Holdninger som bekymrer

– Er du sikkerhetsklarert? 

Imam Najeeb ur Rehman Naz blir ikke overrasket over spørsmålet. Det som setter ham ut, er hvor det blir stilt og hvem som spør. For Naz er tilsatt i Forsvaret og er i situasjonssenteret på Akershus festning. Han har gått gjennom to sikkerhetssluser for å komme inn. Han er der sammen med livssynsrådgiver Norunn Kosberg og sjefen i Feltprestkorpset, brigader Alf Petter Hagesæter. Likevel spør en offiser høyt om han har lov til å være der. Han spør ikke Kosberg, selv om hun også er sivil.

– Jeg ble plukket ut fordi jeg har skjegg og ser ut som en muslim, sier Naz.

– Det var ubehagelig.

Brigader Hagesæter er krassere. Han ble provosert.

– Jeg sa fra til sjefen til offiseren med en gang, sier han.

– Det var krenkende og utilbørlig.

Jeg ble plukket ut fordi jeg har skjegg og ser ut som en muslim

Det var i 2015. Høsten 2016 er Naz og Kosberg på Ørland. Imamen og humanisten sitter i bilen til feltprest Sverre Stai. De kjører forbi en av kasernene som bygges til den nye kampflybasen.

– Der skal de lage bønnerom, sier Naz.

– Jeg har sett tegningene. Og jeg har blitt spurt om råd.

Rommet blir enkelt, med plass til fire-fem tepper. Så blir det satt inn en vask og et skap til å ha teppene og et par koraner i.​​​

​​

Major Tormod Overland mener det er galt at prester har monopol på ettikkundervisningen i Forsvaret. Du kan lese kronikken hans her​.

2. januar 2017 ble Naz Norges første feltimam, men det vet han ikke når han er på Ørland. At Forsvaret sier ja til feltimam, er gammelt nytt. Det skrev Forsvarets forum i 2009. Men det var først på nyåret 2015 – etter flere utredninger – at et prøveprosjekt startet opp. Kosberg og Naz ble tilsatt som rådgivere innenfor humanisme og islam. De kom med en rekke anbefalinger. Blant annet burde Feltprestkorpset tilsette imam og humanist i felt – for å sikre religions- og livssynsbetjening for alle. Den anbefalingen er basert på behov Kosberg o​g Naz mener Forsvaret har. De siste to årene har de nemlig reist over store deler av forsvars-Norge for å snakke med soldater og tilsatte. Derfor er de også på Ørland. Det er den siste store forsvarsavdelingen de skal besøke.

– Får dere den samme rollen som presten har?

Spør ei i Luftvernbataljonen. Norunn Kosberg sier at målet er å bryte opp tradisjonen med bare prester. Hun mener det er feil at bare kristne er representert i Forsvaret og at det er presten som skal ha etikkundervisningen.

– At det blir et felles opplegg, er bra. Og for meg som ikke er kristen, er det bedre, sier den kvinnelige soldaten.

– Kommer dere på vafler i kapellet i kveld?

Spør Kosberg. 

– Ja. Det eneste som er kristent ved det, er at det er i kapellet og at det er med presten.

– Salaam alaikum, sier Christoffer Kvalheim og hilser på Naz.

– Får du halalmat i messa?

– Jeg er ikke muslim, men jeg har flere venner som er det. Jeg ville at du skulle føle deg velkommen, sier Kvalheim.  

Da han hadde feltuke, måtte han på gudstjeneste. Selv om han egentlig ikke ville.

– Fikk du ikke tilbud om fritak?

– Nei. Vi fikk beskjed om å komme og få et gudsord. Og kaffe og boller. Men det ga meg ingenting, sier Kvalheim.

– Sånn skal det ikke være. Det skal være frivillig, sier Naz.

Mitt inntrykk er at mange liker presten. Kunne andre enn en prest gjort jobben, spør vi. Ja, det hadde også vært koselig, svarer de

Åpenhet, vidsyn, respekt, ansvar og mot. Det er kjerneverdiene til Forsvaret. De ble til i 2011 da drøyt 1300 ansatte svarte på en spørreundersøkelse.

Imamen, humanisten og presten går til messa.

– Mitt inntrykk er at mange liker presten. Kunne andre enn en prest gjort jobben, spør vi. Ja, det hadde også vært koselig, svarer de, sier Kosberg.

– Jeg tror de liker at det er noen i leiren som tar seg tid til å snakke med dem og som ser dem, sier Sverre Stai.

Naz har meldt fra at han er i leiren. I befalsmessa står egen mat merket.

– Det er viktig at maten er tilgjengelig og at soldatene slipper å gå ut av køen for å få den, sier han.

– Det kan være vanskelig for unge soldater å bli sett på som annerledes.

Han spør hvor maten kommer fra. Produsenten er sertifisert.

– Mer enn 600 spiser her hver dag, men det er ikke ofte det er behov for halalmat, sier kjøkkensjef Sølvi Johannessen.

– På det meste hadde vi åtte soldater. En stund var det to. Nå tror jeg det er ingen. Mitt inntrykk er at det er blitt færre muslimske soldater de siste årene?

– Vi har mange internasjonale øvelser her. Da pleier vi å gjøre det enkelt: Vi tar bort svinekjøttet. Det er sjelden snakk om mange ukene – og vi klarer oss uten svin i den perioden.

​​

Eksakte tall på hvor mange som tilhører andre tros- og livssyn, har ikke Forsvaret hatt. Men i fjor sommer la Forsvarets forskningsinstitutt frem deler av «Brigadeundersøkelsen». Den gir en pekepinn. De har nemlig intervjuet 1597 soldater – ved innrykk og etter rekruttperioden (åtte uker) – og har stilt flere spørsmål om tro og livssyn. En av fem sier at de har særlig tilknytning til kristendom. En av ti kaller seg ateister eller ikke-religiøse. To prosent tilhører en annen tro. Og fordelingen i Forsvaret ligner stort sett på den i resten av Norge – med noen unntak. Det er flere som sier at de tilhører Humanetisk forbund i Forsvaret enn i samfunnet. Og færre sier at de tror på islam.

Et av spørsmålene i undersøkelsen er slik:

Hvem foretrekker du å snakke med ved behov for samtale?

Ved innrykk svarer 22 prosent feltprest. 25 prosent vil ha uavhengig, humanetisk eller muslimsk rådgiver. Resten bryr seg ikke.

Men etter åtte uker i Forsvaret, svarer soldatene annerledes. Nå vil 35 prosent snakke med feltprest. Og 18 prosent vil ha en annen type rådgiver.

​​

– Kan jeg få 15 minutter?

Naz spør.

– Haha. Du går og ber, jeg spiller wordfeud, sier Kosberg.

Etter pausen drar de til en hangar. Tre teknikere er på pauserommet.

– Hva tenker dere om at Feltprestkorpset inkluderer andre tros- og livssyn?

Spør Kosberg.

– Vi er ikke så opptatt av dype spørsmål, sier en.

Kompisen ler.

– Vi bryr oss om hvor vi skal kjøre opp og hvilken bil vi skal kjøpe.

Kompisen ler mer.

Men tredjemann spør Naz.

– Hva tenker du om hijab og uniform? 

Naz tenker at det har faktisk ingen spurt ham om. Selv om han har vært i Forsvaret i halvannet år. Men han svarer at han forholder seg til Forsvarets uniformsreglement, og at det sier at det er greit. Når Forsvaret ønsker å inkludere personer med minoritetsbakgrunn, er det en selvfølge at trosmessige behov blir ivaretatt, sier Naz. Hijab er et religiøst plagg, da skal det kunne brukes sammen med uniform​en. Teknikeren er uenig.

De drar fra hangaren. Naz spør:

– Ville det vært spørsmål om hodeplagg og uniform hvis det var snakk om sikh med turban?

– Vi vil ha prestene bort fra Forsvaret. Men hvis ikke vi kan få et religionsnøytralt forsvar, vil vi heller bli invitert inn, slik at vi kan få betjene de som ikke er kristne, sier Gunn Berit Tangen, som er leder for lokallaget.

Overland forteller om bønn på linje. At det burde være valgfritt. Og på juleavslutninger som går over i gudstjenester, må du reise deg å gå hvis du ikke vil være med på begge deler.

– Du får en del blikk, for å si det sånn, sier han.

– Mange synes fortsatt det er koselig med trekors, bål og en liten pause for soldatene når de er på øvelse.

– Er dette en vanskelig kamp å fronte i Forsvaret?

– Ja. Jeg opplever at offiserskorpset er konformt og konservativt. Mange – og da spesielt eldre offiserer – ser på prestene som viktige tradisjonsbærere. Det er et generasjonsskifte her, men jo høyere grad, jo mer sannsynlig er det at de vil ta vare på tradisjonene. De sier at det er unødvendig å endre på og at prestene gjør en god jobb og er gode samtalepartnere, sier han.

– Det er de sikkert, men det er ikke poenget. Vårt mål er ikke å ta prestene, men å få valgfrihet.

Mange synes fortsatt det er koselig med trekors, bål og en liten pause for soldatene når de er på øvelse​​

Feltprost Alf Petter Hagesæter initierte prosjektet. Han ønsker endringer velkommen.

– Dette er en begynnelse, sier han.

– Men det er ikke nok. En svale gjør ingen sommer. I utgangspunktet ønsket vi to feltimamer og to felthumanister, sier han.

– Jeg mener at vi må forandre for å bevare. Vi kan ikke slåss for at prester skal beholde et monopol for religiøs betjening i Forsvaret. Det vil strande før eller senere uansett. Virkeligheten er større mangfold. Da må vi tilpasse oss. Vi skal betjene egne, legge til rette for andre og bry oss om alle.

– Flere peker på Bønn på linje som problematisk, men få kan huske når de sist var på Bønn på linje?

– De finner ikke sted ofte. Forrige gang jeg var på Bønn på linje var i fjor. Det var under et sjefsskifte. Men i utgangspunktet skal det være et frivillig arrangement. Og det er fullt mulig å ha seremonier uten religiøst innhold.

– Human-Etisk Forbund ønsker egentlig å legge ned Feltprestkorpset?

– Human-Etisk Forbund ønsket en religionsnøytral tjeneste, hvor man som ekstern aktør tilkalles ved behov. Da måtte vi etablert tjenesten utenfor Forsvaret. Jeg tror det er en dårlig idé. Vi er der for soldatene og de ansatte. Det kan være at de trenger oss en torsdag kveld i oktober. For å få til det, må vi være tilgjengelige. Vi kan ikke sitte på et kontor og vente. Vi må være ute ved avdelingene.

Hagesæter forteller at han var forberedt på motstand da prosjektet ble startet. Likevel har en del holdninger, overrasket ham.

– De aller fleste er positive. Det er viktig å få frem. Og den øverste ledelsen er utålmodig. De sier at vi må få dette i gang. Det er bra. Men vi møter også motstand. Vi har feltprester som er skeptiske fordi de ikke ser behovet for å slippe til andre. De mener at de klarer å legge til rette for andre tros og livssyn selv. I tillegg er en del offiserer – også på høyere nivå – kritiske, sier Hagesæter.

– Vi har sett holdninger som vi bør være forsiktige med å bli assosiert med. Saklig motstand er greit, men det er ikke greit når det kommer frem ytringer som avslører fordomsfulle holdninger.

Enkelte skal ha sagt at de ikke ønsker imamer eller humanister ved sine avdelinger.

– At de kan tillate seg å mene det, synes jeg er betenkelig i og med at beslutningen er tatt, sier Hagesæter.

– Det er på grensen til illojalt. 

Vi har sett holdninger som vi bør være forsiktige med å bli assosiert med​

Verken hovedverneombud Eivind Solberg eller ombudsmann Roald Linaker kjenner til saker hvor dette har vært tema. Forsvarsstaben er heller ikke kjent med dette. 

– Forsvaret skal være tros- og livssynsinkluderende og det er en selvfølge at vi er for og helt avhengig av mangfold i alle former, sier major Vegard Finberg, talsperson i Forsvaret. 

– Det jobbes i disse dager med å ferdigstille en samarbeidsavtale for å sikre et helhetlig rammeverk for relasjonen mellom Forsvaret og tros- og livssynssamfunn.

Han mener det er relevant å reflektere over det faktum at skillet mellom kirke og stat var en realitet fra 1. januar 2017. Grunnlovens paragraf 16 sier dette: «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk- luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje».

– Med bakgrunn i denne endringen vil innføring av feltimam og feltlivssynshumanist være rett, men kan nok oppleves noe uvant for Forsvarets organisasjon, sier Finberg.

Det er en selvfølge at vi er for og helt avhengig av mangfold i alle former

Naz var 14 år da han kom fra Pakistan. Så dro han tilbake for å på imamskole. Da lånte han uniformen til en kamerat og tok bilde. Som liten drømte han nemlig om å bli offiser i det pakistanske forsvaret.

Nå blir Naz norsk offiser i stedet. Norunn derimot vil ikke ut i felt.

– En utøvende, militær stilling passer ikke meg. Og så er det mange gode søkere. Da er det lettere å la være.

Det lukter vafler på Ørland, og i kapellet er lys tent. På sikt skal huset rives. Det er snakk om at en skole – som ligger rett utenfor leiren og som Forsvaret har kjøpt ut – skal gjøres om til flerbrukslokale. Med blant annet kapell. Her vil både humanisten og imamen inn.

– Å gjøre om kapellet til et flerbruksrom, vil oppleves dramatisk for mange, sier Sverre Stai.

Presten har mange spørsmål: Hvordan gjør vi det i fremtiden? Når skal dere være her? Når det er øvelser? Og skal vi være ett miljø eller gjøre ting hver for oss?

– Det som kan bli utfordrende er at de tradisjonene som er i Forsvaret, er det Feltprestkorpset som har laget, sier Norunn Kosberg.

– Da håper jeg dere kommer med ideer som vi ikke har tenkt på før. Det forventer jeg faktisk, sier Stai.

– Dere har jo vaflene. Kanskje vi skal lage kanelboller i stedet?

– God idé. 

– Da får jeg lage nan-brød, da, sier Naz.

– Og kanskje ta med en sterk curry-rett.

– Haha. Alle kommer til å droppe samlingene til presten og humanisten, fordi imamen har den beste maten, sier Sverre.

Dere har jo vaflene. Kanskje vi skal lage kanelboller i stedet?​

– Målet er at alle skal ha det bra, mener feltpresten.

– Derfor tilpasser vi oss. I tillegg skal vi reflektere storsamfunnet. En humanetiker skal være humanetiker. En imam skal være imam. Og jeg er prest. Vi skal ikke ligne på hverandre, sier han.

Presten sier at han tror på Jesus i hverdagen. At der folk er, er Gud. Jeg spør imamen. Han svarer også Gud. Og​ på Muhammad som den siste profet.

– Jeg tror på livet – her og nå, sier Kosberg.

Stai og Naz ler.

– Og det kan ikke vi tro på?

NB! 2. januar tiltrådte Najeeb Naz som feltimam. Ida Helene Henriksen ble ny feltlivssynshumanist.