Nyheter
AVREISE: Norske soldater fra en tidligere kontingent på vei til Litauen fra den militære flyplassen på Gardermoen. Norge har til en hver tid rundt 150 soldater i landet, som er en del av NATOs bidrag i området.
Foto: Torstein Bøe, NTB
Nye kontingenter fra Norge til Litauen og Irak
Panserbataljon stiller hoveddelen av styrkebidraget til Litauen. Telemark bataljon blir stående i Irak.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Panserbataljon med støtteavdelinger stiller den tolvte kontingenten til Nato-bidraget Enhanced Forward Presence (EFP) i Litauen og tok denne uken over etter 2. bataljon, som nå returnerer etter seks måneder på vakt med støtte fra hele Brigade nord, opplyser talsmann Brage Wiik-Hansen i hæren, til Forsvarets forum.
I Litauen inngår Norge i en flernasjonal styrke som skal forsterke Nato-alliansens nærvær i Baltikum og Polen. Tilstedeværelse-oppdraget ble besluttet under toppmøtet i Warsawa i 2016. Det skal demonstrere alliansens solidaritet, besluttsomhet og evne til å forsvare sine områder.
Bidraget består av rundt 150 soldater, befal og offiserer.
Snart vil også en tilleggsstyrke fra Telemark bataljon bestående av en mekanisert infanteritropp deployere til Litauen. Bidraget ble utvidet etter at Russland invaderte Ukraina.
Dessuten vil det norske bidraget i Irak roteres i midten av august, der Norge har et vakt- og sikringsoppdrag ved Ain al-Asad Air Base (AAAB) i Anbar-provinsen.
Styrken består i dag av rundt 30 soldater, befal og offiserer fra Telemark Bataljon HRS og Cyberforsvaret. Den nye kontingenten vil være oppsatt omtrent som dagens bidrag. Det blir den femte rotasjonen av den norske sikringsstyrken.
– Det som har imponert meg mest er den enorme innsatsen soldatene i styrkebeskyttelsestroppen og staben har lagt ned for å videreutvikle bidraget og bygge relasjoner. Måten samtlige har håndtert usikkerhet har også imponert meg stort, sier styrkjesjef i Irak, Magnus Bjursted om soldatene som nå avslutter sitt oppdrag.
