USAs hærsjef i Europa besøkte Norge - diskuterte luftvern med hærsjefen

– Den norske hæren har satt opp et nydelig par dager for meg her, hvor jeg har fått besøke grensen, grensevaktene og se hvordan de opererer og de ulike måtene de patruljerer grensen, sier generalløytnant Christopher Cavoli, som leder US Army Europe, til Forsvarets forum i Porsangmoen leir.

– Og så kom jeg hit i går hvor hovedkvarteret til det nye landforsvaret og denne bataljonen ligger. Det er fantastisk, fortsetter han.

Cavolis ansvarsområde som hærsjef i Europa, strekker seg fra Tyrkia i sør til Sør-Varanger i nord.

På magen blant mygg og bjørk

Generalløytnanten har nettopp inspisert norske vernepliktige som er en del av nye Porsanger bataljon (Pobn), som ble etablert 1. mai. Den er del av det større Finnmark landforsvar, som består av Pobn, grensevakten og HV-17. Dessuten har han fått kjøre sekshjuling ut i skytefeltet og forsøke seg med MØR (materiellødeleggelsesrifle).

Det var vernepliktige med mose og bjørkekvister som først demonstrerte våpnene for Cavoli, deretter la han seg ned på magen blant lyng og mygg for å sikte seg inn på målet 650 meter ned i dalen.

– Good shooting, sir, fikk han til skryt av norske vernepliktige etter runden.

– Good spotting, kvitterte han muntert.

Så Finnmark fra luften

Også den nylige innsatte norske hærsjefen, generalmajor Lars Lervik, som har vist Cavoli rundt ved Garnisonen i Sør-Varanger og i Porsanger, fikk prøvd seg på målene. For dem begge har turen vært viktig for å knytte bånd seg imellom.

– Vi har tatt en lang flytur sammen hvor Lervik viste meg terrenget mellom grensen og her slik at vi kunne studere de militære dimensjonene ved det, og gi meg en forståelse og anerkjennelse for de taktiske og operasjonelle kravene som er her oppe. Det er ekstremt verdifullt, forteller Cavoli.

Nyheter:

Den nye hærsjefen: Slik skal Hæren utvikles

De samme tonene kommer fra den norske hærsjefen etter at Cavoli har satt seg på flyet tilbake til Tyskland. I avgangshallen på Banak flyplass har Lervik noen minutter til overs for å fortelle om besøket.

– Vi har snakket mye om Norge, både mulighetene og utfordringene som ligger her. Og det har vært litt av hovedpoenget mitt, sier Lervik, og legger til:

– Så har vi snakket mye om muligheter for å samarbeide fremover, og mye av det er å fortsette på der vi er, men så har vi diskutert om vi kan finne noen nye måter etter hvert.

Luftvern på tapetet

Et av de områdene er luftvern. Det er Norge i ferd med å anskaffe, mens amerikanerne allerede har kompetanse på feltet.

Luftvern er et sentralt element i beskyttelsen mot luftangrep, også fra langtrekkende presisjonsvåpen. Regjeringen vil prioritere en oppgradering av luftvernsystemet NASAMS og videreutvikle dette med moderne sensorer, samt innføring av en komplementær kapasitet med kortere rekkevidde, står det i regjeringens forslag til langtidsplan for forsvarssektoren.

Lervik forklarer at Norge må læres opp på teknologien, men de trenger også forståelse om hvordan luftvernet settes inn i et helhetlig system.

– For det skal fly fly der, det skal fly helikoptre der, du skal skyte artilleri gjennom lufta, og da må alt det henge sammen. Du kan ikke drive med luftvern helt alene. Det må inn i systemet. Og der tror jeg de kan hjelpe oss med å komme raskere i gang, sier han.

Les også:

Kanon og kunst: Ida Maries portrett av den nye forsvarssjefen skal henge på Akershus festning

Den amerikanske generalløytnanten ble tatt med på grensestasjoner, grenseposter og grensepatruljer i Pasvik. I Porsangmoen leir fikk han en brif fra oberstløytnant Ronny Bratli, som er sjef for Porsanger bataljon, om hvordan de arbeider med å etablere sin del av Finnmark landforsvar, før det bar ut i skogen.

«Sluppet løs» på soldatene

– Som vanlig har min favorittdel vært å møte norske soldater. For de er bare absolutt spektakulære unge menn og kvinner, fortalte Cavoli til Forsvarets forum etter besøket.

Også den norske ledelsen forteller at kultur, miljø og verneplikt var noe de brukte mye tid på å diskutere med amerikanerne. De syns det er fint å bare kunne «slippe ham løs på soldatene våre».

– Det han sier slår ham, er at utgangspunktet vårt er at vi stoler på soldatene våre, sier Lervik om Cavoli.

Lervik setter den norske modellen der man starter med å stole på soldatene i kontrast til mange andre land, der personellet må bevise det ene og det andre før de blir gitt tillit.

I tillegg sier de at Norge har lykkes med vernepliktsmodellen, og at det ofte er noe andre nasjoner lar seg overraske over.

– Jeg merker at de ikke tror meg når jeg sier hva vi faktisk får til på 12 måneder. Derfor er det viktig at de får komme opp og se det, sier sersjantmajor Rune Wenneberg, som i løpet av samtalen i avgangshallen på Banak flyplass har satt seg ned sammen med Lervik.

Spurte om kvinnerekruttering

– Noe av det vi har snakket om under besøket med den amerikanske sjefssersjanten, har vært hvordan vi rekrutterer og integrerer kvinner i førstegangstjenesten og inn i spesialistkorpset vårt og hvordan vi jobber med seksuell trakassering, forteller Wenneberg.

De har delt sine erfaringer knyttet til å få de vernepliktige kvinnene til å føle seg trygge og ha blandede rom, men også hvordan det norske forsvaret arbeider for å rekruttere flere kvinner til karrierer i Forsvaret.

– Vi kan komme til gutta våre i siste liten, og de sier «åh, kult» og hopper på det, mens vi ser at kvinnene våre ofte har planlagt forbi førstegangstjenesten allerede før de møter. Vi har lært at vi må tidligere på banen, eksemplifiserer han.

Enkelere å ringe om det kniper

– Jeg forstår at dere har hatt litt tid til å snakke dere imellom. Hva har vært hovedtemaene, spør Forsvarets forum Cavoli.

– Alt fra anskaffelse av våpensystemer til planer og operasjoner til familiene våre, sier amerikaneren.

Det samme sier Lervik:

– At vi to nå har brukt to dager sammen, gjør at hvis det kniper en dag, og jeg trenger hjelp eller han trenger det, så er det mye lettere å ta den telefonen.

Hærsjefen fortsetter:

– Så bygger vi noen bånd som gjør at hvis det blir vanskelig, så stoler vi mer på hverandre enn hvis vi bare er et navn og et telefonnummer.