Jobben på grensa til Russland føles mer meningsfull for Emilie (21) etter Ukraina-krigen

– Familien hjemme lurer jo veldig på hvordan jeg har det nå og sier at de er stolte av å ha meg her oppe, også skryter de til vennene sine, sier Emilie Engelien til NTB.

– Det er godt å høre at de hjemme setter pris på det.

21-åringen som kommer fra Jessheim, har tilbrakt de siste tolv månedene på Pasvik grensestasjon helt øst i Finnmark og har ansvar for materiellet på stasjonen.

Den overordnede oppgaven til Garnisonen i Sør-Varanger, som stasjonen er en del av, er å overvåke grensa mellom Norge og Russland.

Les også: 44 norske soldater reiser til Litauen søndag

Føles viktigere

Det er kun Pasvikelva som skiller de to landene ved grensestasjonen, og på kveldstid kan man se lysene fra den russiske gruvebyen Nikel.

Russlands invasjon av Ukraina har ikke endret hverdagen og rutinene til soldatene, sier Engelien, men den gjør livet på grensa litt mer meningsfylt.

– Den jobben vi gjør nå, føles enda viktigere enn tidligere. Du føler jo at du må passe litt ekstra godt på nå, sier Engelien.

Les også: Dette mener vanlige russere om invasjonen av Ukraina

Hun forteller at krigen preger samtalene mellom soldatene på stasjonen, og at alle følger godt med på nyhetene. Selv skal hun være på stasjonen i et halvt år til, men hjemlengsel rekker hun ikke å tenke på.

– Jeg er jo omringet av personer hele tiden, og det er et godt miljø på stasjonen, sier Engelien.

Grenseordfører ønsker mer samarbeid

I grensekommunen Sør-Varanger, helt øst i Finnmark lever folk tett på grensa til Russland. 10 prosent av kommunens innbyggere er ifølge ordfører Lena Bergeng (Ap) russiske.

Da hun torsdag snakket på Kirkeneskonferansen, sa hun at Norge fordømmer Russiske myndigheter, men ikke det russiske folket.

Nå mener hun det er enda viktigere å ivareta det gode forholdet til naboen i øst.

– Russerne er en del av oss, de er vennene våre og kollegene våre. Vår jobb er å ikke gjøre forholdet anspent, og den jobben er enda viktigere nå enn tidligere., sier Bergeng til NTB.

Til Klassekampen tok hun fredag til orde for å utvide grenseboerbeviset, som lar innbyggere krysse grensa uten visum, til å gjelde hele Nord-Norge og ikke bare innbyggere ved grensa. I tillegg til å åpne den russiske grensa for arbeidsinnvandring.

– Jo mindre hinder det er mellom folk, jo bedre, svarte generalkonsul Nikolaj Konygin ved Russlands generalkonsulat i Kirkenes, ifølge avisa.

Les også: Ikke ulovlig for nordmenn å kjempe for Ukraina

Driver ikke med storpolitikk

Torsdag var Bergeng i styremøte i Rådet for grensekommuner, der blant annet representanter fra de to russiske kommunene Kola og Petsjenga deltok. Rådet består av representanter fra alle de nordlige grensekommunene og har eksistert siden 2005.

– Jeg sa det samme til dem: vi fordømmer ikke det russiske folk. Vi driver ikke med storpolitikk, men med dialog og folk-til-folk samarbeid, og det er ingen endringer i det.

– Vi er fra forskjellige land, og vi støtter vel alle regjeringene våre, selv om det kan være vanskelig å skjønne, men vi enige om å beholde det gode samarbeidet. Vi må ha flere tanker i hodet på en gang, sier ordføreren.

Les også: Svensk politi etterforsker Mågerø-saken