mengde personlig bekledning og utstyr (PBU) redusert på rommene. I brevet står også dette tiltaket beskrevet som positivt i forbindelse med forbedring av inneklimaet.

Når nye rekrutter nå ankommer Skjold leir vil ikke leirens forlegningsrom ha kapasitet nok til å videreføre disse tiltakene, som betyr at tiltakene som er iverksatt for å forbedre inneklimaet forsvinner.

Undersøker saken

Forsvarets bedriftshelsetjeneste kan ikke med sikkerhet peke ut en konkret grunn til plagene på kasernen, men sier det er en kombinasjon mellom flere faktorer.

På bakgrunn av dette har Hæren og Forsvarsbygg gitt Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) oppdraget å gjennomføre en langsiktig undersøkelse. Undersøkelsen vil ifølge brevet inkludere et hundretalls sensorer, både på nye og eldre kaserner rundt omkring i Indre Troms. FFI vil med resultatene se om luftkvaliteten kan være en årsak til problemene som har oppstått.

– Formålet er å identifisere hensiktsmessige tiltak som reduserer forekomsten av neseblødninger. Undersøkelsen er planlagt å vare frem til sommeren 2024. Denne vil etterfølges av et sett med anbefalinger som forhåpentligvis er egnet som beslutningsgrunnlag, skriver de. 

Ifølge Forsvarsbygg og Hærstaben har alder og tilstand på kasernene Sannan og Starum klare indikatorer på et stort vedlikeholdsbehov, slik at fornyelse også kan være aktuelt. Pågående arbeid gjør dog at restkapasitet til alternativ forlegning ikke vil være tilstrekkelig for soldater før januar 2025.

Ufortjent mye negativitet

Sommeren 2023 uttalte Viktor Sebastian Seljevold Fladmoe som på den tiden hadde stillingen som hovedtillitsvalgt i Hæren til NRK at neseblødningene forekom hyppigst på vinteren, og i kasernen tilhører 2. bataljon ved Skjold leir, og ikke Ingeniørbataljonen hvor prinsessen skal tjenestegjøre.

– Det er fortsatt noen tilfeller av neseblod i leiren, men det opptrer ikke så hyppig som før, sa Fladmoe til statskanalen sommeren 2023.

Han mener også leiren har fått ufortjent mye negativ omtale.

– Det har blitt slengt mye negative kommentarer om Skjold. De har ikke noe utested. De har en kjent problematikk med dårlig bygningsmasser og gamle kaserner. Men soldatene sier til oss at de trives veldig godt, mener han.

Underfinansiering

Sjef i Trenregimentet May Brith Valen-Odlo sier til Forsvarets forum at når ulike forlegningsbygg i leirene fases ut, så er planen at disse skal erstattes av nye, noe Hærstaben jobber med for å få til.

– På Skjold så vet vi at det er utrolig presset nå, både på kaserner og kvarter. Men i 2025 så vil det være 30 nye kvarter der og i 2027 så vil det være 60 stykker. Så det gjøres grep, men akkurat nå er vi klare over at det rett og slett er helt fullt, forklarer hun.

I Forsvaret har EBA-prioriteringer vært satt høyest siden 2014 med tanke på investeringer. Dette gjelder oppussing, vedlikehold og bygging av nye kaserner.

– Det er som jeg pleier å si, de yngre befalene og soldatene våre er ikke så kravstore, de forventer egentlig materiell og fasiliteter til å gjøre jobben sin på den beste måten.

– Jeg tror derfor at frustrasjonen blir så stor rundt dette, fordi det ikke er snakk om gigantiske omveltninger på store ting, legger hun til.

Hun forklarer at det likevel er et etterslep på soldatbiten, spesielt på vedlikehold og oppussing.

– Det handler selvfølglig om Forsvarsbyggs evne til å omsette disse pengene, men jeg mener hovedårsaken er underfinansiering Forsvarsbygg, sier Valen-Odlo.

Les også:

– Den neste som sitter i dette setet er antageligvis en ukrainsk soldat