Det er store forskjeller på hvilke regler vernepliktige har vært nødt til å forholde seg til under korona-pandemien. Dette bildet er fra rekruttskolen på Madla.
Soldater fikk ikke gå ut porten – måtte ta friuker i leir
Tillitsvalgtordningen peker på ulik praksis i forskjellige leirer.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
F korrigerer
En første utgave av denne artikkelen inneholdt feilsiteringer. Disse er nå rettet. Forsvarets forum skrev også at Vernepliktsrådet i sitt brev til Forsvarsstaben sa at enkelte soldater hadde blitt holdt i total isolasjon i karanteneperioden. Dette medførte ikke riktighet.
Samtidig som regjeringen iverksatte de strenge smittevernstiltakene i mars, stengte de fleste av Forsvarets leirer og baser igjen portene sine. Resultatet er at mange vernepliktige har fått friheten sterkt innskjerpet, og har måtte holde seg innenfor gjerdene i flere måneder.
Annonse
Det må mange vernepliktige fortsatt gjøre – i alle fall store deler av tiden.
Bergensavisen har skrevet om soldatene på Haakonsvern i Bergen som endelig kunne bevege seg utenfor basen etter elleve uker i leir. Avdelingstillitsvalgt (ATV) på Haakonsvern, Kjartan Jespersen, er glad for at soldatene på basen nå fritt kan gå ut av orlogsstasjonen.
– Da vi fikk landlov var det som om en energibombe ble utløst. De fleste var veldig klare for å komme seg ut av basen ordentlig etter å ha vært inne på Haakonsvern siden 12. mars, sier Jespersen til Forsvarets forum.
Riktignok fikk de begrenset landlov noen uker i forveien, men bare til å gå på den lokale nærbutikken eller ta turer i nærområdet.
– I starten var de fleste innforstått med hvorfor det var portforbud, og det var ganske positive reaksjoner til det, da. Men etterhvert mistet flere og flere motivasjonen, og viljen hos folk ble svakere, innrømmer han.
De vernepliktige har fått dra hjem på permisjon, men da må de være der minst to uker.
Sendte brev til Forsvarsstaben
Vernepliktsrådet i Tillitsvalgtordningen (TVO) har skrevet til Forsvarsstaben om deres erfaringer under korona-perioden. De mener at det har vært svært ulik praksis.
Noen har praktisert karantene for soldatene som kommer tilbake fra permisjon, mens på andre leirer har soldater gått direkte tilbake i tjeneste etter å ha fylt ut et skjema om eventuelle symptomer.
Soldatene som har blitt satt i karantene gir tilbakemeldinger om lange, ensformige dager og en krevende periode. Løsningen har derimot vært effektiv for å hindre smitte, står det i skrivet fra Tillitsvalgtordningen.
De mener at velferdstjenesten har vært hardt rammet, at en allerede tynt besatt tjeneste har ført til et redusert tilbud og økt arbeidsbelastning for personellet.
Korona-pandemien har også vist hvor sårbar forlegningssituasjonen er, skriver TVO.
På flere steder er soldatene spredt på gamle bygg som ikke holder høy nok standard, mens noen har sovet i telt.
Dette er ikke holdbare løsninger, mener Tillitsvalgtordningen.
Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.
Vaktsoldater ulikt behandlet
Forsvarets forum har spurt Sjøforsvaret om hvorfor soldatene på Haakonsvern måtte være så lenge i leir. Forsvarets forum har også spurt hvorfor det er ulik praksis i ulike leirer samt hvorfor vernepliktige og ansatte behandles så forskjellig. Sjøforsvaret har ikke svart.
– Jeg går ut ifra at de mener vi fortsatt skal ha operativ evne. Men samtidig har alle ansatte, også de som bor i leiren, fått komme og gå som de vil. Det har skapt kraftige reaksjoner hos enkelte av de vernepliktige, sier Kjartan Jespersen på Haakonsvern.
Noen stillinger har imidlertid fortsatt strenge restriksjoner. Vaktsoldater, militærpolitiet og de som er på kurs har begrenset bevegelsesfrihet. De har heller ikke fått dra hjem når turnusen tilsier to uker fri.
– Friukene har de tatt inne i leiren. Snart får de muligheten til å dra hjem på permisjon, men inntil videre er det bare lov å gå i den nærmeste butikken, sier Jespersen.
– Mentalt slitsomt
På Madla i Stavanger gjør vaktsoldatene de samme oppgavene som på Haakonsvern, men har noen andre regler. De som går på kurs for å bli vaktsoldater har innetid klokken 23, andre vaktsoldater må være i leir klokka 06 neste morgen.
Avdelingstillitsvalgt Julie Sørensen forteller at det har vært en påkjenning for de som har sitt faste tjenestested ved leiren i Stavanger. I likhet med Haakonsvern har det ikke vært lov å forlate leiren frem til nylig.
– Det har vært tøft for mange. Det har vært mentalt slitsomt, for man føler man aldri får fri. Man er jo fortsatt på samme arbeidsplass etter tjenesten, forteller Sørensen.
Julie Sørensen, avdelingstillitsvalgt.
I april ankom 900 ungdommer Madlaleiren for å gjennomføre rekruttskolen under svært skjerpede smittevernstiltak. Det var ikke mulig å gå ut av leiren på disse åtte ukene.
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på tips@fofo.no.
Av de som har fast tjenestested på Madla, var det flere som syntes det var urettferdig å være så lenge inne i leiren. Ifølge ledelsen på Madla ble dette ryddet opp i i samtale med de vernepliktige. De ansatte på leiren som jobber tett mot rekruttene - som troppsbefalet - fikk dra hjem, men hadde tilsvarende restriksjoner.
Lavere standard
I Brigade Nord har det vært litt andre regler for de som gjennomfører førstegangstjenesten. På Setermoen, Skjold og Bardufoss har de ikke vært fullt så innesperret som på Haakonsvern og Madla.
– Det har vært et slags portforbud her også, men det har vært lov å gå utenfor gjerdene. Blant annet kunne de gå på butikken til særskilte tider. Men jeg vil ikke kalle det en lettelse i friheten, for det var ikke mye som var lov, sier avdelingstillitsvalgt i Brigade Nord, Andreas Buer Vase.
Andreas Buer Vase, avdelingstillitsvalgt.
For rundt to uker siden fikk flere av soldatene helgepermisjon, som betyr at de kan dra hvor de vil, så lenge de er på plass til mandag klokken 06.00. Ifølge Buer Vase reiser en del til Lofoten og Tromsø for å komme seg litt ut av leiren. I tillegg har avdelingene begynt å sende folk hjem på permisjon.
– 20. april fikk de første dra hjem igjen. På grunn av at det alltid må være bemanning her så er soldatene delt opp i tre puljer, så de siste måtte vente ytterligere fem uker.
Også i Nord-Norge har det vært motløse soldater.
– Det har tæret på psyken hos de fleste. I tillegg til at det var portforbud, så ble alle andre tilbud dårligere. Velferden stengte, idrettshallen måtte lukke dørene, og maten i kantina ble dårligere. Standarden på livet til soldatene her oppe sank, sier Buer Vase.
