Meninger

AGGRESSORENE: Russlands president Vladimir Putin, til høyre, og den hviterussiske presidenten Alexander Lukasjenko håndhilser etter en felles pressekonferanse etter samtalene deres i Kreml i Moskva, Russland, fredag 18. februar 2022.
AGGRESSORENE: Russlands president Vladimir Putin, til høyre, og den hviterussiske presidenten Alexander Lukasjenko håndhilser etter en felles pressekonferanse etter samtalene deres i Kreml i Moskva, Russland, fredag 18. februar 2022.

Tre grunner til at Hviterussland hjelper Russland å føre krig mot Ukraina

Russland angriper Ukraina, men Hviterussland, et naboland, er «den andre aggressoren i denne krigen», sa EU-president Ursula von der Leyen 27. februar.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Én eneste politiker, Alexander Lukasjenko, har styrt Hviterussland med jernhånd de siste 28 årene, uten noe avbrudd ved makten. Og nå støtter Lukasjenko Russland i krigen, en gjengjeldelse til den russiske presidenten Vladimir Putin for hjelpen han ga for å opprettholde Lukasjenkos makt.

Putin bruker Hviterussland som utgangspunkt for sin egen krig, som har forårsaket minst 500 drepte sivile, og drevet mer enn én million folk på flukt fra landet. Russiske soldater har tatt seg inn i Ukraina over den hviterussiske grensen i nord.

Som ekspert på Øst-Europa mener jeg at det finnes tre nøkkelpunkter for å forstå Hviterusslands innblanding i krigen i Ukraina.

Russland kontrollerer Hviterussland uoffisielt

Hviterussland er en tidligere Sovjet-republikk bestående av 9,4 millioner innbyggere, som grenser til både Russland og Ukraina, så vel som Litauen, Latvia og Polen. Det er også Europas siste diktatur.

Lukasjenko har brukt nesten tre tiår på å balansere forbindelsene sine både til vestlige land og Putin. Men det siste presidentvalget markerte et vendepunkt som skjøv Lukasjenko nærmere Putin.

Les også: Ukrainas beryktede regiment lokker høyreekstremister fra hele verden

Lukasjenko erklærte seier etter valget den 9. august 2020, som internasjonale eksperter i stor grad regner som udemokratisk. Lukasjenko fikk 80 prosent av stemmene, en helt usannsynlig høy oppslutning, gitt den allmenne misnøyen med regimet hans.

Et folkelig opprør uten sidestykke oppsto idét hundretusener av hviterussere demonstrerte mot valgresultatet.

Putin tilbød økonomisk og militær støtte for å hjelpe Lukasjenko med å kneble protestene – uten noen internasjonale reaksjoner eller motbør. Putin advarte også andre land om ikke å blande seg i Hviterusslands saker. Dette løftet styrket Lukasjenkos selvtillit og følelse av rettslig immunitet.

Hviterussisk politi angrep deretter demonstranter med vannkanoner, tåregass og flash-granater.

Siden 2020 har Hviterussland blitt ilagt en rekke internasjonale økonomiske sanksjoner som drev Lukasjenko enda lengre bort fra Vesten. Den 2. mars 2022 kunngjorde EU og USA et nytt sett med sanksjoner som begrenser teknologi og potensiell eksport av krigsmateriell til Hviterussland.

Mangelen på internasjonale reaksjoner mot at Putin muliggjør Lukasjenkos oppførsel – parallelt med det økonomiske presset – skjøv den hviterussiske lederen enda nærmere Kreml. Dette gir Lukasjenko en begrenset evne til å innta en uavhengig eller nøytral stilling til krigen.

Hviterussere kan ikke motsi Lukasjenko så lett

OPPOSISJON: En kvinne dekker seg med et opposisjonsflagg foran en politilinje i nærheten av president Alexander Lukasjenkos residens i Minsk, Hviterussland. 2020
OPPOSISJON: En kvinne dekker seg med et opposisjonsflagg foran en politilinje i nærheten av president Alexander Lukasjenkos residens i Minsk, Hviterussland. 2020

Menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland er kraftig forverret siden valget i 2020, noe som har fått mellom 100.000 og 200.000 personer til å forlate Hviterussland til fordel for naboland i EU og Ukraina.

Folk hindres i økende grad å uttrykke meningene sine fritt om alt av myndighetenes beslutninger, på grunn av frykt for forfølgelse og arrestasjoner.

Siden 2020 har Hviterussland internert mer enn tusen politiske fanger, meddelte det amerikanske utenriksdepartementet i januar 2022.

Og minst 497 journalister og pressefolk ble arrestert av myndighetene i løpet av de første åtte månedene i 2021, ifølge FNs menneskerettighetsekspert Michelle Bachelet. Anslagsvis ble 129 hviterussiske ideelle organisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner stengt ned i samme tidsperiode.

Til tross for myndighetenes bøter og arrestasjoner, tok tusenvis av hviterussere til gatene igjen den 27. februar 2022 for å demonstrere mot folkeavstemningen og for å uttrykke solidaritet med Ukraina. Som følge av dette, arresterte politiet om lag 800 demonstranter.

Kneblingen av folkemeningen gir Putin større mulighet til å utnytte hviterussisk territorium i egne politiske og militære øyemed. Hviterussere kan ikke legge press på myndighetene og hindre Lukasjenko i å følge Putins ordre.

Hviterussland er et strategisk punkt for Russland

Grensen mellom Hviterussland og Ukraina strekker seg omtrent 1085 kilometer (674 miles) – omtrent halvparten av lengden til Ukrainas grense mot Russland. Dette utvider Russlands støttepunkt for angrepet mot Ukraina betraktelig.

Hviterussland og Russland gjennomførte omfattende, felles militærøvelser forut for invasjonen av Ukraina den 24. februar. Til tross for offentlige garantier fra hviterussiske myndigheter om at russiske soldater skulle vende tilbake til Russland, forlenget omtrent 30.000 soldater oppholdet sitt i Hviterussland, og mange krysset til slutt grensen til Ukraina.

Lukasjenko fortsetter å adlyde Putins ordrer idét krigen trappes opp.

Les også: Russlands framrykking har bremset opp

Putin økte atomvåpenberedskap til høyeste nivå den 27. februar, og skapte med det internasjonal uro. Samme dag vraket Hviterussland forpliktelsen sin om å forbli atomvåpenfritt basert på en folkeavstemning, som ifølge internasjonale eksperter var rigget. Denne endringen i Hviterusslands grunnlov åpner for at Hviterussland kan fysisk oppbevare russiske atomvåpen.

Hviterusslands militære forbindelser til Russland er blitt styrket siden 2020.

MILITÆRØVELSE: Stridsvogner beveger seg under Union Courage-2022 Russland-Hviterussland militærøvelser på Obuz-Lesnovsky treningsplass i Hviterussland, lørdag 19. februar 2022.
MILITÆRØVELSE: Stridsvogner beveger seg under Union Courage-2022 Russland-Hviterussland militærøvelser på Obuz-Lesnovsky treningsplass i Hviterussland, lørdag 19. februar 2022.

I september 2021 kunngjorde Lukasjenko at Russland ville sende militært utstyr, inkludert helikoptre og luftvernsystem, til den hviterussisk-ukrainske grensen.

To måneder senere endret Lukasjenko sin nøytrale holdning til Krim, en ukrainsk halvøy som Russland tvangsannekterte i 2014. Den hviterussiske lederen anerkjente offentlig at Krim var russisk territorium. Lukasjenko tilbød også å oppbevare russiske atomvåpen i tilfelle NATO flytter atomvåpen fra Tyskland til Øst-Europa, noe som ble rapportert om.

Lukasjenko gjentok planen sin om å huse russiske stridshoder på hviterussisk jord den 27. februar 2022, da han talte ved et stemmelokale på folkeavstemningsdagen.

Russlands muligheter til å utplassere atomvåpen i Hviterussland har fått alarmen til å gå i tilgrensende NATO-land, først og fremst Polen, Latvia og Litauen, i tillegg til USA og andre vestlige land.

Ved å huse russiske soldater og våpen, har Lukasjenko vist at han står på tett linje med Putin – til tross for det utbredte ønsket i det hviterussiske folket om å holde avstand.

Powered by Labrador CMS