Tegnet frigjøringen: – Dårlig forhold til norske soldater

Frigjøringen av Øst-Finnmark markeres med den historiske tegneserien skapt av Krohg-Sørensen for Forsvarsmuseet. Den slippes i forbindelse med 75-årsmarkeringen 25. oktober.

19 år gamle Berit og den norske soldaten Karl har svært ulike opplevelser av situasjonen i desember 1944. Soldaten fra Østlandet er forundret over hvorfor hun ikke er mer positiv til at en del av Norge er frigjort, mens hun forteller om år med undertrykkelse, bombing og nedbrenning av byen. 

– Da jeg begynte å researche, oppdaget jeg at det er en historie som er ganske kompleks, sier tegneserieskaperen til Forsvarets forum. 

 – Utrolig katastrofalt

På en side er det frigjøringen – som markeres i disse dager – og den sovjetiske innsatsen. Soldater i den norske Bergbrigaden kom fra Storbritannia og gledet seg over endelig å kunne bidra på norsk jord.

73.000 mennesker i Finnmark og Troms opplevde den tyske hærens tilbaketrekning høsten 1944 og vinteren 1945. Tvangsevakuering og systematisk ødeleggelse var en del av planen, skriver han i tegneserien. 

I tegningene skildres både sosiale forhold mellom tyskere, sovjeter og nordmenn, og historiske hendelser med hverdagsliv, bombing og flukt. Prosessen med å skape tegneserien har tatt i underkant av ett år. Researchen har tatt omtrent like lang tid som det å få serien ned på de 24 sidene. 

–Jeg har kjent historien i grove trekk fra tidligere, men underveis har jeg hatt flere runder der det har gått opp for meg hvor utrolig katastrofal den nedbrenningen var.

Først vurderte tegneren å ta utgangspunkt i øyenvitneskildringer, men landet på at han skulle lage en historie med to fiktive karakterer som reflekterte folk i Finnmark og soldatene som kom dit. Heftet innledes med at Berit avviser Karl som vil hjelpe henne med en tung sekk. Etter hvert spør han hvorfor lokalbefolkningen er så sure mot dem.

– Det ble et dårlig forhold mellom de norske soldatene og finnmarkingene. Jeg syns det var viktig å gå i dybden på det og skape en diskusjon mellom de to miljøene og forstå hvorfor det var sånn, sier han.

Tegner historie 

Krohg-Sørensen er mest kjent for boka «Gulosten – liv i helvete», der han illustrerer livet i Oslo på 20-tallet. I tillegg har han skapt skildringer av sporveien, T-banen og sporveisbussen i forbindelse med diverse jubileer. Mens «Torpedert – dampskipet Gurres siste ferd» om krigsseilerne og «Den russiske revolusjonen» gir innblikk i historiske begivenheter. 

– Perioden fra århundreskiftet og fram til 1960 er veldig fascinerende. Interessen har nok alltid vært der, det har nok mye med at jeg har besteforeldre som har fortalt mye om mellomkrigstiden og krigen. Det er på en måte nær fortid, som likevel virker så utrolig lenge siden.

Gjennom tegneseriee kan gi folk få et bilde av historiske hendelser, uten å styre det like mye som man gjør gjennom film. mener Krohg-Sørensen. Dessuten kan man tegne ting det ikke finnes noe bildemateriale av. 

Visualiserte tilflukten i gruvene

Da byen ble brent søkte omkring 3000 mennesker ly i gruvetunnelene ved Bjørnevatn. Les om den gang ti år gamle Evelyn som kom ut av gruvene igjen til en nedbrent by.

I tegneserien om Kirkenes ble han nødt til å gjøre det for å formidle forholdene for dem som søkte tilflukt i gruvene. De var fylt opp av familier og husdyr, det var kaldt og rått, lyset gikk og folk var redde. Håpet tennes med en snakkeboble med russiske bokstaver.

–Jeg fant ikke noen bilder fra inne i gruven, så det lette jeg lenge etter. Til slutt måtte jeg visualisere det på egenhånd. Jeg tenkte at det var en verdi i å tegne det, å gi folk en opplevelse av hvordan det måtte ha vært å være der inne. 

Historisk korrekt

Et poeng for ham er at tegneseriene skal være historisk korrekte. Det går prestisje å ikke bli tatt i faktafeil, både i tekst, men også visuelt med for eksempel uniformer og våpen. 

– Jeg har sammenlignet kilder for å verifisere at faktaopplysningene stemmer, og så har jeg forsøkt å oppsøke orginalkilder med tanke på bilder og film. 

Selv om Berit og Karl er fiktive karakterer, har han sørget for at stedene og hendelsene er korrekt gjengitt. 

– Så er det jo noen virkelige personer, blant annet Jonas Lie. Ham måtte jeg øve inn en tegning av. 

Målgruppen for serien er unge voksne. Derfor er også hovedkarakterene i den aldersgruppen. Den kan leses uten særlig god kjennskap til historien fra før. Likevel er Krohg-Sørensen opptatt av at den ikke skal være altfor pedagogisk.

– Det måtte være en historie som kan stå på egne bein. Hvis man får følelsen av at man får pedagogisk stoff dytta ned i skålten, mister man kanskje interessen.

Tegneserien vil være utgangspunkt for en utstilling ved forsvarsmuseet med bilder og gjenstander fra den historiske hendelsen. Utstillingen på Forsvarsmuseet åpner fredag.