Kalenderen viser første helg i september og det er en frisk duggmorgen. Når sola får litt høyde, klarner det opp og kanoene våre glir lydløst ut fra en av de mange sandstrendene på Sølensjøen.
Vi har startet ved Mefurua, et ørlite hyttefelt på vestsiden av Sølensjøen, rett sør for Fiskevollen, Norges eldste innlands-fiskevær med historie tilbake til middelalderen. Foruten de gamle bygningene der, er det sparsommelig med bebyggelse rundt sjøen.
Vi passerer Langneset med en lett bris i ryggen, nedover sjøens vestbredde. Vest for sjøen dominerer Søre-, Midre- og Nordre Sølen med høyeste punkt på 1755 meter over havet Toppen er over 1000 meter høyere enn oss på vannflaten. Fjellmassivet, men også hele Sølensjøen og store deler av Mistdalen hvor Mistra slynger seg, ligger i et verneområde på over 450 km². Vi er midt i herligheten og har det helt for oss selv.
Kursen går mot de mange øyene som ligger spredt rundt om i sørenden av sjøen. Fjellet Bårn som ligger på østsiden av sjøen og gir følelsen av et urørt villmarksområde.
Første leir etableres. Tarpen strammes i de gamle furutrærne og Sondre tar noen kast med haspelstanga uten hell. Det har skyet over og alle solemerker tyder på en våt morgendag.
Våre prognoser ble rett. Vi våkner til regn og kommer oss kjapt ut for å starte dagen. Den tørre veden vi la til side kvelden før, tennes raskt opp og etter noen korte strakser er første kaffeslurk på vei ned halsen og varmer godt.
Det tar ikke lang tid før vi sitter i kanoen og padler videre sørover mot Storhåen og utløpet der sjø blir til elv. Her tar vi noen kast ved den første kulpen litt nedover elva og jammen biter ørreten på den blanke spinneren. Kastet går til samme område, men det blir med den ene.
Nå er vi helt i sørenden og skal nordover igjen. Rundt mange av de små oddene kommer vi over små hyggelige sandstrender, likt som man typisk finner rundt omkring i Femundsmarka. Lavtrykket fra natten og morgenen har gjort sitt, og det ser ut til å bli en klar natt. Vi har en del motvind oppover østbredden av sjøen og padler hardt og lenge. En kano i motvind er et lett offer for vinden, og rett som det er har en av oss ny kurs.
Øyene er til god hjelp og gjør at vi får hentet oss inn. Det blir en nydelig kveld rundt bålet. Vi fyrer med nedfall og materiale vi plukker forsiktig med hendene, for å skåne områdets ville skjønnhet. Mens bålet knitrer driver tankene til utallige bål, overnattinger og turene vi har dratt på tidligere. Det er herlig å ligge slik å nyte naturen, la tankene flyte og dyrke kameratskapet ute.
Sølensjøen er en bortgjemt perle, med enorme natur- og rekreasjonsverdier. Her møter man sjelden andre. Det er få stier. Naturen er vernet slik at nye inngrep er en utelukket faktor. Det gir en spesiell følelse å sitte i et så stort, uberørt område.
Om sommeren går det bilvei inn til Fiskevollen og Mefurua, om vinteren må de med hytte her søke om tillatelse for å bruke snøscooter inn. Vi har nytt noen dager på sjøen og padler rolig rundt siste neset før vi igjen ser sandstranden ved Mefurua.
Dette trenger du
For en vellykket padletur, ikke glem å ta med:
Redningsvest med lommer
Ekstra åre
Nok pakkposer til alt utstyr
Stropper til å fest sekker så ingenting ligger løst. Skjer en kanovelt, er det fint at alt utstyr er festet godt til kanoen
Et lite sitteunderlag for knebeskyttelse
Fakta og tips til kanotur
Pakk alt vanntett
Uansett om turen går på elv eller innsjø, alltid pakk alt vanntett. Selv liker jeg å dele inn pakningen i ulike mindre vanntette pakkposer. Jeg bruker gjerne 30 liters poser til mat, klær og sovepose i tillegg til en litt større pakkpose til kjøkkenutstyr.
Mindre pakkposer bruker jeg til toalettsaker, bøker, notatbok og kart. På kropp har jeg gjerne en liten pakkpose med kart, fyrstikker, telefon/GPS og kniv. Det lærte jeg etter ufrivillig å måtte legge på svøm etter kanoen som en av hundene ved ankomst på en øy sparket fra og sendte ut i vinden bort fra øye. Hadde jeg ikke klart å innhente kanoen, hadde det blitt kaldt uten mulighet for å fyre bål eller ringe etter hjelp.
Lappesaker og forsterkninger
Det finnes ulike kanoer på markedet. Både aluminium, hardplast er mye brukt og tåler det meste. Ulempen er at de er tyngre og har fast form.
Sammenleggbar kano er et svært godt alternativ. Den er lett å pakke sammen og egner seg godt til variert friluftsliv og ekspedisjonsbruk. Den er lett, men også mer sårbar mot skader, spesielt under elvepadling. Her er det derfor lurt å lime på ekstra lapper på utsatte steder. Det kan også gjøres på tur med gorillateip om man er uheldig og får en rift.
Hvordan padle riktig
Retning
Den bak styrer, den foran er motor. Er man båtvant, vil det å padle i kano gå som en drøm. Prinsippet er likt. Padler du i motvind, prøv å treff bølgene skrått. Er det medvind, prøv å hold kanoen rett eller skrått fra vinden. Da vil man få litt hjelp til å balansere kanoen og dertil også mer fart. Kanoen er mest utsatt når den får bølgene rett fra siden.
I elv er gjerne padleforholdene roligere foruten i stryk. Her bør man uavhengig av størrelse gå i land og rekognosere før en setter utfor. Vannet vil ta kanoen inn i strømmen og føre den nedover. Din jobb vil være å holde den stabil med baugen i vannføringens retning. Her kan det å havne sidelengs være kritisk. Det skal sies at en kano har gode egenskaper i stryk, og holder man kanoen rett og følger en av strømmene nedover, er det en fryd å få litt fart nedover.
Sittestilling
Sittestillingen kan variere, men prinsipielt har du mest kontroll ved å sitte så lavt som mulig. Jeg ender ofte med å sitte på knærne med baken hvilende på setet. Knærne får kjørt seg, så det er lurt med kneputer eller et liggeunderlag som kan gjøre stillingen mer behagelig for knærne.
Fottøy
Jeg har sluttet å bruke fjellstøvler da jeg erfarte at de blir alt for stive i ankelen over tid, i tillegg til at de er store og klumpete ved endring av sittestilling. Jeg har derfor gått over til kortere vandrestøvler eller joggesko avhengig om turen er på elv eller innsjø, og hvor mye vading det er. Badesko har jeg til gode å prøve og er ikke et dumt alternativ.
Hygg deg litt ekstra
Kanoen har god bæreevne og siden man sjelden skal gå så mye lengre enn inn til leir i vannkanten, kan man unne seg litt ekstra.
Ta gjerne med noe godt å sitte på, litt ekstra matlagingsutstyr eller en ekstra hengekøye til middagsluren.
