Bondevik: Invasjonen av Irak var basert på en løgn

Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001, der fire passasjerfly ble kapret og to ble fløyet inn i World Trade Center i New York og ett i Pentagon, varslet daværende president George W. Bush krig mot terror.

En knapp måned senere invaderte amerikanske styrker Afghanistan med henvisning til folkerettens prinsipp om rett til selvforsvar , men ingen av de 19 kaprerne fra al-Qaida var afghanere.

USA fikk støtte fra en rekke allierte land, blant dem Norge , men Taliban lot seg ikke nedkjempe selv om de ble drevet ut av Kabul.

Daværende direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), Sverre Lodgaard, spådde tidlig at Irak sto for tur etter Afghanistan, og han skulle få rett.

– Det lå i kortene, sier han til NTB.

Hemmelig plan

Den prisbelønte amerikanske gravejournalisten Bob Woodward avdekket allerede i 2002 hvordan Bush-administrasjonen, med visepresident Dick Cheney og forsvarsminister Donald Rumsfeld i spissen, like etter terrorangrepene bestemte seg for å invadere Irak.

Ti år tidligere hadde USA drevet en irakisk invasjonsstyrke ut av Kuwait. At Saddam Hussein fortsatt satt ved makten i Bagdad, hadde vært tungt å svelge for enkelte hauker i Washington.

USAs forsøk på å få andre land med på en såkalt forkjøpskrig mot Irak, skulle imidlertid vise seg å bli svært vanskelig. Få forsto begrunnelsen, og daværende statsminister Kjell Magne Bondevik og hans borgerlige samlingsregjering etterlyste et FN-mandat.

Allierte land som Tyskland og Frankrike sa klart nei, men i Storbritannia sluttet Labour-statsminister Tony Blair helhjertet opp om invasjonsplanen.

Masseødeleggelsesvåpen

USAs offisielle begrunnelse for å invadere var at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen, og at han i tillegg sto i ledtog med al-Qaida og dermed kunne knyttes til terrorangrepene mot USA.

– Det hele var en stor skrøne, sier Lodgaard.

Ingen var i tvil om at Irak tidligere hadde hatt kjemiske våpen, og at de også hadde benyttet slike våpen mot egen befolkning, men disse våpenprogrammene var for lengst avviklet under oppsyn av våpeninspektører fra FN.

– Amerikanerne invaderte ikke Irak fordi de trodde at landet hadde masseødeleggelsesvåpen som utgjorde en stor fare, sier tidligere Nupi-forsker, diplomat og statssekretær Henrik Thune, som har skrevet bok om Saddam Husseins fall og som nå er tilknyttet Senter for internasjonal konfliktløsning.

– Men de håpet at de skulle finne litt og nok til å legitimere invasjonen, sier han til NTB.

Ubrukelig smørje

Amerikaneren Scott Ritter, som i sju år var våpeninspektør i Irak, fikk stor oppmerksomhet da han kritiserte Bush-administrasjonen for å fare med løgn.

Ritter viste til at produksjonsanleggene i Irak var sprengt under oppsyn av FN, og at det som eventuelt måtte finnes igjen av kjemiske stridsemner, ville være «en ubrukelig smørje» som for lengst var gått ut på dato.

Ritter utelukket også at Irak kunnet ha bygd nye produksjonsanlegg uten at FNs 250 våpeninspektører i landet ville ha fått nyss om det.

Powell i Sikkerhetsrådet

I Washington økte frustrasjonen over at så mange av landets allierte ikke festet lit til påstandene om masseødeleggelsesvåpen, og 5. februar troppet daværende utenriksminister Colin Powell opp i FNs sikkerhetsråd for å legge fram USAs påståtte beviser.

Der gjentok han at Irak i skjul utviklet atomvåpen og hadde gjemt unna flere hundre tonn med kjemiske og biologiske stridsemner.

– Dette er ikke antakelser, det vi legger fram for dere er fakta og konklusjoner basert på solid etterretning, sa Powell.

– Det var et oppkok fra ende til annen, konstaterer Lodgaard.

– Powell ble satt til å fremføre dette, men hadde vondt av det i all ettertid, sier han.

Bygd på en løgn

Ti dager etter Powells tale gikk millioner av mennesker verden over ut i gatene for å protestere mot den forestående invasjonen.

Da Bush kort tid etter ringte Bondevik for å be om norsk deltakelse i invasjonen, var svaret «sorry mr. president».

– Det er ingen tvil om at invasjonen var bygd på en løgn, og det hadde jeg hatt følelsen av lenge. Tida har bekreftet at dette var et stort feilgrep. Det var etter mitt syn i strid med internasjonal lov og rett, sier Bondevik til NTB.

Tre av vetomaktene i Sikkerhetsrådet – Frankrike, Russland og Kina – sa også nei til invasjon og ba om at FNs våpeninspektører under ledelse av svenske Hans Blix måtte få gjøre jobben sin. USA nektet å vente, og 20. mars gikk startskuddet for invasjonen.

– Innbyggerne vil møte oss med blomster og feire oss som frigjørere, sa Cheney i et TV-intervju. Men sjelden har vel noen tatt så feil.

Fant ingenting

Noen uker etter invasjonen oppsøkte NTB et av de påståtte produksjonsanleggene for kjemiske og biologiske våpen, en plantegiftfabrikk på et avskjermet område ved Habbaniyah, en times kjøretur vest for Bagdad.

Lukten av kjemikalier gjorde det vanskelig å puste, gulvene var fulle av knuste reagensrør og kolber, papirer og mikrofilm fløt, og lokalene bar tydelig preg av å være plyndret.

– Hvorfor kommer ikke amerikanerne og leter etter våpnene de anklager oss for å ha produsert her, sa en av vaktene som viste oss rundt. FN-inspektørene hadde vært der flere ganger tidligere, men uten å finne noe, fortalte han.

Heller ikke andre steder ble det noensinne funnet spor etter masseødeleggelsesvåpen, og de kritiske røstene fikk dermed rett.

Politisk press

Både i USA og Storbritannia ble det i ettertid avdekket at etterretningsrapportene om masseødeleggelsesvåpen bygde på ubekreftede påstander fra eksilirakere og var et resultat av politisk press.

– Det er ikke lenger uenighet om at invasjonen av Irak er den største utenrikspolitiske blunderen USA har gjort siden den kalde krigen. Selv dagens CIA-sjef Bill Burns mener det, sier Thune.

– Invasjonen og okkupasjonen undergravde troen på USAs makt, det undergravde amerikanernes tro på seg selv og den svekket USAs fotavtrykk i Midtøsten, sier han.

– Det svekket også troen på at Vesten kunne fremme demokrati ved hjelp av militærmakt og eksplosiv regimeendring, sier Thune.

Invasjonen kostet også minst 200.000 sivile irakere og nesten 5.000 vestlige soldater livet , resulterte i et Iran-støttet regime i Bagdad og førte til at den ytterliggående islamistgruppa IS så dagens lys.

– Det var bare en oppside, at Saddam Hussein ble fjernet, alt annet ble verre, konstaterer Lodgaard.

Les også:

IS er fortsatt en dødelig trussel