Elvenes krever svar om ubåthavnas fremtid

Ved Grøtsund havn, nord for Tromsø, forventes mellom fem og ti reaktordrevne ubåter årlig, skrev regjeringen i en pressemelding ifjor.

Ubåtene er viktige for Norges sikkerhet, og det stilles «meget strenge krav til sikkerhet ved denne type fartøyer», ifølge regjeringen.

Samtidig ønsker Tromsø havn at Grøtsund skal bli «Arktis’ ledende havne- og industriområde for service og utbygging».

Dessuten har Tromsø kraft og flere andre selskaper erklært at de ønsker fullskala hydrogen- og ammoniakkproduksjon på Grøtsund i Tromsø innen 2026, står det i en pressemelding.

– Svært viktig rolle

Hårek Elvenes (H) spurte forsvarsmininster Bjørn Arild Gram (Sp) fredag om hvordan han vurderer Forsvarets behov for å benytte Grøtsund havn, samt havnas «svært viktige rolle som mottakshavn for reaktordrevne allierte fartøy», opp mot lokale planer om næringsutvikling.

Elvenes skriver at havna ikke bare er svært viktig for samarbeidet med nære allierte, men også at Forsvaret i dag leier lokaler av Tromsø havn på Grøtsund i forbindelse med etablering av Heimevernets nye innsatsstyrke i Tromsø.

«Havna spiller dermed en viktig rolle i den nasjonale beredskapen», ifølge Elvenes, som tidligere blant annet har vært regionssjef for Forsvarsbygg i Nord-Norge.

– Ikke naturlig å forskuttere

Forsvarets forum spurte i starten av august Forsvarsdepartementet om ubåthavna på Grøtsund er kompatibel med det planlagte «industrieventyret.»

Forsvarsdepartementet og sektoren er kjent med at det foreligger planer, svarer statssekretær Anne Marie Aanerud i en e-post til Forsvarets forum.

Hun legger til:

«Vi er imidlertid ikke kommet så langt i prosessen at det foreligger et høringssvar, og det er heller ikke naturlig å forskuttere hva som blir sektorens tilnærming.»

Som del av sektorens arbeid med denne saken er det naturlig at det gjøres en risiko- og sårbarhetsvurdering om en eventuell hydrogen og ammoniakkfabrikk er kompatibel med anløp av reaktordrevne fartøy, opplyser Aanerud videre:

«Skulle det vise seg at dette ikke er kompatibelt, må det gjøres en vurdering av hvordan dette skal håndteres fra forsvarssektorens side, dette må vi eventuelt komme tilbake til når prosessen med reguleringsplan er fullført», skriver Aanerud.

Fakta om reaktordrevne fartøy

• Enkelt forklart; et fartøy med et kjernekraftverk om bord.
• Amerikanske og Russiske ubåter er «kjent» for å være reaktordrevne, men også Frankrike og Storbritannia har seilt med slike ubåter i norske farvann.
• Omtales ofte som «atomubåt», men begrepet «atomubåt» kan være misvisende. En reaktordrevet ubåt har ikke nødvendigvis atomvåpen ombord. Ubåter med atomvåpen ombord har ikke lov til å legge til kai i Norge eller til å seile i norske farvann.

Fordeler med reaktordrevne fartøy:

• Kjernekraft gir rikelig med energi både til framdrift og andre oppgaver.
• Rekkevidden til fartøyet blir nær sagt ubegrenset. Det kan gå mange år før det blir nødvendig å skifte brensel.
• En kjernereaktor trenger ikke oksygen for å fungere. Dette gjør det mulig for ubåter å forbli neddykket i uker og måneder av gangen.

Ulemper med reaktordrevne fartøy:

• Strålefare for mennesker og miljø i tilfelle uhell og ulykker.

Kilde: Forsvarsets forskningsinstitutt.

Nyheter

Atomdreven ubåt til kai:
– Vi har meget god kontroll