Hvordan blir Norges neste stridsvogn?

Vi er i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater for å se hva som rører seg av stort og smått i forsvarsindustrien. Nærmere bestemt har vi tatt turen til International Defence Exibition - IDEX 2019. For forsvarsmateriell er et hett tema om dagen.

På Stortinget har syv forsvarssjefer og flere til, nettopp måtte svare for NH90-fadesen. I siste papirutgave av Forsvarets forum kan du lese om Sjøforsvarets utfordringer i årene som kommer. Og debatten om stridsvogner ble nok en gang aktuell, da det reviderte statsbudsjettet ble lagt frem rett før nyåret.

Og siden Forsvaret skal ha nye stridsvogner – riktignok ikke ennå, men én gang i fremtiden –  tenkte vi å finne ut mer om kandidatene. 

Har du mistet litt oversikt over stridsvogndebatten? Eller kanskje du aldri har hatt den? Uansett, bli oppdatert i denne saken! 

Det er mange som produserer stridsvogner. I Europa har man blant annet Russland, Tyskland, Italia, Frankrike, Storbritannia og Tyrkia. Andre store produsenter på verdensbasis er USA, Kina, Sør-Korea og Israel. Når debatten ruller og går i Norge, er det likevel i all hovedsak tre navn som oftest blir nevnt – Leopard, Black Panther og Abrams. Også kjent som Tyskland, Sør-Korea og USA.

En fortsettelse av dagens?

En av de første vi ramler over i Abu Dhabi, er tyske Krauss-Maffei Wegmann (KMW). Det er de som står bak stridsvognene Forsvaret bruker i dag, Leopard 2A4, som har vært i den norske stridsvognparken i snart 15 år. De brukes av en rekke land og Norge kjøpte sin nåværende stridsvognpark på bruktsalg i Nederland i 2005. Vognene ble likevel produsert mellom 1982 og -85. 

Når det snakkes om å kjøpe nye Leopard-vogner av KMW så er det Leopard 2A7 det i all hovedsak siktes til. Vi tok turen innom standen til produsenten for å se på sakene. Men i stedet for en ekte stridsvogn hadde KMW tatt med seg AR-briller og skjelettet av en stridsvogn (avbildet øverst i saken). De hadde ikke rukket å få eksporttillatelse av myndighetene før avreise og derfor ble det slik. Det mangler likevel ikke på lovord om en oppgradert versjon.

I Norge snakker vi om en oppgradering av den gamle parken, men Ruprecht von Witzleben, KMWs mann i det skandinaviske markedet, sier til Forsvarets forum at det blir feil å bruke det begrepet.

– Vi er skyld i at det begrepet brukes. Første gang vi oppgraderte, var endringene færre og mindre, forteller han.

Mens i dag er det egentlig bare snakk om å bruke enkelte av delene fra Leo-2 i den nye stridsvognen, forklarer han. Det betyr uansett penger spart, siden man slipper å kjøpe en helt ny stridsvogn.

Amerikansk monster?

I et annet hjørne av messa finner vi amerikanske General Dynamics Land Systems. Fra dem er det stridsvognen M1A2, kanskje bedre kjent som Abrams, som er aktuell. Men heller General Dynamics har tatt med stridsvognen på tur i år. 

I tillegg til USA, bruker Australia, Saudi-Arabia, Egypt, Kuwait, Irak og Marokko denne stridsvognen. Fordelene med den er man aldri går tom for deler med storebror US Army i ryggen. Den er riktignok tyngre enn det Forsvaret bruker i dag, men likevel sprek. 

Det er likevel også noen ulemper. For det første har den en gassturbin-motor og sluker drivstoff. Økt drivstofforbruk gir betydelig begrensninger i handlefrihet for avdelingen, dersom den stadig må kjøre til et drivstofflager. Abrams bruker også utarmet uran i beskyttelsen og ammunisjonen.  Utarmet uran er giftig og et politisk betent spørsmål.

Forsvaret vil heller ikke få stort mer ildkraft enn det de har i dag. Kamerafunksjon er bedre når man sammenligner med den eldste Leoparden, men ikke når man sammenligner med de nyere modellene.

Eller helt nytt?

K2 Black Panther er Sør-Koreas nye stridsvogn. Den er faktisk så ny at vi kjenner den foreløpig kun gjennom salgsbrosjyrer. Den har ikke vært i Norge ennå. Black Panther produseres av Hyundai Rotem, og de har i det minste tatt med seg en liten modell av skapningen sin.

Ifølge produsenten selv, er fordelen med denne, at den er helt ny, med 40 års levetid. Så langt er det produsert 212 stykker som brukes i den sør-koreanske hæren. Der tok de i bruk de første 12 stridsvognen i 2014. 

Ut i fra brosjyren så er dette en vogn hvor de har hentet ideer og løsninger fra andre land. Den har en tysk motor og ladestasjonen er en kopi av den franske.

– Det er normalt for alle stridsvogner å hente ideer og løsninger fra andre, men den er en videre utvikling fra forgjengeren K1 og er 100 prosent unik i forhold til andre stridsvogner, sier Mogens Rasmus Mogensen, Hyundais representant i Norden.

Han legger også til at det jobbes med å utvikle en egen motor fordi den tyske er så dyr.

Så langt er det likevel ingen indikatorer på at noen andre europeiske land har planer om å kjøpe den. Forsvarets forum får opplyst at den per nå er med i en anbudsrundrunde. I dag samarbeider Norge med andre europeiske land med Leopard og det at ingen andre land i Europa har Black Panther er et usikkerhetsmoment. 

I tillegg til det er mye ukjent med Black Panther, er en annen ulempe at den politisk situasjon er sårbar. Slik blir det når man har Nord-Korea som nærmeste nabo. På den andre siden har ikke det hindret Norge i å kjøpe artilleri derifra. Det kan du forøvrig lese mer om i denne artikkelen.

Og for nerdene:
Main armament: 120 mm /55 caliber smoothbore gun
Engine: 4-cycle, 12-cylinder water-cooled diesel 1,500 hp (1,100 kW)
Speed: 70 km/h (43 mph)
Weight: 55 tonn
Crew:      3

Et politisk spørsmål

Til syvende og sist er det ikke de helt store forskjellene mellom disse tre stridsvognene, og det er store sjanser for at et valg av ny stridsvogn vil handle nesten like mye om politikk, som om spesifikasjoner. 

Spesielt spørsmålet om hvilke stridsvogner andre allierte land bruker, kan få stor betydning. Da Norge valgte helikoptrene NH90, var det er viktig poeng at anskaffelsen var et europeisk materiellsamarbeid. 

I dag sitter Forsvaret i en samarbeidsgruppe med 16 andre land som bruker Leopard 2. I tillegg er det også et utdanningssamarbeid med disse landene. 

En helt ny type stridsvogn vil kunne medføre ekstrakostnader blant annet i forbindelse med nytt utdanningsmateriell. 

Disse faktorene, og ikke nødvendigvis bare ildkraft, tonn og hestekrefter, vil antageligvis være med på å spille en avgjørende rolle.