Nyheter
SJØFORSVARET: Rune Andersen er sjef for Sjøforsvaret, som har mottatt kritikk for sin AIS- bruk.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Sjøforsvaret svarer på kritikken fra ansatte ved Fedje VTS
Vitner i Hordaland tingrett har kritisert Sjøforsvarets AIS-praksis. – Vi er avhengig av realistisk trening, svarer sjef for Sjøforsvaret Rune Andersen.
Den siste uken har forholdet mellom Sjøforsvaret og sjøtrafikksentralen Fedje VTS vært et tema i rettssaken mot vaktsjefen på KNM Helge Ingstad.
Vaktsjefen er alene tiltalt etter at fregatten kolliderte med tankskipet Sola TS utenfor Stureterminalen, natt til 8. november 2018. Han erkjenner ikke straffskyld.
Da trafikklederen for nordområdet ved Fedje VTS vitnet tirsdag, fortalte han at forholdet hadde vært krevende.
– Vi har hatt en god del utfordringer.
Han er den samme trafikklederen som kan høres over VHF-radioen i opptakene fra ulykkesnatten. Han beskrev brudd på Sjøtrafikkforskriften, at fartøy seilte inn i området uten tillatelse og brudd på lytteplikt og opplysningsplikt.
– De seiler inn i området og gjør kanskje en øvelse som innebærer manøvre som vi ikke er obs på, forklarte han tirsdag.
– Det har vært til dels mange brudd tidligere.
Han understreket imidlertid at utenlandske utenlandske fartøy oftere opptrådte problematisk, enn de norske. Han sa også at de ser en endring etter ulykken i 2018, både hos Sjøforsvaret og i korrekt rapportering av avvik hos Fedje VTS.
– I dag er Sjøforsvaret en helt annen aktør med tanke på å følge Sjøtrafikkforskriften, sa han.
Les Sjøforsvarets svar på kritikken nederst i saken!
I retten forklarte trafikklederen også hvordan det kunne skje at han glemte å «plotte» KNM Helge Ingstad i kartet. Les mer her!
– Forkastelig politikk
Trafikklederens kollega, som hadde ansvaret for sørområdet ved Fedje VTS, beskrev Sjøforsvarets praksis i harde ordelag.
– Da jeg hørte at det var bestemt fra høyere hold i Marinen at fartøyene skulle gå uten AIS, syntes jeg det var en forkastelig politikk, sa han i retten.
Det ble lest fra mannens avhør i retten. Til politiet hadde han forklart at det var «under enhver kritikk», at militære fartøy seilte uten AIS.
– Det er komplett uforståelig at de ikke bruker det. Hva å unnlate å bruke AIS skal gi fartøyet, forstår han ikke. Det er mange andre måter å oppdage militære fartøy på, leste aktoratet opp.
Les også: Losen på Sola TS pekte på liten erfaring om bord på fregatten som hovedårsaken til ulykken.
Gjør tiltak under ubåtøvelse
AIS er et automatisk identifikasjonssystem, som sender ut informasjon om et fartøys posisjon, identitet, kurs og fart. Normalt skal fartøy over 24 meter seile med AIS.
KNM Helge Ingstad seilte med sin AIS i passiv modus, noe som betyr at de kan motta signaler, men de sender ikke ut noen. Dette har vært normal praksis i Sjøforsvaret, blant annet av taktiske årsaker.
– Sjøforsvaret er til for å trygge norske interesser på kysten og på havet. For å gjøre det er vi avhengig av realistisk trening, skriver sjef Sjøforsvaret Rune Andersen i en e-post til Forsvarets forum.
Akkurat nå leder Sjøforsvaret en alliert øvelse i anti-ubåtkrigføring med marinefartøyer fra flere land.
Under denne øvelsen har Sjøforsvaret ifølge Andersen en marineoffiser på trafikksentralen for å «bidra til god kommunikasjon og forståelse om pågående sjømilitær aktivitet».
– Nettopp fordi trafikksentralen har hatt utfordringer med å følge denne trafikken, og fordi våre allierte marinefartøyer tidligere år har funnet det krevende å forholde seg til trafikksentralens rapporteringsregime.
Les også: – Jeg frykter at det går til helvete med sikkerheten til sjøs, sier Sjøforsvarets hovedverneombud til Forsvarets forum.
Her er sjøforsvarssjefens fullstendige imøtegåelse:
– Sjøforsvaret har etter ulykken vært svært åpne om feil og læringspunkter på egen side. Vi har åpnet helt opp for havarikommisjonen, samarbeidet med Politiet og vært åpne med offentligheten, hvor vi også har lagt frem en selvransakende intern undersøkelse. Dette har vært grunnlaget for et målrettet arbeid med å styrke sikkerheten i Sjøforsvaret. Det handler om å ta ansvar for det som har skjedd og for egen læring.
– Denne ulykken skulle ikke skjedd, den kunne vært unngått og vi har alle et ansvar for å gjøre vårt ytterste for å lære av den. Sjøforsvaret har ikke på noe tidspunkt vært opptatt av hva som ble gjort feil på trafikksentralen eller tankbåten, vi har konsentrert oss om sikkerhetsarbeidet på vår side.
– De andre aktørene kan ha valgt en annen strategi. Nå, fire år etter ulykken vil jeg anbefale at alle aktørene tar på alvor at det har skjedd en alvorlig sjøulykke, og hvor flere hadde viktige oppgaver i å bidra til at dette ikke skjer. Det bør være noe alle kan lære av denne ulykken, og da bør det være vårt fokus. Det fordrer en viss grad av åpenhet og ydmykhet hos alle aktørene som hadde en rolle i Hjeltefjorden den natten.
