Nyheter

HAR KOMPONERT KRIGSKORSET: Marcus Paus (i midten) sitt verk til ære for Krigskorset spilles for alle første gang i Harstad onsdag 10. mai.

Musikkverket Krigskorset fremføres for aller første gang

Marcus Paus har komponert et musikalsk verk til ære for de situasjoner og hendelser som har ført til tildelinger av Norges høyest rangerte utmerkelse, Krigskorset med sverd. Onsdag er det urfremføring i Harstad.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Onsdag 10. mai fremføres musikkverket Krigskorset for aller første gang. Urfremføringen finner sted i Harstad og skal fremføres av Hærens musikkorps.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Verket er komponert av Marcus Paus, på forespørsel fra korpsmester i Hærens musikkors Hans Petter Vabog og dirigent Trond Husebø. Verket består av 30 satser og er en kollasj av ulike fortellinger om hendelser som har ført til dekorasjonen.

Har lett etter universell forståelse

Komponist Paus skred til verket med stor forsiktighet, forteller han.

– Det er lett for at det veldig fort blir veldig feil, dersom man legger dette for tett opp til en handling, forteller han Forsvarets forum.

– Dette verket handler ikke bare om krigshistorier fra 80 år tilbake, men også fra nåtiden med levende mennesker og deres skjebner.

Han har lett etter en universell forståelse av situasjonene og oppdragene som skildres gjennom musikken.

– Jeg har ikke lyst til å gjøre drama ut av andres dramatikk, og trekker frem en satsen ved navnet «Goražde».

I 1994 ble sykehuset i den bosniske byen Goražde angrepet. En da 21 år gammel fenrik Kåre Emil Brændeland ledet evakueringen, på kort varsel og under svært krevende forhold. På tre dager fikk de norske soldatene evakuert 285 pasienter og 21 pårørende.

Brændeland ble i 2014 tildelt Krigskorset med sverd «for på særlig fremragende måte å ha utvist tapperhet og ledelse under kamp».

NEVNES: General Carl August Fleischer (i midten), her avbildet sammen med kronprins Olav og kronprinsesse Märtha i Skottland under andre verdenskrig.

– Man kunne veldig fort gjort det som en action-sekvens. Men jeg tenker at det kanskje er viktigere å skrive en sats som handler om å finne mot, om å vite hva det vil si å gjøre jobben sin midt i et kaos, forklarer Paus. 

Påvirket av dagens verdensbilde

Tidvis går verket mer spesifikt inn på enkeltpersoner som har blitt tildelt Krigskorset.

General Fleischer, som ledet norske styrker i Slaget om Narvik og ble den første allierte general som påførte tyske styrker nederlag i andre verdenskrig, er nevnt med navn.

Det samme er Martin Linge, som ledet den norsk-britiske spesialavdelingen senere best kjent som Kompani Linge. «Hans» sats har fått navnet «Mitt land - Martin Linge in memorian».

TIL MINNE: Martin Linge var leder av Kompani Linge. Han falt i toktet mot Måløy i desember 1941.

De siste satsene er også blitt påvirket av dagens verdensbilde og krigen i Ukraina.

– Fra jeg mottok bestillingen til verkets fullbyrdelse, så har hele vår krigsanskuelse blitt litt endret. Plutselig er det som var veldig lett å se på som fjernt, blitt vesentlig mer presserende, sier komponisten. 

Øyeblikk med «letthet i seg»

Til tross for at musikkverket har et svært alvorlig bakteppe, har Paus valgt å legge inn musikalske lysglimt. Satsen «Sabotører» handler om nettopp sabotørene.

– Det handler om disse, eksempelvis Edvard Tallaksen. Man ser bilder av dem og ser at dette faktisk er unge gutter som ser ut som de kommer rett fra nachspiel hos Unge Høyre. De har fått en sats som tilfeldigvis er et slags swing-nummer.

OPERASJON GUNNERSIDE: Sabotører i London etter krigen. Framme fra venstre: Hans Storhaug og Joachim Rønneberg. Bak fra venstre: Fredrik Kayser, Kasper Idland og Birger Strømsheim.

– For i et så stort verk som Krigskorset må du se etter øyeblikk som kan ha en letthet i seg, selv om materien du behandler er alvorlig.

Paus har derfor valgt å avslutte verket på en optimistisk tone.

– Dette er et verk som skal være oppløftende, dypest sett.

Hør en del av stykket

Stykket er skrevet for varierende besetninger fra solo til fullt korps, og kan fremføres som en komplett konsertforestilling eller deles opp i ulike deler.

Blant satsenes navn finner man titler som «Narvik», «9. April 1940», «Shetland», «Rapport fra nr. 24», «8. Mai 1945. Et fritt Norge» og «Meymaneh».

Andre satser er dedikert til Skvadron 332, nåværende og fremtidige soldater og til «alle som ofret, og til de som ofret alt».

Hør en del av stykket ved å klikke på videoen under!

Powered by Labrador CMS