Farlig farvann

– Vi er bekymret for utviklingen. Truslene innebærer en betydelig økt risiko både for mannskap og skip i området. Vi anser at det er en reell fare for angrep der sjøfolkenes sikkerhet utfordres, sier John Hammersmark som er direktør for beredskapsavdelingen i Rederiforbundet. 

Om lag 30 prosent av verdens oljeprodukter passerer hvert år gjennom Hormouzstredet. Den trange passasjen, mellom Persiagulfen og Omanbukten, kalles ofte en «motorvei» for verdensøkonomien. Akkurat nå er det rundt 40 norskeide skip i området. Bare siden mai har seks tankere blitt utsatt for sabotasje.

12 mai ble fire skip angrepet med såkalte «limpet mines» som festes på skroget. Ett av disse var norskeide Andrea Victory som fikk betydelige skader på skroget nær vannlinjen. 13 juni ble ytterligere to skip angrepet, blant annet den norske oljetankeren «Front Altair». Eksplosjonen rev hull i skroget og store branner oppsto om bord. I etterkant hevet Sjøfartsdirektoratet sikkerhetsnivået for norske skip i farvannet nær Iran og ved Hormuzstredet til nest høyeste nivå (ISPS 2). Det vil si at de mener det er en viss sannsynlighet for trusler og angrep.

– Hvordan påvirker disse angrepene skipsfarten i området?

– Det økte trusselnivået gjør at mannskapet må iverksette flere tiltak før de tar seg gjennom stredet. Man må gjennomføre en god risikovurdering og vurdere skipets sårbarheter og last opp mot truslene. Skipets beredskapsplan må oppdateres, og mannskapet øver på å reagere på aktuelle hendelser, sier Hammersmark.

Skipene bruker tekniske hjelpemidler som radar og samband, for å få så god situasjonsforståelse som mulig. I tillegg har de utkikksposter rundt hele skipet som holder et øye med trafikken, blant annet for å hindre at småbåter som kan feste miner, kommer inntil skroget.

– To av skipene som har blitt rammet av angrep, har vært norskeide. Er det tilfeldig?

– Jeg tror ikke det er helt tilfeldig, men vi kjenner ikke kriteriene for målutvelgelse, sier Hammermark.

LIASONOFFISER

I den spente sitasjonen har Rederiforbundet har et tett samarbeid med Forsvaret. Oberstløytnant Stig Laursen er tilknyttet beredskapsavdelingen og fungerer som liaisonoffiser mellom Forsvaret og Norges Rederiforbund.

– Laursen er vårt bindeledd til Forsvarsstaben, Forsvarsdepartementet og Forsvarets operative hovedkvarter. Vår kommunikasjon går via ham. Blant annet formidler han hvordan Rederiforbundet tolker situasjonen i området basert på det ressursene og nettverket vi har.

– Opplever du at det bildet samsvarer med hvordan Forsvaret oppfatter situasjonen?

– Ja, vi har i stor grad overlappende bilder. Jeg vil si vi utfyller hverandre godt, sier Hammersmark.

Norske myndigheter har fått forespørsler om å bidra i flere koalisjoner for å beskytte internasjonal skipsfart i Persiabukta. Hammersmark vil ikke kommentere de ulike alternativene.

– Vi overlater denne vurderingen til norske myndigheter. Rederiforbundet kjenner ikke innholdet i forespørslene eller hva andre nasjoner stiller med. Heller ikke hvilke ressurser som det norske Forsvaret har tilgjengelig. Det blir ren spekulasjon for vår del, sier Hammersmark.

– Vi har ikke på noe tidspunkt forsøkt å presse norske myndigheter til hva de bør gjøre. Vi har stor tiltro til at de sitter på helheten og tar beslutninger basert på dette, legger han til.

TANKER-KRIGEN

Dette er ikke første gang skipsfarten i Persiabukten blir utsatt for angrep. Under den såkalte «Tanker-krigen» mellom 1984-1987 ble hundrevis av oljetankere og andre skip rammet i det samme området. Bakteppet var krigen mellom Iran og Irak, og begge land angrep skip som fraktet olje for motparten. I 1987 begynte amerikanske krigsskip å eskortere oljetankere i det som ble den største konvoi-operasjonen siden 2.verdenskrig. En ny konflikt i området vil få globale ringvirkninger.

– En tredel av verdens oljerelaterte produkter skipes ut gjennom Hormuzstredet. Denne situasjonen har en enorm effekt på varehandel og verdiskapning. En ytterligere eskalering kan føre til krise og ramme industrien, verdenshandelen, olje og gassprisene, advarer Hammersmark.

Flere land har allerede signalisert at de kommer til å bidra i Persiabukta. Enn så lenge har ikke Forsvarsdepartementet tatt en beslutning. Men Sjøforsvaret har tidligere bidratt i internasjonale koalisjoner for å sikre fri ferdsel på verdenshavet. Blant annet under Operasjon Atalanta utenfor kysten av Somalia hvor Norge stilte med en fregatt og spesialstyrker.

– Er erfaringene overførbare til det som skjer i Persiabukta?

– Trusselen og rammene rundt er forskjellige. Men det å inngå i en koalisjon for å løse et oppdrag har mange paralleller. Sjøforsvaret kan dette og har blant annet en fregatt i SNMG 1 (Standing Nato Maritime Group 1) i Atlanterhavet. Felles doktriner og prosedyrer gjør det enklere å koble seg på en eventuell operasjon, sier Hammersmark.

Angrepene mot skipsfarten skjer mot et bakteppe av det anspente forholdet mellom vesten og Iran. Sistnevnte har blant annet skutt ned en amerikansk drone og tok nylig kontroll over den britiske oljetankeren Stena Imperio.

– Vi vurderer situasjonen som alvorlig og er bekymret for at man ikke klarer å stablisere situasjonen.

Det krever en grad av enighet mellom aktørene. Ved å gjennomføre militæroperasjoner kan det oppstå situasjoner som kan eskalere, sier Hammersmark.

– Rederinæringen lurer på hvor og når det neste anslaget finner sted. Det eneste vi kan gjøre er å forberede oss godt med å øve mannskapene og ha høy overvåkenhet. Så er det opp til det internasjonale samfunnet å finne løsninger, sier han.