Nyheter

FRIVILLIGE: Azov-regimentet i den ukrainske nasjonalgarden består av frivillige og har i årevis tiltrukket seg høyreekstreme og nynazister fra hele verden. Her gir soldater i regimentet våpenopplæring til sivile i Mariupol.
FRIVILLIGE: Azov-regimentet i den ukrainske nasjonalgarden består av frivillige og har i årevis tiltrukket seg høyreekstreme og nynazister fra hele verden. Her gir soldater i regimentet våpenopplæring til sivile i Mariupol.

Dette er Azov-regimentet

Ukraina har ikke noe større problem med nynazister enn andre europeiske land og Russland, ifølge eksperter. Likevel får den omstridte Azov-bataljonen lov til å krige mot Russland som en del av den ukrainske nasjonalgarden.

Publisert Sist oppdatert

I flere år har myndighetene i Russland fortalt en historie om at høyreekstreme og nazister spiller en fremtredende rolle i dagens Ukraina.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Vi har hørt den russiske presidenten, Vladimir Putin, snakke om viktigheten av å «denazifisere» landet . I taler har han sagt at han ønsker å beskytte sivile mot den ukrainske regjeringen, som han sier består av høyreekstreme som undertrykker den pro-russiske befolkningen.

I sosiale medier florerer det med bilder av soldater som tilsynelatende holder flagg med hakekors, et symbol som folk ikke nødvendigvis forbinder med krigshelter.

Faktisk.no har fått mange spørsmål om disse bildene er ekte, og om det stemmer at det er et problem med høyreekstremisme i Ukraina.

Den korte versjonen er at det stemmer at en gruppe som blant annet inkluderte nynazister, kjempet på ukrainsk side mot Russland. Den såkalte Azov-bataljonen er nå en del av nasjonalgarden, som delvis tilsvarer det norske Heimevernet.

Azov-bataljonen gjorde en betydelig krigsinnsats da Russland angrep Ukraina i 2014. Men, enheten utgjør bare en liten gruppe, og høyreekstremisme er ifølge eksperter ikke noe større problem i Ukraina, enn i mange europeiske land – eller i Russland.

– Feil at Ukraina er styrt av nynazister

Johannes Due Enstad historiker og Russland-viter og jobber som forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Han sier at påstanden om at Ukraina er styrt eller dominert av nynazister, er helt feil.

– Denne anklagen var også en del av Kremls anti-ukrainske propaganda i 2014. Og den ble brukt som begrunnelse for okkupasjonen og anneksjonen av Krim-halvøya og støtten til pro-russiske separatister i Donbas-regionen, forklarer Enstad.

Ifølge Enstad finnes det nynazister og høyreekstreme krefter i ukrainsk politikk, men disse er marginale elementer i det ukrainske samfunnet.

– En indikasjon på posisjonen til de høyreekstreme kreftene i ukrainsk politikk, er resultatene fra siste parlamentsvalg i 2019. Her stilte en koalisjon av høyreradikale partier til valg, men de fikk svært lav oppslutning, kun to prosent av stemmene, sier han.

Bakgrunnen for Azov-bataljonen

Mye av oppmerksomheten rundt ukrainsk nynazisme har vært knyttet til den såkalte Azov-bataljonen. Vi må derfor ta for oss opprinnelsen til denne enheten.

John Færseth er frilansjournalist og forfatter av boken «Fyrtårnet i øst: Putins Russland og vestlige ekstremister». I den tar han for seg miljøer som støtter og kriger på Russlands side mot vestlige verdier og globalisering.

Ifølge Færseth var Ukraina lite forberedt på krig i 2014, og det ble derfor dannet flere ulike grupper av frivillige som ønsket å bidra.

– Hæren i Ukraina var dårlig utstyrt og dårlig trent. Samtidig var det mange som meldte seg frivillig. Derfor tillot myndighetene opprettelsen av frivillige enheter, sier han.

– Enhetene besto av alle mulige slags folk. Det var aktivister, lojale innbyggere i Øst-Ukraina, vanlige folk som ville gjøre en innsats uten nødvendigvis å ha militær bakgrunn, men også enkelte nasjonalister og høyreekstreme.

Færseth forklarer at Azov hadde sitt utspring fra en høyreekstrem organisasjon som het «Ukrainske Patrioter», som var aktiv i Kharkiv på 2000-tallet.

Flest medlemmer fra Ukraina

Mens mange har vært opptatt av det internasjonale innslaget i Azov, understreker Færseth at det først og fremst var, og er, en ukrainsk enhet, og at de fleste medlemmene har vært ukrainere.

– Mange kom fra utlandet for å delta på ukrainsk side. Ikke mange nok til å påvirke krigens gang, men en god del. De aller fleste var folk fra Russland og Hviterussland som ville delta på ukrainsk side.

En ung kvinne får våpenopplæring av en soldat i Azov-regimentet i Mariupol, en ultranasjonalistisk enhet av frivillige i den ukrainske nasjonalgarden med mange nynazister i rekkene.
En ung kvinne får våpenopplæring av en soldat i Azov-regimentet i Mariupol, en ultranasjonalistisk enhet av frivillige i den ukrainske nasjonalgarden med mange nynazister i rekkene.

Langt fra alle disse var nynazister, men folk som sympatiserte med Ukraina. Det kom også folk fra Italia, Sverige og andre land.

– Grunnen til at mange av utlendingene ble med i Azov, var at de hadde et apparat for å ta imot utlendinger. Visstnok har det også vært israelere i enheten. Å ha slåss sammen med Azov, betyr derfor ikke at du per definisjon er høyreekstrem, forklarer han.

Azov ble krigshelter

Azov kjempet i fronten da krigen i Ukraina brøt ut i 2014, og var med å gjenerobre den strategiske havnebyen Mariupol fra de russisk-støttede separatistene.

Færseth forklarer at mange i Ukraina respekterer Azov for krigsinnsatsen, uten at det betyr at de sympatiserer med det de står for.

– Det er grunnen til at de kan ha hovedkvarter midt i Kyiv, marsjere i gatene, ha markeringer, arrangere musikkfestivaler med nasjonalistisk black metal, holde konferanser med utenlandske deltakere og arrangere kampsport-turneringer, for å nevne noe, sier han.

Azov har også opprettet sitt eget parti, Nasjonalt korps, men partiet har svært liten oppslutning.

– Selv om de er krigshelter, har ikke dette blitt omdannet til noen form for politisk støtte. Høyreekstreme og høyreradikale partier har under to prosent støtte i dagens Ukraina.

At Azov tilsynelatende kan være synlig i Ukraina, uten å bli stoppet av myndighetene, har ført til at høyreekstreme i andre land ser opp til denne gruppen, forklarer Færseth.

– For mange med de samme holdningene i Europa og USA, virker det imponerende at de ikke blir møtt av politi og motdemonstrasjoner under markeringer. Dette er nok mye av grunnen til at Azov har fått en del hyllest på høyreekstreme forum.

Tortur og voldtekt

FNs høykomissær for menneskerettigheter har i flere rapporter kommet med sterke påstander mot Azov-bataljonen. Blant annet at de har masseplyndret sivile hjem, torturert og voldtatt. Høykomissærens rapporter hvor Azov er nevnt, kan leses her.

– Mye av dette stammer nok fra da Azov fortsatt var en frivillig enhet og var aktive ved fronten. Det var nok også mer kaotisk da, og lettere å operere på egen hånd, sier Færseth.

Han mener at det i dag er en helt annen situasjon enn i 2014–16, men understreker at han ikke har grunnlag for å bestride anklagene. Det har i senere tid også har vært mistanker om at et ledende Azov-medlem har vært involvert i drapet på en hviterussisk journalist.

Til tross for anklagene, har mange prøvd å verve seg til Azov.

– Trolig er det svært få som har blitt godtatt, eller blitt sendt til fronten. Azov og den ukrainske hæren er interessert i folk som er soldat-materiale, ikke uskikkede folk med ytterliggående holdninger som ville blitt et problem ved fronten, sier Færseth.

– De fleste av dem som har vært i kontakt med Azov og faktisk besøkt Ukraina, har nøyd seg med å ta en selfie sammen med Azov-folk og kanskje kjøpe ei t-skjorte med logoen deres, for så å reise hjem igjen. Dette har de gjort for å få en høyere status blant likesinnede i hjemlandet.

– Russland spiller på fenomenet

Og nettopp på grunn av synligheten til Azov, er det lett for Russland å spille videre på fenomenet.

– Russland prøver å fremstille Ukraina som et reir for nazisme og høyreekstreme. Dette er et ganske marginalt fenomen i Ukraina, men et tema som folk synes er spennende, og dermed lett for russerne å spinne videre på, sier Færseth.

– Russland prøver å fremstille det som om høyreekstreme er tett sammenblandet med det ukrainske maktapparatet, og at myndighetene støtter dem. Azov er i virkeligheten mest av alt en franchise, bygget opp rundt en liten del av det ukrainske heimevernet.

Færseth sier at Azov har gitt Ukraina et image-problem, men at man under en krig ikke kan tenke på akkurat det.

– Ukraina har vært i krig i åtte år, og man kan ikke avvise folk som har lyst å gjøre en innsats for landet. Og man kan heller ikke avvise folk som allerede har gjort en krigsinnsats, uansett hva de står for, sier han.

– Men det er klart at dette ikke ser bra ut for Ukraina, og gjør det laglig for hogg for dem som vil sverte landet. Forhåpentligvis vil Ukraina rydde opp i dette når krigen er over.

Fremstiller presidenten som nazist

En av måtene Russland bruker Azov mot Ukraina på, er ved å hevde at Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, er nazist. I sosiale medier spres det nå et et bilde av presidenten som tilsynelatende holder opp en fotballdrakt med et stort hakekors på.

Ved hjelp av omvendt bildesøk, finner man raskt ut at bildet ikke er ekte. Originalen, som presidenten selv har lagt ut på Instagram , er publisert 8. juni 2021. Der ser vi at drakten ikke har hakekors, men derimot tallet 95. Bildet er tatt i forbindelse med at det ukrainske landslaget fikk nye drakter i forkant av EM 2021.

– Flere dro for å krige for Russland

Selv om det er Azov-bataljonen som har fått mest oppmerksomhet, mener Færseth at det er viktig å få frem at høyreekstremisme har spilt en mye viktigere rolle på russisk side i den åtte år lange krigen.

– Det var flere utenlandske høyreekstremister som dro for å slåss for opprørsrepublikkene, enn det var for Ukraina. De første kom allerede under okkupasjonen av Krim, da nasjonalistiske paramilitære fra Serbia og etniske serbere fra andre Balkan-land hjalp Russland å ta kontroll over Krim.

Færseth forklarer at høyreekstreme er veldig opptatt av å bekjempe økonomisk, og ikke minst kulturell globalisering. De mener de kjemper mot globale krefter som prøver å ta over verden.

USA og EU blir sett på som fiender, som presser verdens land til å akseptere verdier som toleranse for LHBT-personer , multikulturalisme og oppløsning av tradisjonelle familier og kjønnsroller.

Flere hundre dro for å slåss på russisk side i opprørsrepublikkene, ifølge Færseth. Russiske høyreekstremister som hadde deltatt i krigen, har også drevet treningsleire i Russland, der blant annet personer fra Den Nordiske Motstandsbevegelsen har fått trening.

Russiske høyreekstremister og nasjonalister var ifølge Færseth også med på å opprette de to opprørsrepublikkene. Dette skjedde trolig med velsignelse fra den russiske staten.

Denne saken er oppdatert etter publisering med Faktisk.no sin faktasjekk.

Powered by Labrador CMS