Gram måtte svare fire partier om trakassering: – Når vi får disse fortellingene, svekkes tilliten til Forsvaret

Andelen som svarer positivt på om de vil råde unge kvinner til å gå inn i Forsvaret, har sunket fra 70 prosent, til 45 prosent, meldte NRK onsdag morgen. Tallene kommer fra en meningsmåling Norstat har utført for kringkasteren.

Undersøkelsen og den bredere debatten om seksuell trakassering i Forsvaret ble også tema under Stortingets spørretime onsdag. SVs Andreas Sjalg Unneland stilte forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) en rekke spørsmål, og innledet med å spørre om statsråden selv vil si at Forsvaret er en trygg plass for unge kvinner.

– Det vi har hørt om er ulovlig og uakseptabel atferd, sa Gram, og la til at det vitner om kulturutfordringer og at varslingssaker er for dårlig håndtert.

Han takket dem som har stått frem med sine historier, men presiserte at de aller helst skulle sluppet å gjøre det. Forsvarsministeren sa at mobbing og seksuell trakassering er uakseptabelt uansett hvor det skjer, men at det er særlig alvorlig når det gjelder vernepliktige inne til førstegangstjeneste. Han begrunnet det med at de pålegges en plikt på vegne av samfunnet.

– Vi har Forsvaret for at det skal være trygt å være i Norge, da må det være trygt å være i Forsvaret.

Svekket tillit

Når det gjelder funnene i meningsmålingen, altså at færre vil råde unge kvinner til å gå inn i Forsvaret, sa Gram at det ikke er noen grunn til å være overrasket over det.

– Når vi får disse fortellingene, svekkes tilliten til Forsvaret, og det er i seg selv veldig alvorlig.

Unneland fulgte opp med å spørre statsråden om han mente at det er korrekt å tilby sluttpakker til ansatte som har vært involvert i straffesaker. I januar meldte NRK at Forsvaret hadde gitt sluttpakker til 15 ansatte de selv mente at kunne sparkes på grunn av straffbare forhold.

Gram svarte at i slike saker stilles man overfor en avveiing mellom å få folk raskt ut eller å gjennomføre en langvarig prosess for å sparke dem, der de gjennom prosessen mottar lønn.

SV-representanten spurte statsråden hva han mener at er riktig reaksjon mot ansatte som ikke følger opp sakene når de er blitt gjort kjent med seksuell trakassering eller voldtekter i sin avdeling.

– Det er opplagt at man har en plikt til å følge opp, og gjør man ikke det, må det følges opp i ansettelsesforholdet, sa Gram.

Han utdypet at sakene som har vært omtalt i mediene, har vist at varslingssystemet ikke har vært godt nok. I ettertid har de blant annet sørget for at den som varsler får bedre oppdateringer på hva som skjer i saken. I tillegg er det bestemt at det skal konfereres med generaladvokaten i alle saker for å sørge for likebehandling.

Spurte om FN-svartelistede offiserer

Unneland viste deretter til sakene til NRK om de norske offiserene som skal ha utnyttet afrikanske kvinner seksuelt under FN-oppdrag i Sør-Sudan. Hendelsene fant sted i 2013 og 2014, men ble ikke meldt til FN før ni år senere. I et brev fra FN-sekretariatet til den norske FN-delegasjonen i New York tidligere i år, ble Norge informert om at seks norske offiserer er ekskludert fra FN-tjeneste for godt.

Kronikk

Seksuell utnyttelse i Sør-Sudan – et kjent mønster i det norske forsvaret?

SV-representanten pekte på at FN ikke ble informert i saken og at Forsvaret ikke hadde rutiner for å melde fra. Han spurte deretter om det nå er utviklet rutiner for å varsle dersom lignende hendelser skulle forekomme.

Gram innledet svaret sitt med å på det sterkeste ta avstand fra det de norske offiserene gjorde. Om den manglende varslingen til FN, sa han:

– Det ble ikke gjort av grunner som jeg ikke har fått klarhet i så langt.

Han sier at det nylig er presisert fra Forsvarsstaben at de ikke vil redeployere personell som er refset eller straffet for slike forhold. I tillegg er det innført rutiner for å undersøke om personer som skal beordres til utlandet er refset, og at departementet skal orienteres i større grad enn tidligere.

Statsråden fikk ytterligere ett spørsmål av Unneland, som dreide seg om oppfølging av dem som utsettes for trakassering. Deretter fulgte Ine Eriksen Søreide (H), leder for Utenriks- og forsvarskomiteen opp med å spørre om hvilke frister departementet og Forsvaret har satt for arbeidet fremover. Gram informerte om at han venter en ny rapport fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen før sommeren.

Grunde Almeland i Venstre har selv tidligere vært tillitsvalgt i Forsvaret, og la vekt på at han selv har hørt lignende historier som de som er blitt fortalt i mediene, og at dette har pågått i mange år, men at han ikke opplever at det er tatt på alvor eller tatt tak i ordentlig. Han spurte Gram hva statsråden vil gjøre for å gjenopprette tilliten til Forsvaret.

Gram svarte at det stemmer at mobbing og trakassering har vært et tema i Forsvaret over tid, og viste blant annet til de omfattende undersøkelsene som ble gjennomført i 2018 og 2020.

– Jeg kan bare svare for de ti månedene jeg har vært forsvarsminister. Dette har vært på bordet hele tiden, sa han, og pekte blant annet på at de i disse dager reviderer det juridiske lovverket knyttet til disiplinærsaker.

Dag-Inge Ulstein i KrF benyttet sin tid til å stille spørsmål om alkoholkonsum og -kultur i Forsvaret. Han minnet om at noen av trakasseringssakene har hatt en direkte link til alkoholforbruk.

– Det som tas opp er et relevant tema i den brede diskusjonen om forholdene i Forsvaret. Forsvarssjefen og Forsvarsstaben har sagt at de vil vurdere tilgang og pris på alkohol, det tror jeg at er klokt.