Nyheter:

Fregattene må seile mer

De fire andre fregattene må seile mer enn planlagt for å dekke opp bortfallet av KNM Helge Ingstad.

Publisert Sist oppdatert

– En ulykke som dette er en forsvarssjefs største mareritt. Når det er sagt så kan materielle skader alltid erstattes. Vi priser oss lykkelige over at det ikke gikk liv tapt. Dette kunne gått mye verre, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Han står på akterdekket til KNM Thor Heyerdahl sammen med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. De to har akkurat truffet mannskapet fra fregatten «Helge Ingstad» og fått høre hvordan de opplevde ulykken.

– Det er et mannskap som har opplevd mye dramatisk den siste tiden. Både med tanke på å redde liv, men også forsøk på å berge skipet. Det gjorde inntrykk, sier Bruun-Hanssen.

Seile mer. For selv om det gjenstår mange spørsmål om hva som skjedde i Hjeltefjorden så kommer konsekvensene til å merkes i lang tid fremover. I kort perspektiv vil Sjøforsvaret seile de andre fregattene mer enn opprinnelig planlagt. 

– Hele mannskapet på 137 ble flyttet over på fregatten KNM Roald Amundsen for å komme tilbake i normal rytme og rutine. Sjøforsvaret har et mål om at de skal ut og seile igjen i nær fremtid, forteller Bruun-Hanssen.

Denne fregatten skal inntil videre seile med dobbel besetning. Slik skal Marinen forsøke å opprettholde antallet seilingsdøgn med fire i stedet for fem fregatter.

– Så totalsummen for 2019 ser ut til å kunne være den samme, selv med en fregatt mindre, sier forsvarssjef Bruun-Hanssen.

Til bunns. Ikke langt nord for Bergen ligger «Helge Ingstad» under vann. Bare deler av radartårnet stikker fortsatt opp av fjorden. Ulykken skjedde natt til torsdag 8. november. Etter en kollisjon med tankskipet «TS Sola» ble fregatten satt på land og festet med ti vaiere i fjellet. Natt til tirsdag røk disse festene og skipet skled lenger ut på en dybde av 35-40 meter.

– Vi er ufattelig glad for at det gikk bra med besetningen. Det er det viktigste. Men det er ufattelig trist å miste et fartøy. Det er store verdier og det er viktig militær kapasitet, sa sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes på en pressekonfernase tirsdag.

– Vi ønsker å komme til bunns i hva som har skjedd.

Granskning. Han kunne opplyse om at Forsvaret nå har startet en intern gransking. Undersøkelsen skal se på kollisjonen og hva som skjedde i forkant. De vil ikke si hvem som skal lede gruppen - og kan ikke love at resultatene offentliggjøres.

Det er planlagt å løfte fregatten ved hjelp av to såkalte kranlektere. Disse er allerede bestilt og på vei mot havaristedet.

– Vi kommer til å berge fartøyet og få det til Haakonsvern. Men jo mer vann som kommer inn, jo mer vil bli ødelagt, sier Stensønes.

Krysser fingrene. Forsvarssjefen velger å være optimist, men sier det er altfor tidlig å si noe om det er mulig å få fregatten operativ igjen.

– Jeg krysser fingrene og håper de kan få fregatten i stand og i drift igjen. Men på bildene ser man at bare mastetoppen ligger over vannet. Så sannsynlighet for at de kan får fregatten istand er nok avtagende, sier Bruun-Hanssen.

– Hva tenker du om den jobben som er blitt gjort for å sikre fartøyet?

– Jeg har full tiltro og gir min fulle støtte til det arbeidet som Sjøforsvaret gjør. Vi har brukt ekspertisen i Forsvaret og bruker ekstern støtte og kompetanse fra Veritas og en rekke selskaper som driver innenfor berging, sier han.

– Vi har jobbet hardt for å sikre fartøyet og minimere skadene. Det har vært risikofylt på grunn av skråningen fregatten har ligget i. Nå er det viktig å passe på at vi ikke får ytterligere skader og får berget fartøyet så fort det lar seg gjøre.

Mer seiling. Bildene fra havaristedet gir ikke noe godt inntrykk av størrelsen på en norsk fregatt. Men når man står på helikopterdekket til KNM Thor Heyderdahl forstår man at dette er store skip. Fra baug til akter er det 134 meter. På Haakonsvern ligger to av dem ved kai. Det skal de gjøre mindre av fremover.

– Når vi har en fregatt mindre må vi kompensere ved å seile mer med de fregattene vi har. På lang sikt må vi utarbeide en plan for hvordan vi skal løse dette. Nå har vi en besetning ekstra som vi kan bruke, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

– Fregattvåpenet har tidligere blitt kritisert av Riksrevisjonen, blant annet knyttet til bemanning, kompetanse og trening. Hva tenker du om det sett i lys av hendelsen?

– Jeg mener at vi har et fregattvåpenet der mannskapene er godt trent, seiler mye og vi har kontroll på det tekniske. Så jeg tror ikke den kritikken er like treffende lenger, sier Bakke-Jensen.

Han beskriver møtet med mannskapet på KNM Helge Ingstad som en sterk, men god opplevelse.

– Mitt budskap var at jeg er ufattelig glad for at vi har fått alle på land og at de har gjort akkurat som de skulle når ulykken først inntraff. Dette kunne gått mye verre. Det viktigste er at alle er i god behold.