Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_2568_imanmeskiniflerkultuforum_2568_imanmeskiniflerkultuhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=10259SKAM-skuespiller Iman Meskini har tidligere avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret og ble positivt overrasket over hvor tilrettelagt alt var. Foto: Kristoffer Hettervik/forum-media/PubImages/ImanMeskini.jpgSKAM-skuespiller Iman Meskini har tidligere avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret og ble positivt overrasket over hvor tilrettelagt alt var. Foto: Kristoffer Hettervik

Iman Meskini: Flerkulturelle er ikke godt nok representert i Forsvaret

SKAM-stjernen som selv tjenestegjorde for et år siden tror det er flere årsaker.

– Jeg tenker Forsvaret har en jobb å gjøre når jeg som muslim som hadde lyst til å gå inn i Forsvaret ikke visste at de hadde bønnerom, at de hadde en egen imam, for jeg tror det hadde gjort at jeg hadde tenkt at ja, her er det jo tilrettelagt.

Det sier Iman Meskini, ofte kjent som Sana fra NRKs serie SKAM, i siste episode av Forsvarets forums podkast «Krig & Sånn».

Episoden tar for seg mangfold og minoriteter i Forsvaret. Meskini, som har mor fra Norge og far som kommer fra Tunisia, dimmet i juli i fjor. Da hadde hun avtjent et år i Luftforsvaret.

På spørsmål om innvandrerbefolkningen i Norge og barn av innvandrerforeldre i Norge, er godt nok representert i Forsvaret, svarer Iman, nei.

– På min leir, hvor det var 550 soldater på Ørlandet, var jeg så vidt jeg vet den eneste muslimske jenta, og hvert fall den eneste med hijab. Så nei, jeg tror vi fortsatt har en vei og gå for å få inn flere, svarer hun.

Banket på moskédører

Høsten 1998 presenterte Forsvarsdepartementet Handlingsplan 1998-2001. I denne ble ambisjonen om å øke rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til Forsvaret tallfestet. Ambisjonen var at innen år 2001 skulle andelen personer med innvandrerbakgrunn utgjøre fire prosent av det totale antall elever som blir tatt opp til grunnleggende befalsutdanning og utdanning som gir rett til yrkestilsetting. Problemet er at Forsvaret ikke har lov til registrere hvorvidt elever og ansatte har innvandrerbakgrunn eller ei.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser likevel at tallet på ansatte med innvandrerbakgrunn de siste årene har ligget rundt to prosent. «Forsvaret arbeider for å motivere og rekruttere personell med etnisk minoritetsbakgrunn til førstegangstjeneste og utdanning», skriver Regjeringen på sine sider.

På starten av 2000-tallet gikk deler av dette arbeidet ut på å oppsøke norske moskeer

2. januar 2017 fikk Forsvaret også sin første feltimam - Najeeb ur Rehman Naz. Forsvaret sa ja til feltimam lenge før dette, og Forsvarets forum skrev om det allerede i 2009. Men det var først på nyåret 2015 – etter flere utredninger – at et prøveprosjekt startet opp. 

Så vidt Forsvarets forum vet, driver ikke Forsvaret med den slags oppsøkende rekruttering lenger.

Må informere

På tross av allmenn verneplikt, hadde Meskini hatt lyst til å gå inn i Forsvaret siden ungdomsskolen. Likevel hadde hun en del bekymringer knyttet til det hele.

– Jeg kjente ingen som hadde gått inn og brukt hijab før for eksempel. Så jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå.

Det hun ikke hadde forventet var at det skulle være så bra tilrettelagt som det var, med både halalmat og bønnerom.

– Så fort du får på deg uniformen så er du en av alle. Og det er ingen som ser på hvordan du ser ut, det er ingen som ser på hvor du kommer fra, det her var i hvert fall min følelse og min erfaring.

– Tror du mange har den oppfatning du hadde før du gikk inn?

– Ja, det tror jeg. Jeg også møtt mange jenter som har lyst til å komme inn, men som er litt redde fordi de ikke vet helt hva de kan forvente.

I podkasten forteller hun at hun syns Forsvaret kunne blitt bedre på å fortelle hvor tilrettelagt det faktisk er for flerkulturelle.

Glad for tilbakemelding

Lena Kvarving er senior stabsoffiser i Forsvarets HR-avdeling, har ansvaret for Forsvarets arbeid med likestilling, mangfold og genderperspektiv. Hun forteller at grunnen til at hun ikke har jobbet oppsøkende på denne måten, er blant annet fordi hun er den eneste i Forsvaret som jobber med tematikken, og fokuset de siste årene har handlet mye om implementering av FN-resolusjon 1325. Resolusjonen oppfordrer FNs medlemsland om å sikre økt representasjon av kvinner på alle beslutningsnivåer i nasjonale, regionale og internasjonale institusjoner som skal hindre, styre og løse konflikter.

Hun er veldig glad for tilbakemeldingen fra Meskini.

– Hvis vi må bli enda flinkere med å få ut den informasjonen til de som skal inn, så gjør vi det. Vi må være en levende organisasjon og ta til oss det de sier og levere.

– Finnes det en frykt i Forsvaret for å stå i for eksempel en hijab-debatt, tilsvarende den Politiet hadde for ikke lenge siden?

– Forsvaret tok den avgjørelsen lenge før den debatten oppstå, så nei. Det finnes ikke noe redsel for det i det hele tatt, forteller Kvarving.

Nå vil hun følge opp de tiltakene hun og en arbeidsgruppe foreslo i forbindelse med mangfold i 2018. Et av tiltakene var blant annet at alle driftsenhetene i Forsvaret bør «gis i oppdrag å gjennomgå stillingsutlysninger, stillingsbeskrivelser, rekrutteringsmateriell, brosjyrer, informasjonsmateriell, reglementer og direktiver osv. med fokus på likestilling og mangfoldig rekruttering.». 

Dårlige assosiasjoner

Meskini mener likevel at selv om flerkulturelle er dårlig representert i Forsvaret, skyldes det ikke bare manglende informasjon fra Forsvarets side. 

– Ofte er jo en av grunnene til at man har innvandret at man rømmer fra folk som har på seg uniform. Så jeg tror det skal litt til å overbevise foreldre og familie, forteller hun.

I masteroppgaven «Minoriteter og mangfold – rekruttering av personell med innvandrerbakgrunn» fra 2009, har forfatter oberst Hilde Solheim intervjuet ni norske statsborgere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn som er inne til førstegangstjeneste.

Funnene hennes samsvarer med det Meskini påpeker.               

«Utvalget hadde mange ulike tilnærminger på hva det var som kunne hemme rekrutteringen av personell med minoritetsbakgrunn. Et gjennomgående trekk var imidlertid at familien ikke ønsker et slikt utdanningsvalg. Årsakene til at de tror familien ville motsatt seg en offisersutdannelse varierer imidlertid.» skriver forfatteren.

Hør hele episoden under:
«Hijab, regnbueflagg og innovertiss - hvordan er situasjonen for minoriteter i Forsvaret i dag?» 
med Iman Meskini - ofte kjent som Sana fra SKAM - og Lise Huynh, tillitsvalgt for de i førstegangstjenesten i Forsvaret.




Publisert 11. september 2019 14:31.. Sist oppdatert 12. september 2019 08:03.