kystvakten
Kystvakten hadde færre patruljedøgn enn planlagt
Ifølge Kystvaktens egen årsrapport mangler avdelingen fremdeles personell med kritisk kompetanse.
Kystvakten hadde i fjor totalt 3734 patruljedøgn.
Dette er en liten økning fra året før, men likevel 422 færre døgn en planlagt.
– Dette skyldes en kombinasjon av noe redusert teknisk tilgjengelighet, økonomi, funksjonelt fravær (utdanning og rettighetspermisjoner) og vakanser grunnet manglende personell med kritisk kompetanse.
Det skriver sjef for Kystvakten Øyvind Dunsæd i Kystvaktens årsrapport for 2024.
Utfordringer med bemanning
Kystvakten har ifølge sjefen selv levert «meget godt» gjennom året. Mannskapet «utviser positivitet, profesjonalitet og stor innsatsvilje» heter det i rapporten. Likevel beskrives bemanningen som utfordrende.
– Dette skyldes i all hovedgrunn avgang av personell som ønsker en bedre balanse mellom privatliv og arbeidsliv, hvor en del ansatte har valgt å gå ut i permisjon og bekle andre stillinger i det offentlige eller det private.
Også i 2023 var personellmangel et tema i årsrapporten. Den gang lå kystvaktskip til kai i totalt 76 døgn på grunn av «mangel på kvalifisert personell».
Droner og helikoptre
Kystvakten gjennomførte totalt 4054 oppdrag og inspeksjoner. Dette innebærer en marginal nedgang fra året før, da tallet var 4150.
Forsvaret har vært den største oppdragsgiveren med 781 oppdrag, etterfulgt av Kystverket og politiet med henholdsvis 751 og 721 oppdrag.
184 av oppdragene var i kategorien søk og redning. I flere av disse har Kystvakten brukt droner, både i luften og under vann.
De bruker også ulike droner i oljevern-operasjoner, tollkontroll, inspeksjoner av havbunnen og miljøoppsyn.
Patruljering med helikopterbærende fartøy har økt i takt med innfasingen av den nye Jan Mayen-klassen. Utover de tre fartøyene i klassen er det kun isbryteren KV Svalbard som kan seile med helikopter.
Til tross for mer helikopterbærende seiling, har Kystvakten hatt «svært begrensede ressurser» når det gjelder overvåking og kontroll fra luften.
– Dette skyldes primært utfordringer knyttet til kansellering av NH90-prosjektet.
Samarbeid om helikoptertrening
Staten sa i 2022 opp NH90-kontrakten med umiddelbar virkning. Opprinnelig inngikk Norge i 2001 en avtale om kjøp av 14 helikoptre, som skulle leveres innen 2008. Da kontrakten ble brutt var prosjektet preget av massive forsinkelser og kun åtte helikoptre var blitt levert.
Staten har gått til sak mot leverandørene Leonardo, Airbus og Fokker. Partene møtes i retten i oktober i år.
KV Svalbard har til tross for NH90-problemene fått trent på helikopteroperasjoner også i 2024. Dette takket være et samarbeid med Redningstjenesten, Sysselmesteren på Svalbard og sivile helikopterleverandører.
Det er ifølge årsrapporten nødvendig at dette samarbeidet fortsetter i 2025, for å mannskapet på Jan Mayen-klassen frem til Norges nye Sea Hawk-helikoptre er klare.
