Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Lagfører Thomas Suhr legger kartet ned på en militær Mercedes Benz og samler laget rundt seg. Når alle er utstyrt med vintervotter og våpen, setter jegerlaget i marsj mot skogen som ligger i nærheten.
Ikledd hvit kammobukse og grønn overdel kamufleres de godt i lett nysnø og vegetasjonen av gran- og bjørketrær.
På vei inn i skogen holder de noen meters avstand og ingen lager en lyd. Etter en 20 minutters stille-marsj samles laget i en sirkel. Ord utveksles. En av dem har sambandet.
– Vi er klare, sier han.
Klokka er 12:30, og soldatene har fortsatt litt tid med lys før mørket senker seg over Porsangmoen i Vest-Finnmark. Dette er verdens nordligste garnison, men det kjenner soldatene godt til. Alle er født og oppvokst i Finnmark.
OPPKLARING: Soldatene forsøker å lage minst mulig lyd når de er ute på oppdrag.Foto: Nora Olderskog, Soldatnytt
Soldatnytt følger jegerlaget på deres første oppklaringsoppdrag etter at de kom inn i tjenesten i august, som soldater for Finnmarks heimeversdistrikt (HV-17). Kun tre måneder inn i tjenesten er de allerede halvveis.
Seks måneders førstegangstjeneste
Jegerlaget består av HV-17s seksmåneders soldater. Som eneste avdeling i landet har soldater muligheten til å avtjene førstegangstjenesten på en så kort periode. Lokale finnmarkinger ankommer Garnisonen i Porsanger (GP) to ganger årlig for å styrke det lokale heimevernsdistriktet.
Ordningen ble innført som et pilotprosjekt i 2019. Da var forsvarssjef Eirik Kristoffersen sjef for Heimevernet. Det var rett og slett for få finnmarkinger som tok førstegangstjeneste. Det gikk utover styrkestrukturen til Heimevernet.
Treningen er intensiv i de seks månedene de er inne, forklarer HV-17-sjef Bernt Lockert. Først gjennomføres en to måneders rekruttutdanning. Deretter starter en utdanningsperiode hvor soldatene lærer seg ulike ferdigheter, avhengig av den oppgaven de skal fylle. Lockert mener soldatene her blir utrolig flinke i løpet av den tiden de er her.
– Jeg vil påstå at soldatene som er inne i seks måneder, lærer like mye som en hærsoldat gjør på tolv måneder, sier Lockert.
Han peker på lange dager, intensiv trening og ingen større bataljonsøvelser som tar tid fra trening på enkeltmanns- og lagferdigheter.
Kompaniet utdanner jegerlag, pionerlag, rele-lag og kommandoplass-lag. De har ulike oppgaver, fra å observere og kartlegge til å sette opp og drifte samband.
Jegere
Tilbake i skogen beveger soldatene på jegerlag «fire alfa» seg så stille de kan. Tydelige håndbevegelser brukes for å kommunisere og vise når soldatene skal følge etter, når de skal stoppe, eller når de skal forklare hvor mange fiender de har observert. Å holde seg skjult er viktig for oppdraget.
Halvannen time senere begynner for alvor lyset å forsvinne og det blir vanskeligere å orientere seg. Suhr gir et tegn som sendes bakover gjennom alle ledd. Laget skal samles i et kringvern. Der sitter soldatene i en sirkel og sikrer i hver sin retning, mens lagføreren sitter i midten og snakker lavt med laget samlet. De har bestemt seg for å splitte seg, for å spare litt tid.
– Dere går til området der, vi beveger oss hit, sier Suhr til soldatene og peker på kartet.De skal trene på ulike observasjonsteknikker. Først skal de «blomstre» rundt målet. Det betyr å nærme seg målet fra en side, så trekke seg ut og bevege seg videre. Deretter nærmer de seg målet fra en annen posisjon. Ovenfra ser dette ut som en blomst.
LYDLØST: Soldatene går lavt og stille når de gjennomfører oppdraget for å ikke bli oppdaget.Foto: Nora Storfjell Olderskog, Soldatnytt
En time senere møtes laget igjen. Til tross for at de splittet laget har de brukt for lang tid. Mørket har lagt seg over Porsanger. Å bruke lys er ingen mulighet, soldatene skal unngå å bli sett.
De deler seg på nytt i to. Det ene laget når frem til neste avtalepunkt før de andre og venter i stillhet. En av soldaten legger seg litt ned på bakken.
– En god soldat hviler når man kan, sier makkeren og smiler.
– Flinke soldater
Soldatene sier at de lærer mye nytt på kort tid i løpet av de seks månedene med førstegangstjeneste.
– Vi har lange dager og ofte et tettpakket program, fordi det er mye vi skal lære. Men jeg opplever at siden tiden er ganske knapp, har vi ikke tid til å somle, sier Suhr.
Han mener at instruktørene er gode og befalet flinke. Flere har erfaring fra det tøffe klimaet.
Soldatene trenes opp i det de skal gjøre som HV-soldater. Noen spesialiserer seg eksempelvis innenfor sanitet, andre tar lagførerkurs. Disse ferdighetene blir bygd videre på under trening og øvelser. HV-17-sjef Bernt Lockert er godt fornøyd med kvaliteten på ferdighetene til soldatene som blir utdannet.
– Når disse soldatene overføres til HV etter endt førstegangstjeneste har de allerede gode egenskaper som er nødvendig for den viktige jobben som gjøres i Finnmark, sier han.
– Vi opplever også at det er en skikkelig vitamininnsprøyting for de soldatene som allerede er en del av styrkestrukturen vår. De unge soldatene bidrar med gode, seriøse holdninger, og mye ferdigheter.
Soldatene har kommet seg ut av den mørke skogen. Nå skrives rapport. Klokka er seks.
– Det er helt normalt med lange dager. I morgen skal vi på skytebanen. Da antar jeg vi holder på fra rundt 8 om morgenen til kanskje 8 om kvelden. Det blir en lang, men fin dag, sier han.
I januar kommer ny kontingent på Porsangmoen, og soldatene som er der nå, blir dimittert. Da fortsetter de i Heimevernet. De fleste Soldatnytt prater med sier at de tror repetisjonsøvelsene blir et fint avbrekk fra arbeidslivet. Men noen av dem har også fått smaken på mer.
– Jeg har vurdert å søke meg til HVs innsatsstyrker eller eventuelt prøve krigsskoleopptak, sier Suhr. Men det blir fint med vanlig heimevernstjeneste også.
