Ekspert om russiske styrker: - Posering

– Det er først og fremst fordi russerne har gitt opp å få til en avtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, sier Tor Bukkvoll, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), om de russiske styrkene langs Ukrainas grense.

– Det er et signal til Washington, etter at Joe Biden kalte Putin en morder. Og det kan være for å avskrekke Ukraina fra å ta tilbake de løsrevne områdene, fortsetter han.

I løpet av april trappet Russland kraftig opp den militære tilstedeværelsen ved den ukrainske grensen. På det meste var det flere enn 100.000 russiske soldater på grensen, og mange var bekymret for hva Russland ville med opptrappingen.

22. april kunngjorde Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu at troppene skulle trekkes tilbake. Nå melder New York Times at soldatene etterlot seg utstyr som lastebiler og pansrede kjøretøy.

Mange soldater ble også igjen. New York Times har snakke med tjenestemenn i det amerikanske forsvarsdepartementet som hevder at det fortsatt er nærmere 80.000 russiske soldater langs grensen.

Dreier seg om Vesten

– Dette er en markering overfor Nato og USA: Det er vi som bestemmer. Vi har militær kapasitet og vi kan bruke den. Det er et svar på Nato-øvelser og testing av reaksjonsvilje og evne, sier Karen-Anna Eggen, forsker ved Forsvarets høgskole.

Denne uken startet Nato øvelsen Defender Europe, som pågår over store deler av Øst-Europa. 28.000 soldater fra 26 land deltar i øvelsen.

– Den store Nato-øvelsen har nesten sikkert påvirket den russiske beslutningen om å fortsatt ha store styrker langs den russiski-ukrainske grense, uttaler den pensjonerte offiseren James G. Stavridis til New York Times.

Kronikk

Den russiske tilbaketrekkingen i Ukraina er verken total eller irreversibel

Vi bør ikke slå oss til ro med Putins folkerettsbrudd, skriver Kristian Åtland.

Bukkvoll tror at at den russiske styrkeoppbyggingen i april kan ha sammenheng med krigen i Nagorno-Karabakh, der Aserbajdsjan med tyrkisk hjelp klarte å ta tilbake et lite området fra Armenia.

– Krigen gjorde inntrykk på mange russere. Den viste at land kan være villige til å bruke militærmakt og å lykkes i sånne anledninger, sier Bukkvoll.

Terje Knutsen, førsteamanuensis Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, tror at Russland først og fremst poserer.

– Det Russland gjør nå, og som de har gjort tidligere, er å holde presset på Ukraina oppe, fordi dette egentlig dreier seg om Ukrainas vestvending. Vi har sett over flere år at Ukraina beveger seg nærmere Vesten og får støtte fra flere Nato-land, sier han.

Liten fare for krig

Sommeren 2008 arrangerte Russland en stor militærøvelse i Kaukasus, ved grensen til Georgia. Russland støtter den georgiske utbryterrepublikken Sør-Ossetia, og den militære oppbyggingen på russisk side ble oppfattet som en provokasjon av Georgia.

Georgia valgte å gå inn i Sør-Ossetia for å gjenvinne kontrollen over territoriet. Russland svarte med å invadere Georgia, til stor ydmykelse for den lille nasjonen i Kaukasus. Forsøker Russland å gjenta noe tilsvarende i Ukraina?

– Jeg tror at det er en litt annen situasjon nå. Putin har befestet sin posisjon i Russland. Et usikkerhetsmoment er fjernet, og Putin kan bli sittende ved makten så lenge han vil, sier Knutsen.

Bukkvoll har liten tro på at styrkeoppbyggingen denne gangen vil føre til krig.

– Hvis Russland trapper opp for å gå til krig, har de ødelagt et av de viktigste virkemidlene de har: å kunne overraske, sier han.

Han legger til at det heller ikke virker som at Ukraina er særlig bekymret for et russisk angrep nå.

Les også:

Pentagon: 80.000 russiske soldater fortsatt utplassert på grensen til Ukraina

– Ukrainsk etterretning virker ganske overbevist om at det ikke er tilfelle. Ukrainerne virker ganske avslappet på dette, sier forskeren.

– Spesiell betydning

Bukkvoll vil derimot ikke helt utelukke at Russland går til et større angrep senere, selv om han anser det som lite sannsynlig.

– Det kommer litt an på hvor langt unna virkeligheten virkelighetsoppfatningen i Moskva er.

Heller ikke Eggen tror at russerne er villige til å gå til krig.

– Russland er ekspert på å utnytte muligheter som dukker opp til å skaffe seg bedre forhandlingskort. Faren er at Russland får sette dagsorden og fortsette å være et uromoment og skape usikkerhet, sier hun.

Et stort spørsmål er hva Vesten kan og bør gjøre for å håndtere den spente situasjon i Øst-Ukraina. Bukkvoll mener at man bør bruke en blanding av avskrekking og dialog. Knutsen sier at det er ett kriterium som det ikke vil være mulig å forhandle om når partene skal finne en løsning.

– Ukraina må akseptere at Krim ikke vil være en del av Ukraina. Krim har en spesiell betydning blant russerne. Det er der den første russiske tsaren ble kristen. Putin har integrert Krim ganske klart og tydelig i Russland. Ideen om at krim skal tilbake til Ukraina kan vi bare glemme, sier han.