Nato-soldat Mari (20): – Må være forberedt på at noe kan skje

– Jeg føler meg trygg, sier 20 år gamle Mari foran en stormpanservogn i en militærleir i Litauen.

På panservognen er hun skytter med ansvar for en 30 mm automatkanon. Den kan hun bli nødt til å bruke om det verste skulle skje og de norske soldatene havner i strid.

Hør podkast: Hvorfor kan ikke Russland og Vesten være venner?

Krigen som raser i Ukraina, er ikke noe hun går og tenker på hele tiden.

– Men den gjør jo oppdraget her mer aktuelt. Du skjønner hvorfor vi er her, sier hun til NTB.

Sendte flere soldater

Mari var en av de 150 norske soldatene som ble sendt til Rukla i Litauen i januar. Her avløste de et tilsvarende antall som skulle hjem igjen.

Bare noen dager etter at Putins stridsvogner rullet inn i Ukraina, ble styrken forsterket. 44 nye nordmenn ble sendt til Nato-landet Litauen.

Nordmennene inngår i en tyskledet gruppe Nato-soldater og trener sammen med blant andre nederlendere og tsjekkere.

– Det er akkurat som hjemme i Norge egentlig. Vi trener hver dag på at det verste kan skje. Så håper vi naturligvis at det ikke skjer, sier Sindre (27) fra Trondheim. Han er løytnant og nestkommanderende for den norske stridsgruppen i Rukla.

Krim-halvøya

Nato-styrken Enhanced Forward Presence (EFP) har vært utplassert i Estland, Latvia, Litauen og Polen siden 2017.

Bakgrunnen den gang var at Russland noen år tidligere hadde tatt kontroll over den ukrainske Krim-halvøya. Russisk-støttede opprørere tok kontroll over andre områder øst i Ukraina.

Les også: Lager Molotov-cocktails av Lego til inntekt for ukrainske flyktninger

Nå som Russland har gått til full krig mot Ukraina, står alliansen overfor en helt ny situasjon. En rekke vesteuropeisk land har sendt flere soldater og mer utstyr til de østlige medlemslandene.

Dermed har Vladimir Putin fått det stikk motsatte av det han ønsker seg. I en årrekke har han klaget over at Natos styrker er kommet for nær Russland.

Litauen grenser til det russiske området Kaliningrad, og dessuten til Hviterussland.

Snubletråd for Putin

Selv om EFP-styrken i noen år har vært utplassert i land som grenser til Russland, har det ikke vært snakk om veldig mange soldater.

Forsvarseksperter har omtalt konseptet som en «snubletråd». Skulle russerne finne på å invadere de baltiske landene eller Polen, vil de umiddelbart havne i strid med styrker fra en rekke Nato-land.

På denne måten blir det enda tydeligere at et angrep på et av disse landene vil regnes som et angrep på hele alliansen.

– EFP-styrken skal være med på å skremme Putin fra å angripe land i Nato, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Han sier det også er et poeng at EFP-soldatene ikke er for mange. Tanken har vært at russerne skal føle seg trygge på at dette ikke er en styrke som kan brukes til å angripe dem.

– Følger med

I leiren i Rukla i Litauen jobber Fabian (20) fra Romerike som fører på stormpanservognen der Mari er skytter.

De hadde vært i leiren en knapp måned da Russland invaderte Ukraina, noen hundre kilometer unna.

– Det er selvfølgelig noe vi tenker på. Men vi løser vårt oppdrag her. Også følger vi med, sier Fabian.

Les også: Tidligere russisk utenriksminister ber soldater slutte å følge ordre

NTB møter de to 20-åringene i forbindelse med at utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) besøker leiren 17. mars. Forsvaret ber om at soldatenes etternavn ikke offentliggjøres – og heller ikke hjemstedene, om de kommer fra små plasser.

– Krigen har ikke påvirket oss direkte, men gjør at du er mer oppmerksom. Det gir litt mer mening at vi er her, sier Mari, som kommer fra en bygd i Telemark.

Bekymrede familier

Også mange av de andre norske soldatene er svært unge, og nesten halvparten har akkurat fullført førstegangstjenesten.

Flere forteller om familier hjemme i Norge som var bekymret da Russland begynte invasjonen av Ukraina.

Også i befolkningen i Litauen er det bekymring. I sosiale medier spør folk om de er Putins neste mål, og den frivillige forsvarsorganisasjonen Litauens skytterforbund har fått flere tusen nye medlemmer på noen uker.

Nato-soldatene merker at lokalbefolkningen setter pris på dem, ifølge nestkommanderende Sindre i Rukla-leiren.

Sjefforsker Tor Bukkvoll tror det er veldig lite sannsynlig at Russland med overlegg angriper et land i Nato. Både USA og Russland har atomvåpen, og begge parter er derfor trolig svært bevisst på at de ikke bør havne i direkte konflikt.

– Vanskelig å se for seg

Dessuten virker det ikke som Russland i øyeblikket har kapasitet til å krige med noen flere enn Ukraina.

Forsvaret forum i Ukraina:

– Russerne har enveis­billett til Ukraina

– Russland ser ikke ut til å klare å ta Ukraina, selv om de bruker det de har. Det er vanskelig å se for seg at de skulle ha ressurser til noe mer, sier Bukkvoll til NTB.

Han mener det er en viss fare for ikke-planlagte konfrontasjoner som forverrer konflikten mellom Russland og Nato uten at noen egentlig ønsker det. Men i et slikt scenario vil trolig begge parter raskt forsøke å trappe ned igjen.

Stormpanservogn-skytter Mari sier du må være forberedt på «at noe kan skje» når du drar på utenlandsoppdrag. En viss risiko tror hun det er for dem som er stasjonert i Litauen.

– Men jeg stoler jo på det befalet sier: At risikoen er veldig liten.