IS er fortsatt en dødelig trussel

– Antallet angrep i Irak har gått ned, og veldig mye ned i andre halvdel av 2022. Denne kontingenten har ikke opplevd noen angrep, noe som viser at Irak i sin helhet har blitt roligere, sier tidligere styrkesjef for det norske bidraget i Irak, Jan Fredrik Berggrav til Forsvarets forum.

Berggrav landet i Norge 17. februar, etter å ha vært seks måneder som styrkesjef i Irak, der Norge har et vakt- og sikringsoppdrag ved Ain al-Asad Air Base (AAAB).

Han mener IS fortsatt utgjør en generell trussel i det irakiske samfunnet, men at de i svært liten grad utgjør en trussel for koalisjonsstyrkene.

Den islamske staten (IS) har nylig utført sine dødeligste angrep på over et år. Flere titalls sivile og sikkerhetsoffiserer ble drept i ørkenen sentralt i Syria. De blodige angrepene er en påminnelse om at trusselen fra IS ikke er borte.

Fra sine skjulesteder i de avsidesliggende ørkenene i det sentrale Syria og den irakisk-syriske grensen kan IS slå til mot sivile og sikkerhetsstyrker i begge land. Norge har i dag et stående bidrag i form av en sikkerhetsstyrke i Anbar-provinsen i Irak.

Les også: Norske soldater i Irak har opplevd ukentlige droneangrep

– Det er viktig å understreke at selv om IS er slått militært, er det fortsatt ikke gjort noe med grunnen til at de oppstod i utgangspunktet. Derfor er det skummelt om krigen i Ukraina overskygger alt annet og gjør at man mister fokus på gjenoppbygning og stabilisering i regionen, sier Berggrav.

Vil redusere tilstedeværelse i Irak

Januar i år møttes Natos forsvarssjefer ved hovedkvarteret i Brüssel, der var Irak et av temaene som ble diskutert.

Forsker og jurist Cecilie Hellestveit forklarer at det store spørsmålet det siste året har vært hvorfor Nato skal ta over i Irak etter hvert som USA trekker seg ut. Ifølge Hellestveit kan positive nyheter i Irak være et påskudd for å redusere tilstedeværelsen i landet, ettersom Nato-ledelsen i Brüssel ikke ønsker et økt engasjement.

– Den lite gunstige situasjonen mellom Tyrkia, Hellas og Frankrike og en del andre temaer gjør at det ikke er veldig stor apetitt for å ta på seg noe særlig engasjement i Irak.

Hun mener grunnen til at situasjonen har bedret seg, henger sammen med en nøytralisering av sentrale aktører i Bagdad. Blant annet har Muqtada al-Sadr, kjent som irakisk politiker, militsleder og religiøs leder, midlertidig blitt skjøvet ut på sidelinjen. I tillegg har man en teknokratisk regjeringen som er veldig svak, men som kan styres av andre aktører utenfra.

– Det er en helt annen dynamikk der nå enn det vi har vært vant med under de tidligere krigene i midtøsten, så det er skjørt, men relativt gode nyheter for Irak, sier hun.

Geopolitiske forandringer

Det store bildet skal likevel handle om større krefter utenfor Iraks landegrense.

– Iran og Saudi-Arabia samarbeider på en helt annen måte enn før, og har på eget initiativ hatt en dialog om hvordan de skal stabilisere landet. Det har alltid, vil jeg mene, en slags stabiliserende effekt på Irak, sier Hellestveit til Forsvarets forum.

Ifølge Hellestveit ser det ut til at relasjonstesten mellom Iran og Saudi-Arabia har gått ganske bra. I tillegg til at Tyrkia er tungt til stede i Nord-Irak. Disse geopolitiske forandringene, som har kommet de siste par årene, mener hun gjør at de kreftene som tidligere hadde fritt spillerom i Irak, ikke lenger har det i like stor grad.

En gavepakke for IS

Ifølge Hellestveit ser man nå en form for regional orden området, der de holder hverandre i sjakk og samarbeider på områder der de har felles interesser, blant annet som at IS ikke skal komme tilbake. Det får noen sikkerhetspolitiske utslag for Europa, som gjør at Europa kan rettferdiggjøre å ta ned sitt engasjement.

– Det er det motsatte av det som var situasjonen i 2012-2014 etter at amerikanerne trakk seg ut, da var det et stort vakuum og ingen av de store kunne gå inn.

Les også: De var vanlige menn – nå er de soldater

Hellestveit tror derfor ikke at IS vil klare å komme sterkt tilbake, verken i Irak eller Syria.

– Dette betyr ikke at IS ikke er i stand til å sette i verk terrorangrep i Irak, noe de gjør med jevne mellomrom, men en statstruende enhet, det er de ikke lenger, sier hun.

– Om en eskalering av de store problemstillingene bringes til midtøsten, vil det være som en gavepakke for IS. Det er den våte drømmen for de som sitter godt under jorden, legger hun til.

Ragnarok

I det store bildet mener Hellestveit den regionale utfordringen i dag handler om helt andre ting enn for ti år siden. Hun er mer bekymret for en «spillover-effekt» fra andre konflikter utenfor midtøsten. Blant annet er det bekymring rundt Iran og Israel, der tilløpet til direkte konfrontasjon har tatt seg opp igjen.

– Det virkelige ragnarok er hvis noen bestemmer seg for å ta atomproblematikken til Midtøsten, fordi atomavtalen henger i en syltynn tråd. Hvis det drar seg til, er det lett å se for seg at man får et nytt skille i midtøsten. Med Iran på den ene siden som trekker mot Russland og Kina, mens resten av den arabiske verden, Tyrkia og Israel trekkes vestover.

Situasjonen vurderes fortløpende

Selv om situasjonen i Irak i dag er mer stabil enn på lenge, skriver Forsvarsdepartementet til Forsvarets forum i en e-post at «sikkerhetssituasjonen i Irak er krevende. Det er høyt trusselnivå i Irak, særlig i enkelte provinser, inkludert Anbar. Sikkerheten til styrkene er godt ivaretatt, og situasjonen vurderes fortløpende.»

Ifølge Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har den nye kontingenten som overtok oppdraget i Irak 17. februar, ikke blitt utsatt for angrep, men trusler om angrep skal allerede ha forekommet.