Røykgranat
Havarikommisjonen: Forsvarssektoren har ikke gjort nok
En soldat som ble skadet av en røykhångranat i 2023 brukte mer sikkerhetsutstyr enn det som var pålagt.
ULYKKE: Det har vært minst åtte ulykker med røykhåndgranaten NM 239 mellom 2008 og 2023. Illustrasjonfoto fra øvelse på stridsdrill i skyttergrad i fjor.
Foto: Ole Andreas Vekve, Forsvaret
Forsvarssektoren har flere sikkerhetsproblemer med forvaltning, risikokontroll og bruk av granattypen NM239, som har ført til flere personskader opp gjennom årene, ifølge Havarikommisjonen.
Statens havarikommisjon (SHK) har undersøkt en hendelse der en soldat ble skadet i desember 2023.
Da eksploderte en spontanrøykhåndgranat av typen NM239 cirka tre meter fra soldaten under en øvelse.
– Har vist høy risikovillighet
Forsvaret beordret stans i bruk av granattypen i februar 2025 som følge av ulykka.
Selv om både granaten og emballasjen var tydelig merket med en forsinkelsestid på 1,3 sekunder, viser undersøkelsen at granaten trolig eksploderte mindre enn 0,3 sekunder etter at soldaten kastet den, kommer det fram i rapporten.
Væska som sprutet ut av granaten ble omdannet til saltsyre da den kom i kontakt med soldatens ansikt, står det videre. Soldaten fikk etseskader i øyeregionen.
Bare to av seks rutineprøver av ammunisjonen har blitt gjennomført mellom 2008 og 2023, og godkjenningene til granattypen har heller ikke blitt oppdatert.
Flere hendelser med personskader har ikke blitt undersøkt og fulgt opp av Forsvaret og Forsvarsmateriell.
Forsinkelsestiden til flere granater har også vært under brukerkravet.
– Dette har påvirket sikkerheten, men har ikke blitt reflektert i Forsvarets opplæring i bruk av håndgranater. Dette, sammen med de andre sikkerhetsproblemene som er påpekt, gjør at vi mener at forsvarssektoren har vist høy risikovillighet på vegne av soldatene, sier avdelingsdirektør for vei- og landforsvarsavdelingen i SHK, Ingvild K. Ytrehus i ei pressemelding.
For kort forsinkelsestid på NM 239 skal ha ført til minst åtte hendelser med personskade fra 2008 til 2023.
Ti sikkerhetstilrådinger
Soldaten som var involvert i ulykka i 2023, hadde vært ansatt i Hæren i åtte år, og hadde erfaring med bruk av spontanrøykhåndgranater. Granatkastet ble gjort i henhold til Forsvarets prosedyre.
Den erfarne soldaten brukte faktisk mer sikkerhetsutstyr enn det som var pålagt ved bruk av NM239, og det var med på å begrense skadene.
Havarikommisjonen kommer med ti sikkerhetstilrådinger for å øke sikkerheten for soldatene i Forsvaret.
– Overordnet råder vi forsvarssektoren til å gjennomgå historikken, testspesifikasjoner for teknisk tilstandskontroll og godkjenninger for all ammunisjon, sier Ytrehus i pressemeldinga.
Forsvaret skal ha drift- og brukerkompetanse for ammunisjonen som brukes. Forsvarsmateriell har hatt ansvaret for ammunisjonssikkerheten siden 2016.
– Våre funn vitner om store mangler ved ammunisjonsforvaltningen når FMA ikke har en helhetlig oversikt over livsløpet til NM239, sier Ytrehus i pressemeldinga.
Havarikommisjonen anbefaler også FMA å utvikle et helhetlig system for innrapportering av hendelser med ammunisjon, og at hendelser må undersøkes grundig – både teknisk og operativt av FMA og Forsvaret.
