Nyheter:
Forsvarsdepartementet: Vurderer fortsatt Hormuzbidrag
Danmark sender fregatt og over 100 soldater til Hormuzstredet etter nyttår.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den danske utenriksministeren Jeppe Kofod (S) og forsvarsministeren Trine Bramsen (S) hadde torsdag et møte i Det Udenrigspolitiske Nævn - den danske utenrikskomiteen i Folketinget. Da ble det klart at Danmark fra neste år sender en fregatt, et helikopter og opp mot 155 personer til Hormuzstredet.
– Det er viktig i forhold til å sikre at skip kan ferdes fritt. Det er en viktig del av international lov og rett, og det er viktigt at vi gør det med våre europeiske allierte Frankrike og Nederland, sa Kofod ifølge Jyllands-Posten.
Hormuzstrædet ligger mellem Oman og Iran og forbinder flere av Gulf-landene. Stredet er den viktigste åren for transport av olje fra Persiabukta til omverdenen. En tredel av verdens olje som transporteres med skip, går gjennom her.
Forskjellige koalisjoner
Forskjellige koalisjoner
Ifølge Jyllands-Posten, skal det nye danske bidraget skal inngå i en franksledet koalisjon i Hormuzstredet. I november annonserte den franske forsvarsministeren Florence Parly at basen for koalisjonen ville bli i Abu Dhabi.
Parly spesifiserte ikke hvilke andre land som vill delta i koalisjonen, men understreket én til to offiserer bli stasjonert i hovedkvarter i Abu Dhabi i 12 måneder.
Den norske regjeringen har siden i sommer vurdert om også Norge skal bli med i en styrke i Hormuzstredet. I norsk offentlighet har henvendelsene blitt forstått som to forskjellige alternativer - først en amerikansk og deretter en britisk. Det britiske forslaget kom kort tid etter det amerikanske som hadde en langt krassere tone overfor Iran. Storbritannias utenriksminister Jeremy Hunt understreket at Storbritannia ikke stilte seg bak USAs linje om å legge «maksimalt press» på Iran, og gjorde det klart at London ikke har til hensikt å konfrontere Iran.
Hans uttalelser kom etter at den tyske utenriksministeren Heiko Maas hadde slått fast det samme. Senere i august snudde imidlertid Storbritannia og sa at de var villige til å underlegge seg en amerikansk-ledet koalisjon. Dette sådde usikkerhet rundt om det britiske forslaget fortsatt var på bordet.
Les også hvorfor tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik advarte regjeringen mot å støtte en amerikanskledet koalisjon.
Norsk bidrag
Nå forteller det norske forsvarsdepartementet at de fortsatt vurderer henvendelsene.
– Som kjent har Norge mottatt henvendelser fra både USA og Storbritannia om deltakelse i en internasjonal operasjon i området rundt Hormuzstredet for å sikre sivil skipsfart, men vi har ikke fattet noen beslutning om eventuell deltakelse, svarer seniorrådgiver Lisa Nordøen i en e-post.
Hun utdyper at dersom det skulle det bli aktuelt med et norsk bidrag, vil Stortinget konsulteres på ordinært vis.
– Siden Norge er en stor skipsfartsnasjon, og ble direkte rammet av sabotasjeangrepene utenfor Fujairah i De forente arabiske emirater i mai, er det naturlig at vi ser på eventuell norsk deltakelse i en operasjon for å sikre internasjonal skipsfart og havrettens prinsipp om fri ferdsel, fortsette Nordøen.
Bekymret
Dersom Hormuzstredet blir stengt, kan det få store konsekvenser for verdensøkonomien. Iran har flere ganger i årenes løp truet med å stenge stredet og det siste halvåret har det vært flere hendelser med fartøy nettopp her.
Rederiforbundet har tidligere uttalt til Forsvarets forum at de er bekymret for utviklingen i området.
– Vi er bekymret for utviklingen. Truslene innebærer en betydelig økt risiko både for mannskap og skip i området. Vi anser at det er en reell fare for angrep der sjøfolkenes sikkerhet utfordres, sa John Hammersmark, som er direktør for beredskapsavdelingen i Rederiforbundet, i august.
