Evelyn Olsen Lid (85) søkte tilflukt i gruvetuneller da russerne marsjerte mot Kirkenes. Da hun kom ut lå byen i ruiner
Evelyn Olsen Lid var ti gammel år da tyskerne svidde av Finnmark.
Fra luften ble Kirkenes bombet av russiske fly. På bakken tente tyskerne på bygninger og hjem. Alt som kunne benyttes av russerne, skulle bli svidd og jevnet med jorden. Flere hundre meter inn i et fjellmassiv, ved Bjørnevatn, søkte ti år gamle Evelyn tilflukt med to småsøsken og moren mens krigen raste utenfor. Hun tar med Forsvarets forum til det massive steinbruddet i Finnmark – der folk søkte ly for krigen i oktober 1944.
Faren omkom
Drøyt to år tidligere i januar 1942 omkom faren Eilif i en bilulykke. Han satt på lasteplanet til en tysk tømmerbil som kjørte ut av veien. Han fikk tømmeret over seg og døde senere av skadene. Han lå og ropte på hjelp i flere timer før han ble funnet, forteller Olsen Lid.
– Jeg husker det fortsatt godt. Mamma nådde aldri fram før han døde, sier hun.
Moren til Evelyn Olsen Lid måtte finne arbeid og inntekt der hun kunne, og ble kokk for et kompani av tyske soldater. Det var bedre enn da moren vasket for tyskerne, minnes hun.
Med kun én inntekt til en familie på fire var det ikke lett, sier Olsen Lid. Eldst som hun var, fikk Evelyn et stort ansvar i passe på sine småsøsken.
– Mamma hadde ikke et øre etter begravelsen. Det var en vanskelig oppvekst og et tøft liv i Finnmark.
– Jobben til mamma var det som gjorde at vi overlevde krigen.
Søkte dekning
Da russerne gikk mot Finnmark i oktober 1944 flyktet Evelyn Olsen Lid og familien inn i gruvetunnellene ved Bjørnevatn. Ifølge Olsen Lid var det rundt 3000 som søkte ly i gruvegangene ved Kirkenes.
– Da begynte tyskerne å brenne ned husene. Russerne skulle ikke ha noen hus eller hjem de kunne komme til. Alt skulle brennes.
Olsen Lid forteller at det var køyesenger i flere etasjer, og at de som hadde flyktet inn i tunellene hadde bygget hytter i gruvegangene. Da etterhvert russerne drev tyskerne vekk, ble de møtt av et skremmende syn da de forlot gruven og kom ut i dagslys, forteller hun.
– Da vi kom ut av tunellene slo varmen i mot oss og ammunisjon tyskerne hadde slengt fra seg i en kulldynge smalt dag og natt.
– «Krigen er ikke slutt», sa jeg til mamma.
Kirkenes lå i ruiner.
