Mer teknologi, raskere anskaffelser og mer eksport

– Norge trenger en forsvarsindustri for å ta vare på vår egen sikkerhet. Vi skal styrke forsvarssektorens evne til å dra nytte av norsk industris kompetanse og innovasjon, for å bidra til et framtidsrettet forsvar og til nasjonal teknologisk utvikling, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en pressemelding.

12. mars la regjeringen frem stortingsmeldingen «Samarbeid for sikkerhet — Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar», der det presenteres tiltak som skal sikre norsk forsvarsindustris evne til å levere materiell og tjenester til Forsvaret.

Mer teknologi

I meldingen, som bygger videre på den fra 2015, skriver regjeringen at samarbeidet mellom forsvarssektorens og små og mellomstore bedrifter har utviklingspotensiale. I dag bygger mye av samarbeidet på en modell kalt trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og forsvarsindustrien.

En evaluering som er gjort av den gamle strategien understreker at det er behov for mer fleksible innovasjons-, utviklings- og anskaffelsesprosesser for å styrke Forsvarets tilgang til ny teknologi.

– Det pekes blant annet på betydningen av å gjenbruke sivilt utviklet teknologi for militære formål, der dette er hensiktsmessig, skrives det.

Les også:

Norskutviklet drone blir «standardutrustning» i den amerikanske hæren

Meldingen fremhever at gjennom samarbeid med innovative teknologiske miljøer i sivil sektor, kan Forsvaret holde seg teknologisk oppdatert og styrke sin kampkraft. For selv om forsvarssektorens behov i stor grad dekkes ved å anskaffe ferdigutviklet materiell, er det også behov for utvikling av innovative løsninger.

– Sistnevnte er særlig relevant når innovasjon tilpasset norske forhold og Forsvarets behov kan bidra til å møte nye sikkerhetsrelaterte eller teknologiske utfordringer, skrives det.

Raskere anskaffelser

Et av punktene i Stortingsmeldingen går på å gjennomføre anksaffelser raskere.

– Det er nødvendig å forbedre evnen til å gjennomføre hurtige anskaffelser som gjør det mulig å holde tritt med den teknologiske utviklingen, skriver de i meldingen.

– Et tradisjonelt anskaffelsesløp gjør at det er økende risiko for at de tekniske løsningene er utdaterte når materiellet til slutt er levert, står det videre.

Regjeringen skriver at som tiltak ønkser de derfor å gjennomgå dagens ordning og prosesser for anskaffelser. Målet er å «ytterligere tilpasse anskaffelsesmodellen til den store variasjonen i sektorens anskaffelser «fra større systemer og materiell til ny, hurtigutviklet innovativ teknologi.»

Mer eksport

Norsk forsvarsindustri får mer enn 75 prosent av inntektene fra utenlandske kunder, står det i meldingen. Regjeringen skriver at de vil videreføre og styrke støtten til eksport av forsvarsmateriell fra Norge «blant annet gjennom målrettet bruk av eksisterende og nye virkemidler».

Les også:

Norsk våpeneksport øker: Nato-land kjøper fortsatt mest

– Eksport er avgjørende for et tilstrekkelig produksjonsvolum, og kontinuerlig videreutvikling av teknologi og systemer gjør det mulig å opprettholde evnen til, over tid, å kunne levere verdensledende teknologi til Forsvaret, skriver regjeringen.

De legger til at eksport også har betydning for Norges rolle og anerkjennelse i NATO, og de norske eksportsuksessene er viktige for norsk sikkerhet.

– Dersom det ikke bygges tilstrekkelig kompetanse i vår nasjonale forsvarsindustri i fredstid, vil den heller ikke ha kompetanse til å understøtte Forsvaret i krise og væpnet konflikt, skrives det.

Styrke industrien

De overordnede målene for denne nye strategien, er ifølge regjeringen å videreføre og styrke en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri «med evne til å utvikle, produsere og understøtte forsvarsmateriell, systemer og tjenester innenfor prioriterte teknologi- og kompetanseområder som er viktige for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og Forsvarets behov».

• Les også: USA dominerer våpensalget i verden

Evalueringen av den nasjonale forsvarsindustrielle strategien har vært gjennomført av et eksternt konsulentselskap. I tillegg har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) analysert ulike utfordringer knyttet til utøvelsen av strategien, herunder ulike prinsipielle hovedretninger og veivalg som grunnlag for videreutvikling av strategien.