Meninger

ERKJENNE: For å få bukt med ukulturen må en se ukulturen rett i hvitøyet, skriver innleggsforfatteren.
ERKJENNE: For å få bukt med ukulturen må en se ukulturen rett i hvitøyet, skriver innleggsforfatteren.

Ukultur kan kun nedkjempes ved å erkjenne den

Så til dere som fortsatt fornekter at det er en ukultur i Forsvaret: Se dere i speilet og spør om denne fornektelsen kanskje forsterker ukulturen, skriver lederlos Frode Dale.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

LEDERLOS: Frode Dale er forfatter og ledelsesrådgiver. Han har tidligere jobbet i Forsvaret.
LEDERLOS: Frode Dale er forfatter og ledelsesrådgiver. Han har tidligere jobbet i Forsvaret.

I et, som hun selv skriver, «følelsesladet» svarinnlegg til min kronikk slår major May-Britt Santiago ettertrykkelig fast at:

«Det er ingen ukultur i Hæren når det gjelder mobbing og seksuell trakassering!»

«Det er respektløst ovenfor alle ansatte i Forsvaret som tjenestegjør i beste hensikt daglig, at folk sier at det er ukultur i Hæren».

Les Dales første innlegg her: Snakk om ukultur, ikke ugress

La oss ta det siste først. Er det virkelig respektløst å bruke ordet ukultur? I så fall er jeg ikke alene om å være respektløs. Da blant annet NTL, hovedvernombudet i Hæren, stadig tjenestegjørende offiserer/befal og ikke minst mange av de kvinnene som har stått frem som varslere har brukt det.

Særlig det siste er mildt sagt oppsiktsvekkende: At major Santiago anklager sine medsøstre som har valgt å varsle for å være respektløse. Og at hun ber dem «kutte» bruken av ordet ukultur.

For i motsetning til dem, så mener hun at det ikke er en ukultur i Hæren. Basert på sine egne (motsatte) erfaringer: «Selv har jeg aldri blitt seksuelt trakassert, eller utsatt for mobbing i Forsvaret».

Det blir nesten som å si at «Jeg har ikke blitt utsatt for tyveri og derfor eksisterer ikke tyverier».

I sum er dette sterk kost å lese.

Jeg kan informere major Santiago at jeg har fått mange personlige henvendelser fra både menn og kvinner i Forsvaret som takker meg for at jeg tør si at det eksisterer en ukultur i Forsvaret. Personer som ikke tørr, ønsker eller våger å stå frem i det offentlige og eventuelt digitale rom. Det sier kanskje noe om (u)kulturen i Forsvaret?

Jeg kan informere major Santiago at jeg har fått mange personlige henvendelser fra både menn og kvinner i Forsvaret som takker meg for at jeg tør si at det eksisterer en ukultur i Forsvaret. Personer som ikke tørr, ønsker eller våger å stå frem i det offentlige og eventuelt digitale rom. Det sier kanskje noe om (u)kulturen i Forsvaret?

Hva var hensikten med innlegget mitt

Siden innlegget var skrevet personlig til meg (men rammet mange andre), så skal jeg videre være personlig. Og ikke minst direkte.

Skal jeg tolke dine reaksjoner May-Britt, så virker det som jeg ensidig ønsker å rakke ned på Forsvaret/Hæren og alle de ansatte. Og henge dere ut i en slags gapestokk. At det er hele Forsvaret og Hæren som «er» ukulturen og at dette «skygger» over alt det som er bra med å jobbe i Forsvaret/Hæren.

Vel, sånn kan åpenbart kronikken min også tolkes. Heldigvis har jeg fått kommentarer fra svært mange som har vært det stikk motsatte. Altså udelt positive og støttende.

Så jeg må åpenbart ha truffet en nerve hos dem og et sårt punkt hos deg/dere. Og med «dere» tenker jeg på alle de som har støttet deg og ditt innlegg. Dette innlegget er således også «ment» for dem.

Den tause majoriteten

Du skriver: «Basert på det jeg leser av kommentarer generelt på Facebook og i andre mediekanaler er jeg litt usikker på hvordan så mange som ikke lengre jobber i Forsvaret mener så mye om hvordan kulturen i Forsvaret er i dag».

Gitt at dette stemmer: Hva tror du er grunnen til at så få som tar til orde og sier fra hva de mener innenfor Forsvaret?

For det var jo akkurat dette som var hovedkritikken til kaptein og gardekompanisjef Simen Berge Størkersen.

Og som gjorde at sjef stabsskolen oberst Halvorsen tok til pennen i både Forsvarets Forum og Aftenposten.

Men majoriteten forholder seg altså tause. I det som er blitt kalt en krise for Forsvaret. En kan jo som kaptein Størkersen undre seg over årsakene til denne rungende tausheten?

Vi er våre valg og fortolkninger

Du skriver: «Jeg har stor respekt for mine kollegaer, og jeg kjenner det irriterer meg når du Frode hardnakket skal «tvinge» frem at forsvarssjefen skal bruke ordet «ukultur».

Vi er og blir fortolkede dyr og jeg «hører» hva du skriver om det jeg faktisk skrev i innlegget mitt:

«Jeg vil anbefale forsvarssjefen og forsvarsledelsen til å vurdere følgende spor:

«Språksporet. Kutt nullvisjon. Bruk nulltoleranse. Snakk om ukultur og ikke ugress. Vær personlig og bruk «følelses-ord».

Hvordan du klarer å få ordet vurdere til å bli å «tvinge» er jo en interessant kommunikasjonsøvelse og i alle fall en gåte for meg.

Du påpeker altså at du selv aldri har blitt seksuelt trakassert, eller utsatt for mobbing i Forsvaret. Det er fint for deg, men gjør deg på en måte inhabil. Da dine erfaringer selvsagt ikke kan trumfe andres stikk motsatte erfaringer. Du står i fare for å påstå at du har rett og varslerne, som har brukt ordet ukultur og følt dette bokstavelig talt på kroppen, tar feil. Det er ikke bare et dristig valg, det er også et nedlatende og overkjørende valg.

Når du i tillegg nærmest beordrer dem/oss til å kutte å bruke ordet ukultur, så går du i min verden fra en personlig meningsytring til en generell meningsknebling. Det tar seg selvsagt dårlig ut for en offiser som skal sloss for denne ytringsfriheten.

Det du burde ha gjort May-Britt, var å forsøke å forstå hva vi som bruker ordet ukultur mener med det. Hva vi legger i det? Der du først tok en runde med deg selv om hva en ukultur er eller ikke er for deg.

Hvordan nedkjempe ukulturen

Det er selvsagt interessant for meg at i en kronikk på litt over 8000 tegn så får en setning på 70 tegn og en overskrift så mye oppmerksomhet. Der det var for øvrig Forsvarets Forum og ikke jeg som valgte overskriften. Det er nemlig media sitt privilegium.

Det hadde derfor vært mer både givende og opplysende om du hadde skrevet noe om resten av innlegget mitt og ikke minst hva du mener om mine «spor»-råd videre for forsvarsledelsen. For det er der utfordringene de facto nå ligger.

Selv om forsvarssjefen heller ikke vil bruke ordet ukultur, så skriver han likevel følgende:

«Vi i Forsvaret kan vinne denne kampen. Vi kan komme styrket ut av en krise. Men, da må vi alle erkjenne at det er en krise. Først og fremst er dette en personlig krise for den enkelte som blir utsatt for mobbing og trakassering. Deretter er det en krise for oss i Forsvaret som opplever at vår viktigste prioritet, våre verdier, ikke blir etterlevd av alle»

For i det hele tatt kunne vinne denne kampen må en erkjenne årsaken til denne krisen. For meg handler «den indre fienden» altså om ukulturen og dens «vesen». Og for å få bukt med ukulturen må en se ukulturen rett i hvitøyet.

Der den langvarige kampen og det krevende (sam)arbeidet starter med å erkjenne ukulturen. Ikke avvise den. Eller lukke øynene for den.

Der ukulturen primært handler om uakseptabel adferd og om kameraderi, om beskyttelse og manglende konsekvensledelse. Ukultur handler således om at uakseptabel adferd a) faktisk skjer, b) får fortsette å skje og c) at det ikke får konsekvenser.

Så enkelt og så vanskelig.

Professor Edgar Schein, som er en av de som har forsket på og skrevet mest om organisasjonskultur, sier følgende om ukultur (fritt oppsummert):

  1. Organisasjonskulturer vil alltid bli utfordret av interne ukulturer.
  2. Ukultur er å akseptere den motsatte adferden som kulturen ønsker å fremme.
  3. Når ukulturen får søkelyset på seg, vil den først fornekte sin eksistens.
  4. Når ukulturen likevel forsøkes nedkjempet, vil den forøke å gjemme seg bak det som er bra med organisasjonskulturen.
  5. Når ukulturen eventuelt lider et nederlag, er det primært på grunn av at det å være en del av ukulturen straffer seg.
  6. Når ukulturen tilslutt er nedkjempet, vil den forøke å formere seg på ulike og gjerne nye måter.
  7. Ukultur er en kreftsvulst som aldri vil forsvinne. Den må derfor holdes i sjakk. Hele tiden.
  8. Det er ledere som skaper kultur og det er ledere som skaper ukultur.
  9. Kultur handler om det som er akseptabelt og det som ikke er akseptabelt. Om det som lønner seg og om det som ikke lønner seg.
  10. Å nedkjempe og holde ukulturen i sjakk er viktigere enn å bygge og utvikle kulturen.

Særlig det siste er kanskje overraskende, men som han på en snedig måte sier: Det å bekjempe ukulturen gjøre at kulturen får vokse og utvikle seg i fred.

Han advarer også med å fokusere på enkelthendelser og enkeltpersoner. Det han er mest opptatt av er hvilke kollektive tanker, holdninger og normer som skal legge føringer på våre felles handlinger.

Så til dere som fortsatt fornekter at det er en ukultur i Forsvaret: Se dere i speilet og spør om denne fornektelsen kanskje forsterker ukulturen.

Powered by Labrador CMS