Få ­steder i landet er flere mennesker samlet enn på Madla - det har gått over all forventning

Onsdag 6. mai var både forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og Sjøforsvarets sjef Nils Andreas Stensønes på Madlaleiren i Stavanger for å inspisere rekruttskolen. Det er over to uker siden nesten 900 rekrutter rykket inn i Forsvaret for å læres opp i militære ferdigheter i to måneder. Uten lov til å forlate leiren.

Har du tips eller innspill til denne saken? Kontakt oss på tips@fofo.no.

Som tiltak for å forhindre smitte av koronaviruset har leiren blant annet satt opp fem store telt på 4300 kvadratmeter og laget flere rutiner for å skille tropper fra hverandre.

Én i isolat

­– Jeg har vært en runde og sett på hvordan ting fungerer inne i leiren i dag, og det er veldig betryggende å se den kontrollen ledelsen og de ansatte har. Alle tiltakene, både små og store, er implementert for å sikre at det er god kontroll og redusere faren for spredning og smitte inn i leiren, sier admiral Bruun-Hanssen til Forsvarets forum.

Også Stensønes er fornøyd med hvordan Madlaleiren har tilrettelagt for den sannsynligvis største ansamlingen av mennesker i Norge akkurat nå.

– Jeg er skikkelig imponert. Det er helt fantastisk hva som er gjort. Både måten man har organisert det med lite kontakt med hverandre og alle disse hundrevis av tiltakene som telt og forlegning og det å holde rekrutter sammen som en gruppe, har vært bra. Der har leiren gjort en god jobb, skryter kontreadmiralen.

Sjefen på KNM Harald Haarfagre, Ronny Kristoffersen, forteller at de første ukene har gått uten nevneverdige utfordringer med viruset.

– Det har gått veldig bra. Vi håper jo på det beste, og forbereder oss på det verste, men dette har gått som forventet, til og med bedre, mener Kristoffersen.

Da alle ble testet ved innrykket, var det to som fikk påvist koronaviruset. Selv med over hundre sengeplasser som er klargjort hvis det skulle bli nødvendig, er leiren minimalt berørt.

– Nå har vi en person i isolat på grunn av symptomer, ellers er alle friske.

Det var aldri aktuelt å avlyse rekruttskolen.

– De vernepliktige er en viktig del av Forsvaret. De bemanner de operative avdelingene som grensevakt, garden og marinefartøy. Hvis vi ikke får inn rekrutter, så vil Forsvaret stoppe opp, forteller Bruun-Hanssen.

Les også:

99,8 prosent av over 1.200 rekrutter ved Madlaleiren testet negativt for korona

– De er helt avgjørende. En stor del av Forsvarets virksomhet er avhengig av vernepliktige mannskaper, og cirka halvparten av Sjøforsvarets personell er vernepliktige. Uten dem kan ikke vi gjøre jobben vår, legger Stensønes til.

Rekruttene trives

Som en del av forsvarssjefens besøk, viste to rekrutter frem hvordan sanitetsøvelsene blir gjennomført med smittetiltak. Selv om det skal være en meter mellom hverandre, har alle rekrutter blitt delt inn i makkerpar. De som er i par, får være borti hverandre, slik at trening på sanitet blir gjennomført nesten som normalt.

En av de unge kvinnene som viste frem sanitetsøvelse er Ane Westhagen Fladset. Hun er godt fornøyd med hvordan de første ukene på rekruttskolen har vært.

– Den første uken skal jeg innrømme det var veldig uvant å være på et innelåst sted med nye mennesker. Men når folk begynte å bli kjent med hverandre ble det bedre. Nå er det veldig gøy, men litt slitsomt med alle tiltakene.

Å holde avstand har vært spesielt utfordrende.

- Én-meter-regelen var vanskelig å terpe i starten. Hvis vi har to minutter på oss og 90 mann skal inn på rommet og bytte uniform, så er det vanskelig. Men befalet har ikke latt noen slippe unna, og nå er vi vant til det, sier Westhagen Fladset.

Ronny Kristoffersen kan også bekrefte at rekruttene har hatt det godt.

– Det har gått bra. Vi ringte alle på forhånd, og vi legger betydelig innsats i velferd og fritidstilbud for at de skal trives. Og det virker det som de gjør.

Prøver å ha normal drift

Det er ikke bare Madlaleiren som er påvirket av pandemien. Også resten av Forsvaret har måttet innrette seg etter viruset den siste tiden.

– Det har påvirket Forsvaret på samme måte som resten av samfunnet. Vi har fulgt helsemyndighetenes restriksjoner og anbefalinger, og så prøver vi å gjøre tjenesten så normal som mulig, uansett om det er på hæravdeling, marinefartøy eller luftstasjoner, sier forsvarssjefen.

I Sjøforsvaret er en rekke øvelser avlyst, men det har ikke bare vært negative konsekvenser.

­– Vi har klart å holde alle enhetene operative, men en del øvelser er kansellert. Man kan for eksempel ikke samle folk på land for å støtte fartøyene slik vi normalt trenger. Andre konsekvenser som valutaendring gjør at kostnadene går opp, så det må vi håndtere.

– Det unike med et fartøy er at hvis en blir smittet er hele fartøyet i karantene. Dermed må de fortsette å gjøre jobben sin. En fregatt kom fra England, da måtte samtlige være i karantene i 14 dager. Vi holdt dem aktive, og det ble gjennomført operasjoner ombord. Mannskapet kom nok ut bedre trent enn det de ellers ville gjort, forteller Stensønes.

Smittetiltakene på Madla kan også komme i resten av landet.

– Vi ser at vi er i stand til å regulere tjenesten på en slik måte at den er gjennomførbar. Det regner jeg med at vi kan gjøre på de andre innrykkene senere i sommer. Skulle situasjonen forverre seg må vi stille spørsmål om alt kan gjøres, men på dagens nivå så vil vi være i stand til å gjennomføre det meste, sier Bruun-Hanssen.

I Stavanger vil de ikke ta ned de store teltene som er satt opp med det første.

– Etter all sannsynlighet vil vi gjennomføre rekruttskolen i juli på samme måte. Vi ønsker å produsere kampkraft og friske rekrutter som har de ferdighetene som trengs. Da må vi fortsette med smittevennlige tiltak.