HELT KANON: Her berges en av bronsekanonene fra «Kronan» opp til overflaten av den svenske marinens dykkere.Foto: Andreas Sannerman, Försvarsmakten
Marinedykkere ved 300 år gammelt krigsskip: Må unngå at funn havner i «mammutsug»
«Kronan» sank etter et slag med en dansk-nederlandsk flåtestyrke i 1676. I fjor ble trolig den siste bronsekanonen overlevert til museum, av det svenske forsvaret og HMS Belos.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det svenske krigsskipet «Kronan» var flaggskipet for den svenske flåten i Østersjøen i 1670-årene. Skipet kantret og sank utenfor Hulterstad på østsiden av Øland 1. juni 1676, etter å ha kjempet mot en dansk-nederlandsk flåtestyrke.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
800 av mannskapet og soldatene om bord omkom under forliset. 50 klarte å redde seg på land. Nå ligger vraket på rundt 27 meters dyp i Østersjøen, og der har det ligget i 347 år.
Det var 126 bronsekanoner i forskjellig størrelse om bord på skipet. I fjor ble den trolig siste bronsekanonen fra vraket overlevert til Kalmar läns museum, som får støtte til dykkeroppdragene fra det svenske forsvaret og ubåtredningsskipet HMS Belos. Overleveringen skjedde i forbindelse med den svenske marinens 500-årsjubileum.
I 2021 berget de også flere treskultpturer opp fra vraket. De første dykkene ble gjort i regi av museet i august 1980.
Dykkene blir gjennomført en gang i året, og da trener våtdykkere fra marinen, luftforsvaret, hæren og kystvakten på ulike oppgaver. For å kunne grave fram funn fra vraket på en sikker måte, brukes blant annet en såkalt «mammutsuger», som er en «gigantisk slamavskiller». Den er av en såpass størrelse at dykkerne må være forsiktige, for at funn ikke skal suges inn og ødelegges. Oppe på skipet står det mannskap sammen med museumskonservatorer, som undersøker alt som blir sugd opp og treffer en sil om bord på skipet.
Andreas Sannerman er en av dykkerne som har deltatt på turene siden 2000, både privat og i tjeneste.
– Å bevare kulturarven føles stort, og å berge funn som deretter konserveres og bidrar til nåværende og fremtidig forskning er utrolig givende, sier han i pressemeldingen fra det svenske forsvaret.