GIVENDE: Rune Wenneberg forteller at jobben som sjefssersjant har vært både den mest givende og krevende jobben han har hatt i Forsvaret.Foto: Anette Ask, Forsvaret
Rune Wenneberg vil slutte som Hærens sjefssersjant
Jeg tror det beste for Hæren er å slippe til en ny person, sier sersjantmajor Rune Wenneberg. I juni kan etterfølgeren være klar.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Ved nyttår har jeg sittet seks og et halvt år i stillingen som sjefssersjant i Hæren. Det har vært den mest givende og krevende jobben jeg har hatt i løpet av mine 32 år i Forsvaret. Jeg stortrives og kunne gjerne sittet lenger, men ba med tungt hjerte likevel om å få lov til å tre av, sier Rune Wenneberg.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Han forteller at det er to grunner til at han falt ned på den beslutningen.
– For det første så blokkerer jeg for andre under meg i organisasjonen ved å sitte lengre. Vi trenger å få sirkulasjon blant det første kullet av sersjantmajorer i Hæren.
– For det andre er det ikke bra for en organisasjon at noen sitter for lenge. Det er av og til viktig å slippe til nye ideer og perspektiver. Mye av den jobben, jeg som første sjefsserjant i Hæren skulle gjøre, i stor grad fullført. Jeg tror det beste for Hæren å slippe til en person, som med nye tanker og oppladede batterier kan videreutvikle spesialistkorpset i Hæren.
– Selv om mine egne batterier langt fra er utladet, understreker han.
Wenneberg har blant annet vært kompanisjef i Telemark bataljon, sikkerhetsinspektør i Hæren og jobbet som sjef internasjonale operasjoner ved Forsvarets operative hovedkvarter. Siden juni 2015 har Wenneberg vært hærsjefens makker. Eller som han sier selv; sjefens øyne og ører og soldatenes stemme.
– Jeg har brukt mye av tiden min ute blant soldatene, for å lodde stemningen og se at de har forutsetningene som trengs for å lykkes. Det å bygge et tillitsforhold til soldater på alle gradsnivåer har vært utrolig givende. Det har gjort det mulig for meg å ta med soldatenes utfordringer opp til hærens ledelse og sette det på agendaen, sier Wenneberg.
Snart klart hvem som blir ny sjefssersjant
Nå har han bedt om få å fratre som sjefsserjant, uten at han har en konkret stilling å gå til.
– Jeg kommer til å søke på de sersjantmajor-stillingene som dukker opp fremover. Det er ikke så mange stillinger på det gradsnivået innenfor spesialistkorpset. Men jeg har is i magen og er sikker på at Forsvaret finner noe fornuftig å bruke min erfaring og kompetansen til.
Når det gjelder arvtageren så vil intervjuene foregå neste uke før de blir behandlet i forsvarssjefens råd mot slutten av måneden. Tidlig i juni vil det sannsynligvis være klart hvem som tar over jobben – seks måneder før Wenneberg trer av.
– Det gir forutsigbarhet, og nok tid til å finne nye folk til å fylle stillingene, sier han.
Etablert et spesialistkorps
Siden 2015 har Forsvaret jobbet med å innføre Ordning for militært tilsatte (OMT) som består av to søyler: offiserer (OF) og spesialister (OR).Målsettingen med strukturen har vært å sikre at OR-korpset opparbeider seg spesialisert kompetanse samtidig som man rendyrker offisersrollen. Det har likevel ikke skjedd helt friksjonsfritt.
– Vi har fått et system som setter soldatene, soldathåndverket og -faget i fokus. Rollene til spesialistene og offiserene er komplimenterende, noe som gjør begge søyler bedre. Det enkle har vært selve strukturendringene. Det vanskelige har vært å endre kulturen ved innføringen av et nytt personellsystem. Der har det vært noen tøffe kamper, sier Wenneberg.
Han mener likevel at de har oppnådd mange av de ønskede effektene, blant annet økt fokus på operativitet, beredskap og soldatfaget.
– I tillegg har rekrutteringen øktog vi har etablert et av de beste spesialistkorpsene i Nato. Hæren har rett og slett blitt bedre, mener Wenneberg.
– Så ser vi at vi på ingen måte er i mål med enkelte oppgaver. Vi er ikke der vi trenger å være med tanke på nok erfarne og faglige dyktige ledere på lavt nivå. Problemet er at folkene våre slutter for tidlig. Vi mangler fortsatt gode nok ordninger og incentiver som gjør at vi klarer å holde på dem, men vi har en plan.
– En av de største utfordringene til den neste sjefssersjanten blir å få folk til å stå lenger, mener han.
– Hva kommer du til å huske best fra perioden som øverste spesialist i Hæren?
– Det har vært en krevende og spennende reise. Jeg vil huske den tilliten jeg har fått hos de fire dyktige hærsjefene jeg har jobbet for. Men det er alle møtene med soldatene jeg kommer til å huske best. De som bretter opp ermene, gir gass og legger seg om kvelden med skrubbsår på knærne og et smil om munnen. De som alltid søker å bli så gode som mulig, selv om vi ikke alltid klarer å gi dem de beste forutsetningene.
Nå går han en mer usikker fremtid i møte, uten en fast jobb å gå til.
– Det er første gang i mitt liv at jeg har satt meg selv i den situasjonen. Jeg ønsker meg en ny sjefssersjant-stilling. Det er en funksjon jeg trives i og ønsker å jobbe videre med
Wenneberg forteller at han stadig får spørsmål om han skal bli offiser fordi det gir flere jobbmuligheter. For ham er det likevel helt utenkelig.
– Jeg har hele livet drømt om et spesialistkorps. Det er der hjertet, interessen og kompetansen min ligger. Jeg elsker livet som sersjant og har tenkt å være det helt til jeg går av med pensjon.