Nyheter
Tybring-Gjedde: – Forsvarssjefens vurdering må veie tungt
Beslutningene som skal tas for Hæren må passe inn i en helhetlig forsvarsstruktur, ifølge Ine Eriksen Søreide (H), som leder Utenriks- og forsvarskomiteen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Det er avgjørende å se beslutningen om det skal anskaffes stridsvogner eller ikke i en helhet, både med tanke på hvordan Hæren skal settes opp med hovedkampsystemer for de neste tiårene, hvordan Forsvaret tenker fellesoperativitet mellom alle Forsvarets kampsystemer og hvilket helhetlig forsvarskonsept som legges til grunn, skriver Søreide i en e-post til Forsvarets forum.
I 2017 la hun som daværende forsvarsminister frem landmaktutredningen for Stortinget. Den la til grunn at landmakten skal ha en moderne stridsvognkapasitet. Torsdag skrev Dagens Næringsliv at forsvarssjef Eirik Kristoffersen har kommet med en tilrådning til forsvarsministeren om å si nei til anskaffelse av nye stridsvogner.
Forsvarssjefen skal argumentere med at anskaffelse av stridsvogner betyr bruk av store penger på beskyttelse i stedet for på bevegelighet og ildkraft, skriver NTB.
Etter planen skal kontrakten for 82 stridsvogner med en kostnadsramme på 19,3 milliarder kroner signeres i løpet av året. Alternativene er Leopard 2A7 fra Tyskland og K2 Black Panther fra Sør-Korea.
– Forsvarssjefens helhetlige fagmilitære råd er ventet til våren, sammen med rapporten fra blant annet Forsvarskommisjonen. Beslutningene som skal tas for Hæren må passe inn i en helhetlig forsvarsstruktur, skriver Søreide.
Tidligere i november ble forsvarssjefen anmodet om å utarbeide et fagmilitært råd, som del av grunnlaget for en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Rådet skal leveres innen utgangen av mai neste år.
– Bra det kommer opp nå
Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet (Frp) Christian Tybring-Gjedde mener regjeringen bør lytte til Kristoffersens råd om stridsvognkjøp.
– I utgangspunktet må forsvarssjefens vurdering veie tungt, sier han.
Frp-politikeren trekker frem krigen i Ukraina som grunnlag for å revurdere stridsvogner.
– Vi har en krig i Ukraina, som har gitt oss grunnlag for nye vurderinger, sier han.
Ifølge Tybring-Gjedde kan det være fornuftig å utsette avgjørelsen om kjøp av nye stridsvogner.
– Det er bra det kommer opp nå, og ikke når det er for sent. Å utsette vurderingene tror jeg kan være klokt.
– Stram prioritering
Forsker ved Institutt for forsvarsstudier Magnus Håkenstad tror et eventuelt ønske å droppe stridsvogner kan skyldes begrensede økonomsike rammer for Forsvaret.
– Ut fra det jeg har sett i media, fremstår dette som en konsekvens av begrensede rammer og påfølgende behov for stram prioritering. Samtidig er det nok en omdreining i den evige diskusjonen om vi skal ha en lett eller tung hær, sier han.
Håkenstad påpeker at i det mekanisere systemet inngår stridsvogner som et sentralt element.
– Selv uten stridsvogner, vil Hæren fortsatt ha et stort mekanisert element. Argumentet for å ha stridsvogner, er at det kompletterer systemet; man får mer ut av det vi uansett allerede har. Dette er deler som jobber sammen og spiller hverandre gode, sier han.
Krigen i Ukraina, der flere tusen russiske stridsvogner skal være satt ut av spill, har ført til at mange tviler på at de er et effektivt redskap i moderne krigføring. Håkenstad er ikke enig i denne argumentasjonen.
– Det vi ser, er at stridsvogner absolutt har en verdi og en funksjon i moderne krigføring. Ukraina har brukt stridsvogner effektivt i både angrep og forsvar. Selv om stridsvogner er mer sårbare enn tidligere, ser det ut som at russerne brukte stridsvognene sine på en dårlig måte, særlig tidlig i invasjonen, sier forskeren.
– Hvis Forsvarets skal velge mellom stridsvogner og langtrekkende artilleri?
– Langtrekkende presisjonsild er nok viktigst, men det er uheldig hvis man må velge. De finnes gode, saklige argumenter på begge sider, og det er ingen motsetning mellom å a ha et lett og et tungt konsept. Det er miksen og fleksibiliteten, som er poenget.
