Nyheter
ILLUSTRASJONSFOTO: Fire soldater ble skadet under nærkamp på Terningmoen i oktober i fjor. Bildet er ikke knyttet til saken.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Kjevebrudd, kragebeinsbrudd og hjernerystelser førte til undersøkelse av nærkamputdanning
I løpet av to dager i oktober i fjor fikk fire soldater større skader under nærkamptrening. Manglende sikkerhetsstyring, arbeidsbelastning og metode for bruk av markører kan ha medvirket til skadene.
Det var i oktober i fjor at de nærmere 200 soldatene ved Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning (HSRF) skulle utdannes i nærkamp ved Terningmoen leir, som ofte innebærer å sloss med kroppen fremfor våpen. I løpet av to dager fikk fire soldater relativt store skader.
Én fikk brudd i kjeven, én brakk kragebeinet, én fikk knekt nese og hjernerystelse og én fikk hjernerystelse. Alle skadene skjedde under aktiviteten «kamp mot flere motstandere».
«Undersøkelsen har vist at hendelsene kan forklares som hendige uhell», heter det i en intern rapport etter hendelsene, som Forsvarets forum har lest. Likevel mente Hærens våpenskole at så mange alvorlige hendelser på så kort tid burde undersøkes.
Tre skader på én dag
To av hendelsene skjedde ganske raskt etter hverandre samme dag, og innebar begge slag mot hodet til soldatene fra en markør med boksehansker. Soldaten som knakk nesen forstod ikke før etter at den hadde fullført testen at den både hadde knekt nesen og fått hjernerystelse.
Senere samme dag skulle en av soldatene rive ned en markør, og endte med å få markøren oppå seg. Posisjonen de falt i, gjorde at soldaten brakk kragebeinet. Soldaten ble sendt rett til legevakten. Denne soldaten ble senere dimittert etter eget ønske.
Dagen etter inntraff den siste av de fire skadene. Da skulle soldaten forsøke å legge markøren i bakken, ved å ta tak i beina dens og rive den ned. Men mens soldaten bøyde seg ned, gikk markøren fremover. Markørens kne slo dermed inn i soldatens kjeve. Testen ble stanset med en gang, til tross for at soldaten selv ønsket å fortsette. Siden meldte soldaten at det var «noe rart» med bittet, og fikk etter hvert påvist kjevebrudd. Deretter måtte den innta flytende føde i en måned.
Tre av de fire soldatene som fikk skader er intervjuet i rapporten.
«Alle påstod at en serie uheldige kombinasjoner av bevegelser gjorde at man fikk slag markøren ikke planla å påføre», står det.
80 beinbrudd i 2021
Undersøkelsesgruppen har sett på lignende hendelser fra 2022. I perioden 1. januar til 8. november 2022 er det registrert 13 andre hendelser under aktiviteten «kamp mot flere motstandere». I rapporten «Helse for stridsevne», som gjelder hele Forsvaret, går det frem at det skjedde 263 uhell og ulykker i 2021. I denne kategorien er nærkamp inkludert, men det går ikke frem hvor mange av skadene som er knyttet til nærkamp. I den samme rapporten går det frem at det var 80 brudd i hele Forsvaret i 2021, og 39 hjernerystelser.
I rapporten etter de fire nærkamp-skadene pekes det på flere faktorer som kan ha medvirket til de fire skadene, men det står at det er vanskelig å konkludere med en direkte årssakssammenheng.
Det var bare to sertifiserte nærkampinstruktører tilstede under nærkampuken, og disse skulle følge opp 192 soldater. Det ble dermed en svært høy arbeidsbelastning på disse og markørene, selv om antall instruktører var innenfor det kravene tilsier.
Det står også at selv om markørene som var involvert i hendelsene hadde erfaring, hadde de trolig ikke den nødvendige faglige kompetansen.
Det påpekes i rapporten at avdelingen har vist «en manglende evne» til sikkerhetsstyring da de skulle lage, godkjenne og formidle en såkalt ORM (Operational risk management). Det er en amerikansk metode for å bli mer bevisst på risiko ved ulike aktiviteter. Før aktiviteten i oktober 2022 ble ikke risikoanalysen for nærkamp kommunisert til instruktørene og markørene. Den stående risikoanalysen hadde heller ikke blitt oppdatert på ett år.
Det pekes også på at staben ved Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning er underdimensjonert, noe som har begrenset mulighetene for å følge opp og kontrollere aktivitetene i avdelingen. Det beskrives at avdelingen er relativt nyopprettet og at de hele tiden utvikler rutiner.
Det går også frem at instruktøren som hadde planlagt nærkamputdanningen fikk en kursplass rett før nærkamp-uken. Derfor fikk en annen instruktør ansvaret kort tid i forveien, og overleveringen dem imellom var ikke særlig omfattende.
Det er gjort flere tiltak etter rapporten, skriver talsmann Brage Steinson Wiik-Hansen i en e-post til Forsvarets forum.
– For å nevne noe er interne rutiner for oppfølging og kontroll av risikofylt aktivitet gjennomgått og forbedret, og staben skal økes med flere nye stillinger. I tillegg er øvelsen «kamp mot flere motstandere» fjernet fra fagplanen og ikke lenger gjennomført i HSRF, skriver han.
