Meninger

Belastningen i minevåpenet er stor, og de fleste må seile under Nato-flagget annethvert år, skriver løytnant Anders Helgesen.

– Forsvaret må hedre innsatsen for Norge og Nato

Hvorfor er det medalje for skyting og feltsport, men ikke for gjentatte deployeringer i Natos stående styrker?, skriver Anders Helgesen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

1. september 2020 ble reglementet for utdeling av medaljer for skyting og feltsport endret, slik at flere nå har mulighet til å få disse medaljene.

Hensikten er å øke interessen for feltsport og skyting, noe jeg mener vi absolutt trenger.

Jeg begynte i Forsvaret etter Sverre Diesens endringer, og jeg merker selv at fokuset på merkeprøvene er svært lav, spesielt i Sjøforsvaret hvor jeg nå jobber.

Les også: Nå kan vernepliktige som utmerker seg innenfor feltsport og skyting anerkjennes med tildeling av medaljer, skriver Bjørnar Dullum.

Jeg håper derfor at interessen nå vil øke, slik at det arrangeres flere merkeprøver og at flere kan pynte seg med medaljer.

Innleggsforfatter Anders Helgesen er våpeteknisk offiser i minevåpnet på KNM Måløy.

En annen medalje jeg mener Forsvaret bør dele ut er medalje for deltakelse i Natos stående styrker.

Det er mange i Forsvaret som trener i flere måneder og reiser vekk fra venner og familie for delta i Natos stående styrker. Iceland Air policing, Baltic Air Policing (BAP), Enhanced Forward Presence (EFP), Standing Nato Maritim Group og Standing Nato Mine Countermeasures Group.

Natos stående styrker bidrar også til å vise styrke og samhold ovenfor resten av verden og tilstedeværelse som viser at alliansen passer på sine områder og interesser.

Alle disse stående styrkene har Norge deltatt i, og muligens enda flere.

Deles ikke ut

Det deles ikke ut medaljer for deltakelse i en stående styrke, med mindre vertslandet selv ønsker å dele ut, noe de baltiske landene har gjort både for EFP og BAP. Det er viktig å presisere at stående styrker ikke er operasjoner, men jeg mener fortsatt at Forsvaret bør vise stor takknemlighet for de som deltar i disse stående styrkene.

Les også: Det bør etableres en selvforståelse om hva som skal fremheves i en profesjonell militærkultur, skriver Sverre Diesen.

Etter Sjøkrigsskolen begynte jeg å jobbe som våpentekniker i minevåpenet. Det er en fantastisk jobb som bidrar til å trygge norske farvann fra gjenværende miner fra 2. verdenskrig. Hvert halvår seiler en minerydder ut fra Haakonsvern for å bli en del av SNMCMG1.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til debatt@fofo.no

Som en del av styrken ryddes det miner i Norge og i resten Nord-Europa. Styrken deltar på flere multinasjonale øvelser og det gjennomføres mye verdifull trening internt i styrken som gjør oss forberedt dersom vi må ut i en operasjon.

Natos stående styrker bidrar også til å vise styrke og samhold ovenfor resten av verden og tilstedeværelse som viser at alliansen passer på sine områder og interesser.

Stor belastning

Belastningen i minevåpenet er stor, og de fleste må seile under Nato-flagget annethvert år. De som holder ut lengst har flere deployeringer enn de kan telle på en hånd, noe som tilsvarer to år borte fra familie og venner. Enkelte har tilbragt over tre år som en del av styrken.

Tre år borte fra koner og barn, men det eneste som vises på brystet er vernedyktighetsmedaljen med tre stjerner.

Belastningen i minevåpenet er stor, og de fleste må seile under Nato-flagget annethvert år. De som holder ut lengst har flere deployeringer enn de kan telle på en hånd.

Mitt ønske er at Forsvaret vil hedre denne innsatsen som legges ned. Og hedrer de som deltar i de stående styrkene med en medalje.

Powered by Labrador CMS