Nyheter
GJENNOMGANG: Forsvarkommisjonen mener at forsvarssjefens rolle som rådgiver og etatsoverhode bør gjennomgås og avklares. Her er forsvarssjef Eirik Kristoffersen under sikkerhetskonferansen i Berlin.
Foto: Mikal Hem, Forsvarets forum
Vil gjennomgå forsvarssjefens «dobbeltrolle»
Forsvarskommisjonen ønsker at regjeringen skal vurdere organiseringen på øverste nivå knyttet til krise og beredskap.
Forsvarskommisjonen tar til orde for økte bevilgninger til forsvarssektoren i framtida, men med mer å rutte med kommer også større ansvar. I rapporten, som ble lagt fram av kommisjonsleder Knut Storberget onsdag, understrekes behovet for at det «blir stilt tøffe og kontinuerlige krav til
effektiv og ansvarlig ressursbruk» dersom man skal ha et omfattende økonomisk løft.
I rapporten kommer det fram at en omorganisering av ledelse rundt politikk og forsvar kan stå på trappene, dersom kommisjonen får det som de vil.
Det er tre særskilte punkter Forsvarskommisjonen har anbefalinger rundt:
- Nasjonal styring og ledelse i en ny sikkerhetspolitisk tid
- Forbedret styring og ledelse av forsvarssektoren
- En oppdatering av sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, forsvarskonsept og Forsvarets
oppgaver
Krisestab og rollegjennomgang
Blant annet ønsker Forsvarskommisjonen at Statsministerens kontor «får tilført mer stabskraft for å gjøre regjeringen bedre i stand til å
videreutvikle helhetlig forsvarspolitikk, sørge for
gjennomføring og prioritere på tvers av sektorer».
– Kommisjonen tar til orde for å øke stabskraften på Statsministerens kontor (SMK), og oppfordrer regjeringen til å vurdere organiseringen på øverste nivå i vår sentrale forvaltning knyttet til krise og beredskap, sa kommisjonsleder Knut Storberget, da rapporten ble lagt fram.
Særlig nevnte han at en utvidelse av regjeringens sikkerhetsutvalg, etableringen av en nasjonal sikkerhetsrådgiver og et nasjonalt sikkerhetsutvalg bør vurderes.
Forsvarssjefens mange hatter
I rapporten ber kommisjonen om bedre organisering og ledelse av forsvarssektoren, samt skjerpet styring og kontroll, som en forutsetning for det løftet forsvarskommisjonen ønsker.
I rapporten skriver kommisjonen at problemer er «de betydelige styringsproblemene vi har sett den senere tid; de store
kravene som stilles til en organisasjon som skal
lede og gjennomføre sterk vekst og endring; og
behovet for allerede nå å forberede sektoren på
kommende teknologiske endringer knyttet til
krigføring og forsvar.»
Også forsvarssjefens rolle og organiseringen i og rundt Forsvaret bør gjennomgås og sikres, mener kommisjonen, og understreker betydningen av et sterkt og tydelig politisk lederskap overfor militærmakten:
«Det må ikke oppstå et
uklart skille mellom den som styrer og den som
styres. Forsvarssjefens dobbeltrolle som fagmilitær rådgiver i departementet og etatssjef må
gjennomgås og avklares.»
Kommisjonen konkluderer med at Norge har behov for en nasjonal sikkerhetsstrategi som setter retning om mål om sikkerhet og beredskap.
– Det må bidra til mest mulig ressursbruk på tvers av sektorer. Det omfatter tydeligere strategisk ledelse fra Statsministerens kontor, bedre samordning mellom departementene, etater, EOS-tjenester, og tydelig kobling mellom regionale og lokale beredskapsorganer, sa Storberget.