Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Rutinemessig gjør vi smittesporing og kartlegging av nærkontakter i flere ledd. Dersom vi ser det hensiktsmessig, så innfører vi noen ganger en såkalt «militær karantene» hvor vi legger begrensninger på den enkeltes militære kontaktflater. Slike begrensinger for «nærkontakter til nærkontakter» finnes nok ikke sivilt, sier Maren Olsen, marinelege på Haakonsvern.
Annonse
– En fordel for oss når vi skal drive smittesporing, er at vi har bedre oversikt og tilgang på folk enn sivilt helsepersonell vanligvis har. Vi kommer tidlig i gang med smittesporing når et sykdomstilfelle oppdages. I tillegg setter vi veldig raskt inn tiltak som å sette folk i karantene ved mistanke om smitte
Importsmitte
Samtidig har Sjøforsvaret større utfordringer ombord med regelen om avstand.
– Jo mindre fartøyet er, dess vanskeligere er det å opprettholde to meters-regelen. Men besetningene regnes som kohorter. Alle «screenes» med jevne mellomrom, eksempelvis mår et fartøy skifter besetning.
Sjøforsvaret samarbeider ellers med Bergen kommune om registreringen av smittetilfeller og alt personell er selvsagt underlagt sitt lokalsamfunns anbefalinger.
– På Haakonsvern og i hele Sjøforsvaret har vi ansatte som bor over hele landet, det påvirker selvsagt også det vi kaller «importsmitte» til avdelingene. Sjefen for Sjøforsvaret sendte nylig ut en påminnelse til alle om å være ekstra bevisst hva man foretar seg på fritiden, for å begrense smitte.
Personellbehov
På hovedbasen Haakonsvern i Bergen holder flesteparten av Sjøforsvarets rundt 3500 ansatte til, inkludert fartøyene som er hjemmehørende her. I tillegg kommer avdelingen i Ramsund og KNM Harald Haarfagre, den felles rekruttskolen for Sjøforsvaret og Luftforsvaret i Madlaleiren ved Stavanger.
For vel en uke siden kom et nytt kull med rekrutter til Haakonsvern fra Madla.
Michel Hayes er talsperson i Sjøforsvaret. Foto: Sjøforsvaret
– Sjøforsvaret er helt avhengig av soldatene i førstegangstjeneste for å bemanne ulike stillinger og funksjoner, ellers kan ikke fartøyene våre seile, sier Michel Hayes, talsperson i Sjøforsvaret.
– Vi har klart å opprettholde beredskapen siden pandemiens utbrudd tidligere i år, og det er vi stolte av. I slike tider er det et poeng i seg selv å fortsette aktiviteten i størst mulig grad slik vi pleier – vi øver jo for krise og krig, «unormale» situasjoner.
– At vi ikke har hatt flere enn 20 koronatilfeller i Sjøforsvaret siden mars, er nok en kombinasjon av både flaks og at vi har gjort mye riktig.
Han legger til at brudd på smittevernregler kan skje, og det har Sjøforsvaret hatt noen eksempler på.
– Den enkeltes holdninger til reglene, også utenfor basen, er helt avgjørende for å opprettholde lave smittetall og sørge for operative leveranser, sier Hayes.
Maren Olsen har vært i Sjøforsvaret siden 2015, da hadde hun førstegangstjeneste på fregatt. I april i år kom hun tilbake fra foreldrepermisjon.
– Det var litt surrealistisk å komme tilbake i jobb og forholde seg til en pandemi som var i gang. Vi håpet vel alle at den skulle gå raskt over.
– Covid-19 har jo vist seg å være altoppslukende og det er hektisk for oss i Sjøforsvarets sanitet. Men det er også veldig interessant som lege.
Maren Olsen jobber til daglig hovedsakelig med rådgiving og smittesporing gjennom MED CELL på Haakonsvern, der er de opptil fire leger og seks sykepleiere. Rådgivingen omfatter innspill til sjefer i forbindelse med oppdrag og svare på spørsmål fra øvrig personell om viruset.
I tillegg er det fire leger og fire sykepleiere som står for den daglige driften av sykestuen. De må også bistå opp mot covid, eksempelvis ved at det er de som utfører alle covid-tester, samt at de også deltar i smittesporing. Sykestuen har det fullstendige, medisinske oppfølgingsansvaret for de vernepliktige.
Endringsvillige
Etter sommeren måtte Sjøforsvaret styrke bemanningen av rådgivningstjenesten sin.
– Trykket på oss er varierende, men til tider stort. Det er utfordrende å fortløpende lære om virusets egenskaper og være oppdatert på myndighetenes tiltak og anbefalinger.
– Vi bygger opp mye kompetanse som vi ikke hadde fra før, for eksempel om smittesporing, sier Olsen og legger til at hun tror organisasjonen er blitt mer endringsvillig og tilpasningsdyktig som en følge av koronaen.
– Vi må jobbe på en annen måte enn tidligere, i større grad på tvers av avdelingene - men med mindre mulighet til å møtes fysisk.
Olsen påpeker at Sjøforsvaret og Forsvaret fra før har bedre beredskap opp mot smittevern.
– Særlig smitte ombord er noe vi takler hele tiden. Men nå får vi virkelig testet den medisinske beredskapen, også over lengre tid, når hele samfunnet begynner å bli lei av tiltak.
