Nyheter:
Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko smilte og virket opplagt da han mandag ankom Sotsji for samtaler med Russlands president Vladimir Putin.
Foto: BelTA, AP via NTB Scanpix.
Putin uttrykker tillit til at Lukasjenko kan løse krisen
En hardt presset Aleksandr Lukasjenko søker nå hjelp hos Russlands president Vladimir Putin, som sier han er sikker på at Hviterusslands leder kan løse krisen.
Mannen som har styrt Hviterussland de siste 26 årene, kom mandag til Sotsji i Russland, der Putin tok ham imot med en forsikring om at han stoler på at Lukasjenko vil greie å lede landet gjennom en reformprosess.
– Tatt i betraktning din erfaring er jeg sikker på at arbeidet i denne retningen vil bli organisert på øverste nivå, og åpne for at utviklingen av landets politiske system vil nå nye høyder, sa Putin da de møttes på hans landsted ved Svartehavet mandag.
Møtet blir holdt dagen etter at om lag 150.000 mennesker deltok i protester mot Lukasjenko i Hviterusslands hovedstad Minsk. Ifølge landets innenriksdepartementet ble 774 mennesker pågrepet på ulike steder i landet fordi de deltok i ulovlige demonstrasjoner.
Ifølge Ryhor Nizhnikau, forsker ved Finlands utenrikspolitiske institutt, er det viktig for Lukasjenko å sende et budskap om at han har Putins støtte og samtidig stanse alle rykter om at Russland er klar til å bytte ham ut og endre strategi i Hviterussland.
Milliardlån
Putin sa også at Russland vil gi 1,5 milliarder dollar i lån til Hviterussland slik at landet kan oppfylle sin del av en unionsavtale mellom de to nabolandene.
På begynnelsen av møtet understreket han også at det er hviterusserne selv som må løse problemene, uten innblanding utenfra.
Opposisjonen har avvist Lukasjenkos snakk om en grunnlovsreform som kun et forsøk på å vinne tid og dempe demonstrantenes sinne. Putin har på sin side hyllet det han mener er fornuftige tiltak som kan bidra til «utviklingen av et nytt nivå i det politiske systemet».
Ifølge Putins talsmann skulle de to diskutere energi- og handelssamarbeid, samt det som omtales som regionale konflikter.
Hviterussland har opplevd store demonstrasjoner siden Lukasjenko ble gjenvalgt for sin sjette presidentperiode, angivelig etter å ha fått over 80 prosent av stemmene i valget 9. august.
Opposisjonen hevder at det fant sted omfattende valgfusk og får støtte av blant andre EU, som har nektet å anerkjenne valgresultatet.
Tvunget i eksil
Tusenvis av regimekritikere er pågrepet siden valget, blant dem flere viktige opposisjonsledere. Andre framtredende opposisjonelle har søkt tilflukt i utlandet eller blitt deportert.
Putin, som gratulerte Lukasjenko med valgseieren, mener på sin side at alt gikk riktig for seg. Han har også lovet den tidligere sovjetrepublikken militærhjelp «i henhold til inngåtte avtaler», dersom dette skulle vise seg nødvendig.
FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, tok mandag til orde for gransking av Lukasjenko-regimets overgrep mot opposisjonelle.
– Alle anklager om tortur og andre former for mishandling begått av sikkerhetsstyrkene, må dokumenteres og etterforskes, slik at de ansvarlige kan stilles til ansvar, sa Bachelet da hun mandag åpnet den 45. sesjonen i FNs menneskerettsråd i Genève.
Tysk FN-støtte
Hun fikk støtte fra Tysklands representant i rådet, Michael von Ungarn-Sternberg, som på vegne av EU fremmet et forslag om å holde en spesialsesjon om utviklingen i Hviterussland førstkommende fredag.
– Forsvinninger, bortføringer, utvisninger og vilkårlige fengslinger fortsetter daglig i Hviterussland, sa han.
25 av menneskerettsrådet medlemsland, de fleste av dem vestlige, stemte for forslaget. Venezuela og Filippinene stemte imot, og 20 utviklingsland avsto fra å stemme.
Hviterusslands representant i rådet kaller beslutningen om å holde en spesialsesjon, «en form for direkte innblanding i en suveren stats indre anliggender».
