Nyheter
ANGREP: Det er svært uklart hvor stor skade Iran klarte å gjøre på israelske mål under sitt rakettangrep tirsdag kveld.
Foto: Ohad Zwigenberg, AP, NTB
Krigsskoleforsker: – Det israelske luftvernet gjorde jobben sin
Tross at noen iranske raketter sannsynligvis traff målene sine, tyder rapportene på at det israelske luftvernet i det store og hele jobben sin tirsdag, mener seksjonsleder Sigbjørn Halsne ved Krigsskolen.
– Vi vet ikke hvor stor prosent av de iranske rakettene som ble skutt ned. Sannsynligvis gikk noen gjennom og traff ulike mål, og det er uklart hvorfor. De kan ha blitt sluppet gjennom fordi systemet kunne se at de traff mindre farlige mål, eller fordi iranerne klarte å overbelaste systemet, sier Halsne til NTB.
Han påpeker at det israelske luftvernet ikke er ufeilbarlig.
– Skyter man nok, vil noe gå gjennom.
Flybaser og etterretning
Det er svært uklart hvor stor skade Iran klarte å gjøre på israelske mål under sitt rakettangrep tirsdag kveld. Det israelske forsvaret har bedt landets medier om ikke å publisere bilder av rakettrester og målene for angrepene.
– Så her må vi ta mange forbehold. Men det virker som de primære målene var to flyvåpenbaser, samt etterretningstjenesten Mossads hovedkvarter, sier Halsne.
Også internasjonale medier, blant annet CNN, har meldt at dette var de primære målene. Iranske angrep direkte mot Israel har ikke vært vanlig, på tross av at landene har vært bitre fiender i mange år. Det skjedde imidlertid et lignende angrep i april, noe Iran varslet på forhånd som et hevnangrep for det israelske angrepet mot landets ambassade i Syrias hovedstad Damaskus.
– Det er flere vesentlige forskjeller: Det var ikke varslet et angrep på forhånd, slik at responstiden til Israel er langt kortere. Det skytes kun ballistiske missiler, og langt flere av dem enn i april, noe som gir langt større skadepotensial.
Tre systemer
Israel har tre ulike luftvernsystemer. Det mest kjente, Iron Dome, er primært til for å håndtere raketter fra kort hold og i lav høyde – i hovedsak raketter fra Hamas og Hizbollah. Arrow- og David's Sling-systemene sto i hovedsak for forsvaret mot det iranske angrepet – som i hovedsak besto av ballistiske missiler som kan fly utenfor atmosfæren. I tillegg bisto den amerikanske marinen med sine skip stasjonert lengst øst i Middelhavet, og det er også rapporter om at Jordan skal ha stanset noen av rakettene.
Halsne mener Iran trolig har mulighet til å gjennomføre flere angrep i samme volum som i går kveld – der det skal ha vært opp mot 200 raketter.
– Men hvor lenge de kan holde på sånn, vet vi ikke.
Mulighet for direkte angrep mot Iran
I likhet med mange andre analytikere venter krigsskoleforskeren i spenning på den israelske responsen. Han påpeker at Israel hadde en svært avmålt respons på det iranske rakettangrepet i april.
– Det er enklere å rettferdiggjøre om skadeomfanget var lite. Det er krefter i Israel som nok ønsker en større og tydeligere respons denne gangen, fordi man må ha en troverdig avskrekking mot Iran.
Han sier det absolutt er en mulighet at Israel går til et direkte angrep mot Iran, men at dette er en politisk beslutning som må diskuteres i det israelske krigskabinettet.
– De kan angripe militære mål eller oljeinstallasjoner, og i øverste ende atomprogrammet, som enkelte i Israel har argumentert for å ødelegge. Hva de velger å gjøre, blir gjenstand for en diskusjon.
