Innsideren

Han snakker om frykten mange har for det som skjer i Europa og verden. Frykten for konsekvensene av at Russland har gått til krig mot Ukraina. Hermansen forstår at folk er bekymret, men er selv bevisst på å ikke la denne type følelser overskygge arbeidet.

– Noen ganger, når du sitter så tett på disse prosessene, er det lettere å ha tillit til dem. Du sitter med mer informasjon, og har kanskje et mer realistisk bilde, mer innsikt i og forståelse av det som skjer.

– Hva er du redd for i livet, da?

Han ler litt. Sier stille til seg selv:

– Hva er jeg redd for i livet..?

– Selvfølgelig, begynner han ..

– Du er redd for familien din og barna dine, at det skal skje noe med dem. Da slår det inn noen mekanismer og instinkter som overstyrer det meste.

En fin indikator for å finne det ekte svaret på dette spørsmålet, mener han, er å spørre: «Når er du stresset?». For stress er en fryktreaksjon.

– Og det er når jeg føler at jeg mister kontroll på noe jeg står ansvarlig for. Da slår de samme mekanismene inn som når det har skjedd noe med barna mine. Da slår skylappene seg på, og jeg fokuserer kun på det til faren er over, sier han.

– Så det jeg er redd for er familien - og ikke å gjøre jobben min.

Ny hverdag

Siden høsten 2021 har han fungert i jobben som departementsråd i Forsvarsdepartementet, men 11. februar i år ble det kunngjort at Hermansen var fast ansatt i stillingen. Som departementsråd er han administrativ sjef for departementet, og statsrådens nærmeste medarbeider og rådgiver i embetsverket. Da han vendte tilbake til departementet i 2017, kom han fra jobben som direktør for strategi, økonomi og virksomhetsstyring i Politidirektoratet.

Å få til denne intervjuavtalen med ham var en krevende oppgave. Kalenderen hans er tettpakket. Likevel virker han tilsynelatende avslappet her han sitter.

– Dagen er stort sett full i utgangspunktet, og så er den i tillegg dynamisk. Og det er det som gjør det vanskelig, smiler han.

Han innrømmer at det ikke alltid er like lett å holde tritt. Noen oppgaver utsettes og utsettes, bortprioriteres til fordel for det som er viktigere. Han kan si at han skal bruke den neste timen på noe, men så går det ofte ikke likevel.

– Blir du stresset av det?

– Nei. Jeg er vant til det. Jeg har jobbet sånn i såpass mange år. Du lærer deg noen mestringsstrategier i hverdagen, og du lærer hva du skal bry deg om og ikke bry deg om. Og du må være romslig med folk rundt deg. Det er viktig at det er rom begge veier for å glippe på ting, glemme ting, sier han.

– Det ligger en struktur i bunnen, selv om det kanskje ser kaotisk ut på overflaten.

Fra en bondefamilie

Hermansen er odelsgutt og bor på familiegården i Drøbak, hvor han vokste opp. Her bor han sammen med sine tre barn på 14, 17 og 18 år. Han er skilt, og deler omsorgen for dem med sin ekskone. Om morgenen lager han alltid omelett til barna sine, som står klar når de våkner. Selv er han på plass på kontoret halv syv hver eneste arbeidsdag. Han begynner heller tidlig enn å jobbe sent utover ettermiddagen. På den måten får han tid med ungene sin på ettermiddagen, før de stikker avgårde til sitt.

– Jeg prøver å stenge ned i femtida for å kunne komme hjem, lage middag, se ungene og prate med dem. Når du har familie, handler det om å flytte arbeidstiden til det som totalt sett er best. Hadde jeg sittet her på kontoret til sju, hadde jeg knapt fått sett ungene. Du må skru til hverdagen slik at du får gjort det som betyr noe for deg, sier han.

Om kveldene tar han ofte frem laptopen igjen og jobber et par timer. Men først, etter å ha tilbragt tid med barna, sørger han for å få koblet helt av.

– Ja, du må nesten det. Jeg pleier å løpe en tur, pusse båten …

Han ler.

– Eller går en golfrunde. Bare for å slå av hjernen og gjøre noe annet. Jeg trenger liksom den avkoblingen. Det må jeg alltid ha.

I helgene er han hobbyhåndverker. På gården, som består av hele fem bygninger, er det alltid noe som trenger vedlikehold. Det kan være at gresset eller hekken trenger å klippes, eller en vegg som trenger maling eller nytt panel. Jordene har han forpaktet bort til andre.

– Jeg merker, hvis det er en dag med møter utover kvelden, og jeg må legge meg uten å få koblet av og gjort noe annet, da er jeg sliten dagen etterpå. En ting er søvnen, en annen ting er å få slå over og være en annen person, bare et par timer.

Portrett:

- Mye frykt og usikkerhet for mange

Aldri trodde han det skulle bli aktuelt å overta gården i Drøbak. Fra han var femten til cirka 30 år gammel, var han faktisk veldig tydelig på at det skulle han absolutt ikke.

– Jeg vet ikke … Jeg var i Forsvaret og flyttet hjemmefra tidlig, var bare borte og drev med andre ting. Jeg hadde ikke noe forhold til det å skulle overta en gård.

Men da han hadde giftet seg og fått sitt første barn, begynte ideen om gården å dukke opp. Han og kona ville gjerne komme seg ut av bykjernen med den lille.

– Men det var ikke: «Jeg skal bli bonde».

– Var det: «Jeg skal i Forsvaret»?

– Nei. Men den gangen var det jo førstegangstjenesten på de fleste, og når jeg først skulle være borte ett år, ville jeg få litt mer ut av det.

Han valgte å ta befalsskolen. Etter at han hadde fullført de to årene i Forsvaret, kom han inn på både jus og handelshøgskolen BI. Men han hadde også søkt Krigsskolen, hvor han etter opptaksprøvene fikk tilbud om studieplass.

– Og da tenkte jeg sånn: «Okei, skal jeg nå begynne med studielån og sånt, eller gå Krigsskolen?» Der og da var nok valget ikke mer overveid enn det, ler han.

Samlet

Spol frem til 24. februar 2022. Russland går til angrepskrig mot Ukraina. Hermansen forteller at krigen ikke kom som en direkte overraskelse på departementet.

– Vi satt og så dette bildet fra høsten av, og vi har fått jevnlige etterretningsoppdateringer - flere ganger i uka. Vi så at det bygde seg opp. Men du er jo aldri sikker på om det kommer til å skje, sier han.

Han forteller at de så tre mulige utfall av Russlands aktivitet i Ukrainas grenseområder: Russland inn i Ukraina, de ble stående - med formål om å ødelegge all form for fremtidstro, økonomisk utvikling og vekst i Ukraina - eller de trakk seg tilbake.

– Vi var egentlig usikre, og hadde tunge diskusjoner om hva vi trodde kom til å skje, men innerst inne satt vi med såpass mye informasjon at hvis dette var en skinnmanøver, hadde Russland dratt det til det helt ekstreme i omfang, sier Hermansen.

– Vi så at det ble gjort forberedelser som ikke gjøres med mindre du faktisk har konkrete planer. Så det var forventet at det kom til å skje noe.

Det de imidlertid ble overrasket over, var hvor mislykket den russiske invasjonen var.

– Det var nesten vanskelig å forstå det. Det mest krevende isolert sett, var at vi trodde det kom til å gå fort. Vi trodde vi kom til å se et overveldende omfang av handlinger, men også høy presisjon, sier han.

– Og vi var bekymret for om vestens samhold kom til å slå sprekker, og da særlig med tanke på sanksjonssiden. Det er vanskelig å finne sanksjoner som ikke også er krevende for vestlige land, og etter Krim har Russland tilpasset økonomien sin til sanksjonene som har ligget siden da. Der og da var det ikke gitt at man ville klare å samles om pakker med sanksjoner som ville ha vesentlig effekt, sier han.

Men.

– Det gikk ikke fort, angrepene var ukoordinerte og mindre i omfang enn forventet, samtidig ble sanksjonene ble veldig effektive, og Vesten sto samlet.

Endring på maktstrukturer

Den viktigste erkjennelsen i etterkant av krigsutbruddet, mener Hermansen, er at Russlands forhold til Vesten er permanent endret. Det er vanskelig å ta inn over seg de fulle konsekvensene av at det i dag herjer en storkrig i Europa.

– Kun for måneder siden trodde de fleste at det ikke ville kunne skje i overskuelig fremtid. Men der er vi, sier han.

Vel så bekymringsfullt er ringvirkningene av det som nå skjer.

– Utover støtten til Ukraina i deres kamp blir det nå viktig å få grep om de langsiktige følgekonsekvensene av krigen. Hvem er Russland nå? Hva har det å si for all interaksjonen vi har hatt med Russland? Og så kommer neste dimensjon: Hva med Kina? Og hva betyr det?

– Det er vanskelig å spå.

Han spør seg, hva betyr dette for hvordan internasjonale maktstrukturer vil endre seg? Er vi igjen på vei mot en bi-polar verdensorden, en vestlig og en østlig side? Hvordan vil dette påvirke geopolitikk, handel, forsyningskjeder og økonomisk utvikling fremover? Det vi trodde at var stabile og solide globale strukturer og mønstre, mener han har vist seg at ikke er det likevel. Under valgkampen i Frankrike, var landet svært nære å få en regjering som ville kunne ha fått nokså store konsekvenser både innenlands, og for utviklingen i Europa framover. Den forrige presidentperioden i USA viser også den samme utfordringen, poengterer Hermansen.

– Det er nå satt i gang noe større som er vanskelig å se hvordan vil spille seg ut. Økonomien de neste årene kommer til å være krevende, og interne spenninger kan fort utløse sosial uro i land som vi i utgangspunktet oppfattet som stabile og velfungerende demokratier. Vi ser hvor latent disse kreftene er, og hvor lite som skal til før dette tar en annen utvikling.

– Du nevnte Kina?

– Kina er også en viktig faktor.

Hvordan Kina ville stille seg til Russlands invasjon av Ukraina, var et av de store spørsmålene i starten av krigen, mener Hermansen.

– De er i et kjempedilemma, for på den ene siden er de tydelige på at de støtter Russland, og de er egentlig en økonomisk forutsetning for Russland. Samtidig kan de ikke være for støttende, for de er helt avhengige av handel med Vesten for å utvikle sin økonomi videre, sier han.

Han mener at både Kina og Russland balanserer på en knivsegg.

– Kina ønsker ikke å komme i en posisjon der de blir ytterligere truffet av vestlige sanksjoner. Og Russland ønsker heller ikke å komme i et for sterkt avhengighetsforhold til Kina, for det er heller ikke gratis. Kina får større innflytelse på dem, og det er ikke i Putins interesse. Russland vil være en sterk stat. Sikkerhetssituasjonen i Europa er skjerpet og konflikten kan føre til at også vi beveger oss mot en økt spenning i våre nærområder, mener Hermansen.

– Det er vi forberedt på at vil kunne skje, men frem til nå er det ingen tegn som tyder på at Russland har noen interesse av å eskalere konflikten til å bli større enn den allerede er.

Tross denne usikkerheten, sover departementsråden godt om natten.

– Ja, det gjør jeg. Hvis ikke kunne jeg ikke hatt en sånn jobb. Du må klare å slå av, og du må klare å være tilstrekkelig kynisk. Du må vite hva som er din rolle i det som skjer, og forholde deg til det. Du kan ikke gå rundt og tenke på alt som er vondt og vanskelig og skummelt.

Frede Hermansen mener det er satt i gang noe større som er vanskelig å se hvordan vil spille ut

«Kina ønsker ikke å komme i en posisjon der de blir ytterligere truffet av vestlige sanksjoner»

Man kan kombinere

Det er få steder du sitter tettere på samfunnsbildet enn i hans jobb, mener Hermansen selv. Han synes det er utrolig spennende. Men den gjør også at han aldri egentlig har fri. Skjer det noe, kan han ikke si: «Det passer ikke. Dette får noen andre håndtere».

– Lar jobben din seg kombinere med å være pappa? Klarer du å være til stede for ungene dine?

– Ja. Ungene begynner å bli såpass gamle nå, at noen ganger tror jeg de synes det er like greit at jeg gjør noe annet enn å plage dem, ler han.

– Neida, men det er ikke sånn hele tiden. Ja, jeg har vært på ferie og måttet reise hjem, fordi det skjer noe. Men det er ikke dermed sagt at det ikke er kompatibelt med å være familiefar.

Krigsutbruddet i Ukraina var i vinterferien, da Hermansen skulle på fjellet med barna sine. Det endte med at de dro likevel, fordi han kunne gjøre mesteparten av jobben derfra.

Morgendrillen

Sjef Forsvarsstaben vil helst ta en FR sammen med sjef Panserbataljonen, for å høre hva han gjør for å hindre mobbing

Mer enn å kompensere for endrede planer er han opptatt av å ta vare på de åpningene som er i kalenderen.

– Noen ganger må jeg prioritere noe annet enn familien, men da må jeg også prioritere familien de gangene jeg faktisk kan gjøre det. Jeg tror det er trikset her.

– Har du ofte dårlig samvittighet?

– Der og da får jeg dårlig samvittighet, men da må du uttrykke det og være ærlig. De er vant til at ting kan dukke opp. Jeg gjør ikke det her for å være slem. Jeg oppfatter ikke dette som noen stor utfordring.

Sammen med noen kompiser har Hermansen en liten løpegruppe de kaller «Løp for buss». Av og til møtes de klokken fire om morgenen for å løpe hjemmefra og til jobb. Enten løper de fra Drøbak til Nesodden, for så å ta fergen til Oslo, eller så løper de hele veien.

– Du står gjerne opp klokka halv fire på natta for å trene?

– Ikke gjerne. Jeg liker egentlig ikke å trene på morgenen. Jeg liker best å trene på ettermiddagen og kvelden. Jeg står fint opp tidlig, sier Frede Hermansen.

– Men det er for å jobbe.