Meninger
SKEPTISK: Innleggsforfatter og stortingsrepresentant Hårek Elvenes under Stortingets spørretime i oktober i fjor.
Foto: Annika Byrde, NTB
En avvikling av den militære rettergangsordning
Det foreslås å avvikle Generaladvokatembetet som egen etat, at samtlige oppgaver overføres til den sivile påtalemyndighet og Forsvaret.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Prop. 133 L – Endringer i forsvarsloven mv. (militær disiplinærmyndighet) og Prop. 134 L – Lov om militær politimyndighet (militærpolitiloven) markerer et tidsskille i vårt militære rettsvesen. Det foreslås en ny lov om militær politimyndighet til erstatning for den gjeldende loven om politimyndighet i forsvaret fra 1988.
Forslaget innebærer en avvikling av den militære rettergangsordning i fred, krise og krig, og at ordningen med et særskilt militært rettsvesen bortfaller.
Til grunn for dagens straffesaksordning ligger prinsipielle og praktiske hensyn. Disse hensynene er i dag lite fremtredende.
Generaladvokatembetet ligger stort sett på siden av det ordinære sporet for straffesaksbehandling og har få eller ingen forutsetninger for å utføre påtalefaglig etterforskningsledelse i tråd med dagens krav fastsatt av riksadvokaten.
Det foreslås å avvikle Generaladvokatembetet som egen etat, at samtlige oppgaver overføres til den sivile påtalemyndighet og Forsvaret, vel å merke de fleste til Forsvaret. Det har de senere årene vært en nedgang i antall militære straffesaker.
Det ilegges også færre refselser årlig, som medfører færre refselser til kontroll hos Generaladvokatembetet. Denne ordningen med et eget ledd i påtalemyndigheten, som kun er påtalemyndighet i straffesaker, er på mange måter et unntak fra den ordinære strukturen, med enhetlig påtalemyndighet.
Det er behov for regler som sikrer en enhetlig behandling av militære og sivile straffesaker, og som sikrer at alle straffesaker behandles med samme krav til kvalitet, effektivitet og rettssikkerhet.
Det militære disiplinærsystemet skal videreføres. Refselsesmidlene videreføres i det alt vesentlige, men med den viktige endring at arrest utgår som refselsesmiddel i både fredstid og krigstid.
Det er flere grunner for at et militært disiplinærsystem fortsatt er nødvendig. Folkeretten stiller krav om at styrkene skal være underlagt en ansvarlig kommando og et internt disiplinærsystem som skal sørge for etterlevelse av krigens folkerett.
Den sentrale begrunnelsen om et eget militært disiplinærsystem ut fra behovet for å opprettholde disiplin for å sikre et effektivt forsvar er fortsatt gjeldende. Dette behovet kan ikke dekkes gjennom statsansattelovens sanksjonssystem.
Et sentralt punkt er forslaget om ta ut arrest som refselsesmiddel, kanskje mer kjent som «kakebu», i fredstid og krigstid.
Utviklingen innenfor menneskerettighetene og rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD, har nødvendiggjort en ny vurdering av de ulike refselsesmidlene.
Arrest er suspendert av forsvarssjefen som prinsipalt refselsesmiddel i fredstid, med virkning fra 1. januar 2018, blant annet begrunnet i dårlig tilgang på arrestlokaler. Hovedbegrunnelsen for å avvikle arrest som refselsesmiddel er at ileggelse og krav må skje i tråd med de krav som følger EMK.
For at arrest og dermed frihetsberøvelse skal være lovlig være lovlig må kravene til dom oppfylles. Det krever en kompetent og uavhengig domstol. Vi har ingen slik i dag. Man må da enten opprette dette spesielt for arrestinstituttet, eller bestemme at arrest ilegges av de ordinære domstoler. Det siste er valgt som løsning.
Det må nevnes at frihetsinnskrenkning som ikke omfatter arrest opprettholdes. Eksempelvis forbud mot til visse tider av dagen eller hele døgnet til å forlate leieren eller fartøy.
