100 år med grensevakt mot Øst

Under første verdenskrig har Norge vakter mot den finske og russiske grensen. I 1917 er krigen over, men situasjonen er fremdeles spent. Revolusjonære i Russland har tatt over makten. Borgerkrig bryter ut i Finland året etter. Norske styrker fortsetter vaktholdet selv etter krigens slutt.

I juni 1921 blir det besluttet at Norge trenger et kompani som vokter grensen vår mot øst. Fra 1. juli ble Garnisonskompaniet i Kirkenes til, nå Garnisonen i Sør-Varanger (GSV).

Alltid klar

Soldatene i kompaniet patruljerer langs den norsk-russiske grensen. De flytter seg til fots, på ski, i kjøretøy eller hva som måtte kreves. Natt som dag, sommer som vinter. Verdenskrig, kald krig og fredstid. I hundre år har GSV voktet den nesten 200 kilometer lange grensen.

Fredag den 24. september ble dette høytidelig markert på Høybuktmoen leir i Kirkenes. Garnisonen sto oppstilt for å markere dagen. Sjef GSV talte til soldatene.

– Markeringen av vår 100-årsdag er en dag for å minne de som har skrevet historien. De titusenvis av grensejegere som har voktet vår landegrense mot øst, sier Michael Rozmara.

Og flere grensevakter skal det bli. Rozmara forteller at dette også er en markering av tiden fremover. Det er de beredt for.

– Grensevakten er spesiell siden vi har vernepliktige soldater som til enhver tid løser skarpe oppdrag for Norge. En god grensejeger klarer å løse oppdragene selvstendig og grundig, og det gjør vi her. Vi har verdens beste vernepliktige soldater her på GSV, sier Rozmara til Soldatnytt.

Under seremonien ble det utdelt hedersbemerkninger. Blant dem fikk vernepliktig Andreas Nordvik tildelt sjef Jegerbataljonens coin for sine fremragende resultater i militært skytter-NM.

Les saken om Nordviks deltakelse i NM: Han skyter best av alle i førstegangstjenesten

Generasjonsskifte

Blant gjestene på markeringen var 14 tidligere GSV-sjefer og 30 tidligere kompanisjefer. En av dem var pensjonert general Vigar Aabrek. Han var sjef for Garnisonen i Sør-Varanger fra 1978-1981. Det er fint å være tilbake, synes han.

– Jeg hadde noen gode år her, med hele familien med på lasset. Grensevakten er noe helt spesielt, sier han.

GSV i dag er noe annet enn det var for de 43 år sidene han startet som sjef.

– Det har vært en bra utvikling her siden den gangen. Soldatene som er her er – i likhet med tidligere soldater – er veldig dyktige. Oppgavene som løses er da også ganske forskjellige, spesielt med den teknologiutviklingen vi har hatt, sier Aabrek til Soldatnytt etter også han har holdt en tale for soldatene.

Les mer: Berlevåg mannskor synger for GSV 100 år

– Den utviklingen som har resultert i dagens GSV, gjør at garnisonen er blitt en merkevare for Forsvaret, sier nåværende sjef Rozmara under sin tale.

Blant dem som løser grenseoppdraget i dag er vernepliktig Erlend Sten Klokkerud i Pasvikkompaniet, et av fem kompanier som utgjør Garnisonen i Sør-Varanger.

– Som patruljefører og kompanitillitsvalgt her er jeg med ut å vokter grensen mot Russland. Der bor vi ute på hytter og installasjoner og går patruljer daglig langs linjen.

Han forklarer at de kan være ute i alt fra en uke til tre uker av gangen, avhengig av hvilken periode de befinner seg i.

– Jeg trives veldig godt med dette. I starten trenger flere litt tilvenning, da man er borte i lengre perioder. Vi tar ikke med oss mobilen ut på oppdrag heller. Men jeg trives veldig godt, jeg får gjort spennende ting og får være ute nesten hver dag.

I periodene hvor de ikke befinner seg ute langs grensen går tiden til trening, øvelser og en permisjon en gang iblant, forklarer han.

Løser oppdraget

Selv om de fleste vernepliktige mannskaper går hele sin tjeneste uten noe større dramatikk, har GSV vist at de stiller opp om situasjonen krever det. Den kjente, historiske hendelsen fra 1968 er ett av øyeblikkene som blir trukket frem under dagens taler som bevis på hva grensevaktene står for.

I 1968, da situasjonen under den kalde krigen var veldig spent fikk soldatene på GSV kjent på hvilket oppdrag som faktisk skal løses. Rundt 15.000 sovjetiske soldater, samt en mengde stridsvogner og kanoner sto plassert langs den russiske grensen mot Norge.

De norske soldatene fikk beskjed om å avfyre skudd med én gang de gikk over grensen.

I etterkant visste det seg å være en øvelse, men det ble stående som et eksempel på et mulig scenario for avdelingen.

I en tidligere versjon av denne saken sto det at soldatene hadde voktet grensen mot Russland i 100 år. Dette stemmer ikke da Norge kun grenset til Finland i en periode fra 1920-tallet, etter Finland fikk områder fra Sovjet-Russland i forbindelse med at de ble erklært en selvstendig nasjon.

Les mer: F-35 slapp bomber over Finnmark